< Matteus 15 >

1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
Then some Pharisees and Teachers of the Law came to Jesus, and said:
2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
“How is it that your disciples break the traditions of our ancestors? For they do not wash their hands when they eat food.”
3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
His reply was: “How is it that you on your side break God’s commandments out of respect for your own traditions?
4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
For God said — ‘Honour thy father and mother,’ and ‘Let him who reviles his father or mother suffer death,’
5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
but you say ‘Whenever any one says to his father or mother “Whatever of mine might have been of service to you is ‘Given to God,’”
6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
he is in no way bound to honour his father.’ In this way you have nullified the words of God on account of your traditions.
7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
Hypocrites! It was well said by Isaiah when he prophesied about you —
8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
‘This is a people that honour me with their lips, While their hearts are far removed from me;
9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
but vainly do they worship me, For they teach but the precepts of men.’”
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
Then Jesus called the people to him, and said: “Listen, and mark my words.
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
It is not what enters a man’s mouth that ‘defiles’ him, but what comes out from his mouth — that does defile him!”
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
On this his disciples came up to him, and said: “Do you know that the Pharisees were shocked on hearing what you said?”
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
“Every plant,” Jesus replied, “that my heavenly Father has not planted will be rooted up.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
Let them be; they are but blind guides; and, if one blind man guides another, both of them will fall into a ditch.”
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
Upon this, Peter said to Jesus: “Explain this saying to us.”
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
“What, do even you understand nothing yet?” Jesus exclaimed.
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
“Do not you see that whatever goes into the mouth passes into the stomach, and is afterwards expelled?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
But the things that come out from the mouth proceed from the heart, and it is these that defile a man;
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
for out of the heart proceed evil thoughts — murder, adultery, unchastity, theft, perjury, slander.
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
These are the things that defile a man; but eating with unwashed hands does not defile a man.”
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
On going away from that place, Jesus retired to the country round Tyre and Sidon.
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
There, a Canaanite woman of that district came out and began calling to Jesus: “Take pity on me, Master, Son of David; my daughter is grievously possessed by a demon.”
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
But Jesus did not answer her a word; and his disciples came up and begged him to send her away. “She keeps calling out after us,” they said.
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
“I was not sent,” replied Jesus, “to any one except the lost sheep of Israel.”
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
But the woman came, and, bowing to the ground before him, said: “Master, help me.”
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
“It is not fair,” replied Jesus, “to take the children’s food and throw it to dogs.”
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
“Yes, Master,” she said, “for even dogs do feed on the scraps that fall from their owners’ table.”
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
“Your faith is great,” was his reply to the woman; “it shall be as you wish!” And her daughter was cured that very hour.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
On leaving that place, Jesus went to the shore of the Sea of Galilee; and then went up the hill, and sat down., you will do what not only what has been done to the fig tree, but, even if you should say to this hill ‘Be lifted up and hurled into the sea!’ it would be done.
30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
Great crowds of people came to him, bringing with them those who were lame, crippled, blind, or dumb, and many others. They put them down at his feet, and he cured them;
31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
and the crowds were astonished, when they saw the dumb talking, the cripples made sound, the lame walking about, and the blind with their sight restored; and they praised the God of Israel.
32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
Afterwards Jesus called his disciples to him, and said: “My heart is moved at the sight of all these people, for they have already been with me three days and they have nothing to eat; and I am unwilling to send them away hungry, for fear that they should break down on the way.”
33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
“Where can we,” his disciples asked, “in a lonely place find enough bread for such a crowd as this?”
34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
“How many loaves have you?” said Jesus. “Seven,” they answered, “and a few small fish.”
35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,
Telling the crowd to sit down on the ground,
36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
Jesus took the seven loaves and the fish, and, after saying the thanksgiving, broke them, and gave them to the disciples; and the disciples gave them to the crowds.
37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
Every one had sufficient to eat, and they picked up seven baskets full of the broken pieces left.
38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
The men who ate were four thousand in number without counting women and children.
39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
Then, after dismissing the crowds, Jesus got into the boat, and went to the neighbourhood of Magadan.

< Matteus 15 >