Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Mu thangu yina nyadi Elode, wuwa tsangu yi Yesu.
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Wukamba bisadi biandi: —Mutu wowo niandi Yowani Mbotiki, wufulukidi mu bafua, diawu kadidi lulendo lu vangila bikumu.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Bila Elode wukangisa Yowani ayi wunkangisa mu zisieni bosi wunkotisa mu nloko mu diambu di Elodiasi nketo wu khombꞌandi Filipi.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Bila Yowani wuba tubidilanga Elode ti: —Wisi ko minsua mu kunkuela.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Elode wuba tombanga kumvondisa, vayi nkangu wu batu kaba ntinanga bila batu baba monanga ti Yowani widi mbikudi.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Vayi mu lumbu ki nyengo wu mbutukulu wu Elode, muana wu nketo wu Elodiasi wukina va meso ma batu bobo batumusu ayi wumonisa Elode khini.
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
Diawu kamvanina tsila mu leva ndefi ti mankamvana kima kioso kioki kanlomba.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Mu diambu di zindongi zi ngudi andi, diawu kankambila: —Phani vava mu dilonga ntu wu Yowani Mbotiki.
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Ntinu wumona kiadi kiwombo. Vayi mu diambu di ndefi yi kaleva ayi mu diambu di batu bobo bavuanda yandi va meza, buna wuvana lutumu ti bamvana wawu.
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
Buna wutuma mutu ku nloko muingi kenda zengi ntu wu Yowani.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Banata ntu andi mu dilonga ayi bavana wawu kuidi muana ndumba. Niandi wuyenda kuwuvana kuidi ngudi andi.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Minlonguki mi Yowani miyiza bonga nituꞌandi ayi mizika yawu, bosi miyenda vumbudila Yesu kipholo.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Yesu bu kawa nsamu beni, wukatuka kuna mu nlungu ayi wuyenda niandi veka ku buangu kikondolo batu. Vayi thangu nkangu wu batu bu wuwa wawu; batotuka mu mavula mawu ayi banlandakana mu malu.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Yesu bu kakuluka mu nlungu, wumona nkangu wu batu bawombo. Wuba mona kiadi kiwombo ayi wubelusa bimbevo biawu.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Mu thangu masika, minlonguki miyiza va kaba ayi minkamba: —Va buangu kikambulu batu tuidi bosi buisi bueka yila, diawu vutula batu baba mu mala muingi benda sumbi bidia!
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Vayi Yesu wuba kamba: —Basi mfunu mu kuenda ko, luba vananu beno veka bidia!
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Buna bawu bamvutudila: —Tala, mapha matanu ayi zimbizi zizole zi nlangu kaka zidi yeto vava.
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Yesu wuba kamba: —Lundatina biawu vava.
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Bosi wutuma nkangu wu batu wuvuanda va biti, wubonga mapha matanu beni ayi zimbizi zizole, wuvumbula meso ku yilu ayi wuvutula matondo. Wubukuna mapha beni ayi wuvana mawu kuidi minlonguki ayi miawu mikabudila nkangu wu batu.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Bawu boso badia ayi bayukuta. Batota bitini bisiadidila ayi biwesa kumi bipani biodi.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Baboso badia baba nduka-nduka mili tanu yi babakala. Kadi tanga baketo ayi bana.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Ku nzimunina Yesu wutuma minlonguki miandi mu kuma mu nlungu ayi mintuaminina ku disimu dinkaka. Niandi wusiala mu sindika nkangu wu batu.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Thangu kamana sindika nkangu wu batu, wukuma ku mongo muingi kenda sambila va buangu ki niandi veka. Nate buisi buyila buna wukidi kuna niandi veka kaka.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Mu thangu yina nlungu wutula va khatitsika mbu, wunikunu kuidi mayo bila muphepi wudengana nlungu.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Mu thangu yi nya yi builu, Yesu wuyenda ku baba vayi wudiatila va mbata mbu.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Minlonguki bu mimmona wulembo diatila va mbata mbu, mimona boma ayi mituba: —Tala nkuyu e! Ayi mitona yamikina mu diambu di boma.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Bosi Yesu wuba kamba: —Bika lukinda, bila minu kuandi; bikanu mona boma.
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Buna Piela wunkamba: —A Pfumu e! Enati bukiedika ngeyo kuandi, buna wukhamba ndiza kuidi ngeyo va mbata nlangu.
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Yesu wunkamba: —Yiza! Piela wutotuka mu nlungu, ayi wutona diata va mbata nlangu muingi kenda kuidi Yesu.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Vayi bu kamona ti muphepi widi wu ngolo buna wumona boma. Bu katona diama, wuyamikina: —A! Pfumu! Wumvukisa e…!
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Bosi Yesu wunonuna koko, wunsimba ayi wunkamba: —Mutu wu minu kifioti, bila mbi memitini e?
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
Bakuma bawu buadi mu nlungu ayi vuka kimanisa.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Bobo baba mu nlungu bafukama va ntualꞌandi ayi batuba: —Bukiedika widi Muana Nzambi!
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Buna bamana sabuka mbu; batula mu tsi Ngenezaleti.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Batu ba tsi yina, batembikisa tsangu mu zunga kina. Bosi batu bannatina bambevo ziawu zioso.
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Banleba ti kabika basimba kaka tsongi yi yunga kiandi. Babo bobo bansimba babeluka.
