Matteus 15
1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
Then came to Jesus Pharisees and Scribes that were from Jerusalem, and said:
2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
Why do thy disciples transgress the tradition of the elders, and wash not their hands when they eat bread?
3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
Jesus replied and said to them: Why do ye also transgress the commandment of God, on account of your tradition?
4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
For God hath said: Honor thy father, and thy mother; and he that revileth his father or his mother, shall be put to death.
5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
But ye say: Whosoever shall say to a father or to a mother, Be that my offering, by which ye get profit from me: then he must not honor his father or his mother.
6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
And thus ye make void the word of God, for the sake of your tradition.
7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
Ye hypocrites, well did the prophet Isaiah prophesy of you, and say:
8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
This people honoreth me with the lips, but their heart is far from me.
9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
And in vain they pay me homage, while they teach doctrines that are the precepts of men.
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
And he called the multitudes, and said to them, Hear and understand.
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
Not that which entereth the mouth, defileth a man; but that which proceedeth from the mouth, that defileth a man.
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
Then came his disciples, and said to him: Knowest thou, that the Pharisees were offended when they heard that speech?
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
And he replied, and said to them: Every plant, which my Father who is in heaven hath not planted, shall be eradicated.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
Let them alone: they are blind leaders of the blind. And if a blind man leadeth one blind, they will both fall into the ditch.
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
And Simon Cephas answered and said to him: My Lord, explain to us this similitude.
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
And he said to them: Are ye also, up to this time, without understanding?
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
Know ye not, that whatever entereth the mouth, passeth into the belly, and from there is ejected by purgation?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
But that which proceedeth from the mouth, cometh from the heart: and that is what defileth a man.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
For, from the heart proceed evil thoughts, adultery, murder, whoredom, theft, false testimony, reviling.
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
These are the things that defile a man. But if a man eat while his hands are unwashed, he is not defiled.
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
And Jesus departed from there, and went to the confines of Tyre and Sidon.
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
And lo, a woman, a Canaanitess from those confines, came forth, calling out and saying: Compassionate me, my Lord, thou son of David: my daughter is grievously distressed by a demon.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
But he answered her not a word. And his disciples came and requested of him, and said: Send her away, for she crieth after us.
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
But he answered and said to them: I am not sent, except to the sheep that have strayed from the house of Israel.
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
And she came, and worshipped him, and said: Help me, my Lord.
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
Jesus said to her: It is not proper, to take the bread of the children and throw it to the dogs.
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
And she said: Even so, my Lord; yet the dogs eat of the fragments that fall from the tables of their masters, and live.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
Then Jesus said to her: O woman, great is thy faith: be it to thee, as thou desirest. And her daughter was cured from that hour.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
And Jesus departed from there, and came to the side of the sea of Galilee: and he ascended a mountain, and sat there.
30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
And great multitudes came to him; and with them were the lame, and the blind, and the dumb, and the maimed, and many others: and they laid them at the feet of Jesus, and he healed them.
31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
So that the multitudes were amazed, when they saw the dumb speaking, and the maimed made whole, and the lame walking, and the blind seeing: and they praised the God of Israel.
32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
Then Jesus called his disciples, and said to them: I pity this multitude; for lo, these three days they have continued with me, and they have nothing to eat: and I am unwilling to send them away fasting, lest they faint by the way.
33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
His disciples say to him: Whence can we get bread in the wilderness, to satisfy all this multitude?
34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
Jesus said to them, How many loaves have ye? They said to him, Seven, and a few little fishes.
35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,
And he commanded the multitudes to recline on the ground.
36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
And he took the seven loaves and the fishes, and gave thanks, and brake, and gave to his disciples; and the disciples gave to the multitudes.
37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
And they all ate, and were satisfied. And they took up the remains of fragments, seven full baskets.
38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
And they that had eaten were four thousand men, besides women and children.
39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
And when he had sent away the multitudes, he took ship, and came to the coasts of Magdala.
