Matteus 15
1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
Then there come to Jesus from Jerusalem Pharisees and scribes, saying,
2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
Why do thy disciples transgress the tradition of the elders? for they wash not their hands when they eat bread.
3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
And he answered and said unto them, Why do ye also transgress the commandment of God because of your tradition?
4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
For God said, Honour thy father and thy mother: and, He that speaketh evil of father or mother, let him die the death.
5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
But ye say, Whosoever shall say to his father or his mother, That wherewith thou mightest have been profited by me is given [to God];
6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
he shall not honour his father. And ye have made void the word of God because of your tradition.
7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
Ye hypocrites, well did Isaiah prophesy of you, saying,
8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
This people honoureth me with their lips; But their heart is far from me.
9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
But in vain do they worship me, Teaching [as their] doctrines the precepts of men.
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
And he called to him the multitude, and said unto them, Hear, and understand:
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
Not that which entereth into the mouth defileth the man; but that which proceedeth out of the mouth, this defileth the man.
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
Then came the disciples, and said unto him, Knowest thou that the Pharisees were offended, when they heard this saying?
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
But he answered and said, Every plant which my heavenly Father planted not, shall be rooted up.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
Let them alone: they are blind guides. And if the blind guide the blind, both shall fall into a pit.
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
And Peter answered and said unto him, Declare unto us the parable.
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
And he said, Are ye also even yet without understanding?
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
Perceive ye not, that whatsoever goeth into the mouth passeth into the belly, and is cast out into the draught?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
But the things which proceed out of the mouth come forth out of the heart; and they defile the man.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
For out of the heart come forth evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witness, railings:
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
these are the things which defile the man: but to eat with unwashen hands defileth not the man.
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
And Jesus went out thence, and withdrew into the parts of Tyre and Sidon.
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
But he answered her not a word. And his disciples came and besought him, saying, Send her away; for she crieth after us.
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
But he answered and said, I was not sent but unto the lost sheep of the house of Israel.
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
But she came and worshipped him, saying, Lord, help me.
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
And he answered and said, It is not meet to take the children’s bread and cast it to the dogs.
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters’ table.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
Then Jesus answered and said unto her, O woman, great is thy faith: be it done unto thee even as thou wilt. And her daughter was healed from that hour.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
And Jesus departed thence, and came nigh unto the sea of Galilee; and he went up into the mountain, and sat there.
30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
And there came unto him great multitudes, having with them the lame, blind, dumb, maimed, and many others, and they cast them down at his feet; and he healed them:
31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
insomuch that the multitude wondered, when they saw the dumb speaking, the maimed whole, and the lame walking, and the blind seeing: and they glorified the God of Israel.
32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
And Jesus called unto him his disciples, and said, I have compassion on the multitude, because they continue with me now three days and have nothing to eat: and I would not send them away fasting, lest haply they faint in the way.
33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
And the disciples say unto him, Whence should we have so many loaves in a desert place, as to fill so great a multitude?
34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
And Jesus saith unto them, How many loaves have ye? And they said, Seven, and a few small fishes.
35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,
And he commanded the multitude to sit down on the ground;
36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
and he took the seven loaves and the fishes; and he gave thanks and brake, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.
37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
And they did all eat, and were filled: and they took up that which remained over of the broken pieces, seven baskets full.
38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
And they that did eat were four thousand men, beside women and children.
39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
And he sent away the multitudes, and entered into the boat, and came into the borders of Magadan.
