Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
He wode Galiila aysiya Heroodisi Yesuusabaa si7is.
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Ba aylletakko, “Hayssi Xammaqiya Yohaannisa; I hayqoppe denddis. Yaanida gisho ha ubbaa malaatata I oothees” yaagis.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
I hessa giday Heroodisi ba ishaa Filiphphoosa machche Heerodiyadi gaason Yohaannisa qasho keethi gelssida gishossa.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Yohaannisi Heroodisa, “Ne iyo ekkanaw woga gidenna” yaagis.
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Heroodisi Yohaannisa wodhanaw koyis, shin derey Yohaannisa nabe oothidi be7iya gisho yashettis.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Heroodisi ba yelettida gallasa bonchchiya wode, Herodiyadi na7iya asaa sinthan yethan durada iya ufayssasu.
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
Yaatin, I, “Iya koyaba ubbaa immana gidi” caaqqis.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Na7iya ba aaye zoriya si7ada Heerodisakko, “Xammaqiya Yohaannisa huu7iya keren wothada taw imma” yaagasu.
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Iya yaagin kawoy qiirottis, shin ba caaquwa gishonne baara de7iya imathata gisho gidi I oyshay polettana mela kiittis.
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
Kawoy ase kiittidi Yohaannisi qasho keethan de7ishin iya qoodhiya goyrisis.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Huu7iya keren wothi ehidi na7ees immidosona; na7iyakka ekkada ba aayes efasu.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Yohaannisa tamaareti yidi iya ahaa efidi moogidosona. Iyappe guye hanidabaa ubbaa bidi Yesuusas odidosona.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Yesuusi hanidabaa si7ida wode wogoluwan gelidi he bessaafe issi geemmiya soo barkka bis. Asay hessa si7idi katamatappe denddidi tohon iya kaallidosona.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Yesuusi wogoluwappe wodhdhidi daro asaa be7idi enttaw qadhettis. Entta giddon de7iya hargganchchota pathis.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Sa7ay omarssishe biya wode Yesuusa tamaareti iyaakko shiiqidi, “Ha bessay asi baynna bessi, sa7aykka qammis. Yaaniya gisho, heeran de7iya gutata bidi banttaw shammidi maana mela deriya yedda” yaagidosona.
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
Shin Yesuusi enttako, “Derey moonna baanaw koshshenna; entti maanabaa hintte immite” yaagis.
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Entti zaaridi, “Nuus hayssan ichchashu uythaafenne nam77u moloppe hari baawa” yaagidosona.
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Ikka, “Ane entta haa ehite” yaagis.
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Kaallidikka, derey maatan uttana mela odis. Ichchashu uythaanne nam77u molota ekkidi, salo xeellidi galati simmidi, uythaa menthidi ba tamaaretas immis; entti qassi deriyas immidosona.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Ubbay midi kallidosona. Yesuusa tamaareti mishin attidayssa tammanne nam77u gayta denthidosona.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Kathaa mida asay maccasaynne nayti attin ichchashu mukulu gidees.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Yesuusi ba tamaareti wogoluwan gelidi baappe sinthattidi abbaafe he finthi pinnana mela kiittidi baw deriya moyzanaw guye attis.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Deriya moyzi simmidi barkka woossanaw issi deriya bolla keyis. Sa7ay qamminkka I barkka yan gam77is.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
He wode wogoloy abbaa bolla bishin sintha baggara carkkoy denddin hobbey wogoluwa un77ethis.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Wonttimaatha bolla Yesuusi abbaa bolla hamuttishe ba tamaaretakko yis.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Iya tamaareti, I abbaa bolla hamuttishe banttako yeyssa be7idi yayyidosona. Enttika, “Hayssi moytille” gidi yayyidi waassidosona.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Shin Yesuusi ellessidi, “Aykkoy baawa! Yayyofite! Tanabay” yaagis.
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Phexiroosi iyaakko, “Godaw, nena gidikko, taani haatha bollara hamuttada neekko baana mela tana kiitta” yaagis.
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Yesuusi Phexiroosakko, “Haaya” yaagis. Phexiroosi wogoluwappe wodhdhidi haatha bollara hamuttishe Yesuusakko buussu oykkis.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Shin wolqqaama carkkuwa be7idi yayyis. Haathan mitetethi oykkida wode, “Godaw, tana ashsharkkii” yaagidi waassis.
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Yesuusi ellesidi ba kushiya yeddi iya oykkidi, “Neno, ammanoy paccidaysso ays sidhay” yaagis.
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
Yesuusaranne Phexiroosara wogoluwan gelida wode carkkoy si7i gis.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Wogoluwa giddon de7iya iya tamaareti, “Neeni tumakka Xoossaa Na7a” gidi goynnidosona.
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Entti abbaa pinnidi Gensareexe giya biittaa gakkidosona.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
He biittan de7iya asay Yesuusa erida wode bantta heeran de7iya guta ubbaa kiita yedidosona. Asay hargganchchota ubbaa iyaakko ehidosona.
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Hargganchchoti iya afila macaraa xalaala bochchana mela woossidosona. Bochchida ubbayka paxidosona.
