Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
In illo tempore audivit Herodes tetrarcha famam Iesu:
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
et ait pueris suis: Hic est Ioannes Baptista: ipse surrexit a mortuis, et ideo virtutes operantur in eo.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Herodes enim tenuit Ioannem, et alligavit eum: et posuit in carcerem propter Herodiadem uxorem fratris sui.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Dicebat enim illi Ioannes: Non licet tibi habere eam.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Et volens illum occidere, timuit populum: quia sicut prophetam eum habebant.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Die autem natalis Herodis saltavit filia Herodiadis in medio, et placuit Herodi.
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
Unde cum iuramento pollicitus est ei dare quodcumque postulasset ab eo.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
At illa praemonita a matre sua, Da mihi, inquit, hic in disco caput Ioannis Baptistae.
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Et contristatus est rex: propter iusiurandum autem, et eos, qui pariter recumbebant, iussit dari.
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
Misitque et decollavit Ioannem in carcere.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Et allatum est caput eius in disco, et datum est puellae, et attulit matri suae.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Et accedentes discipuli eius, tulerunt corpus eius, et sepelierunt illud: et venientes nunciaverunt Iesu.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Quod cum audisset Iesus, secessit inde in naviculam, in locum desertum seorsum: et cum audissent turbae, secutae sunt eum pedestres de civitatibus.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Et exiens vidit turbam multam, et misertus est eis, et curavit languidos eorum.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Vespere autem facto, accesserunt ad eum discipuli eius, dicentes: Desertus est locus, et hora iam praeteriit: dimitte turbas, ut euntes in castella, emant sibi escas.
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Iesus autem dixit eis: Non habent necesse ire: date illis vos manducare.
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Responderunt ei: Non habemus hic nisi quinque panes, et duos pisces.
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Qui ait eis: Afferte mihi illos huc.
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Et cum iussisset turbam discumbere super foenum, acceptis quinque panibus, et duobus piscibus, aspiciens in caelum benedixit, et fregit, et dedit discipulis panes, discipuli autem dederunt turbis.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Et manducaverunt omnes, et saturati sunt. Et tulerunt reliquias, duodecim cophinos fragmentorum plenos.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Manducantium autem fuit numerus, quinque millia virorum, exceptis mulieribus, et parvulis.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Et statim compulit Iesus discipulos ascendere in naviculam, et praecedere eum trans fretum, donec dimitteret turbas.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Et dimissa turba, ascendit in montem solus orare. Vespere autem facto solus erat ibi.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
navicula autem in medio mari iactabatur fluctibus: erat enim contrarius ventus.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Quarta enim vigilia noctis, venit ad eos ambulans supra mare.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Et videntes eum supra mare ambulantem, turbati sunt, dicentes: Quia phantasma est. Et prae timore clamaverunt.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Statimque Iesus locutus est eis, dicens: Habete fiduciam: ego sum, nolite timere.
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Respondens autem Petrus dixit: Domine, si tu es, iube me ad te venire super aquas.
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
At ipse ait: veni. Et descendens Petrus de navicula, ambulabat super aquam ut veniret ad Iesum.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Videns vero ventum validum, timuit: et cum coepisset mergi, clamavit dicens: Domine, salvum me fac.
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Et continuo Iesus extendens manum, apprehendit eum: et ait illi: Modicae fidei, quare dubitasti?
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
Et cum ascendisset in naviculam, cessavit ventus.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Qui autem in navicula erant, venerunt, et adoraverunt eum, dicentes: Vere filius Dei es.
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Et cum transfretassent, venerunt in terram Genesar.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Et cum cognovissent eum viri loci illius, miserunt in universam regionem illam, et obtulerunt ei omnes male habentes:
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
et rogabant eum ut vel fimbriam vestimenti eius tangerent. Et quicumque tetigerunt, salvi facti sunt.
