Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
E kindeno Ruoth Herode nowinjo humb Yesu,
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
mi nowachone joritne niya, “Ngʼatno nyaka bed Johana ja-Batiso. Nyaka bed ni osechier oa kuom joma otho! Mano emomiyo teko mar timo honni tiyo kuome.”
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Noyudo Herode osemako Johana mi otweye nikech wach Herodia ma chi owadgi ma nyinge Filipo,
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
nimar Johana nosebedo ka kwere kawachone niya, “Chik ok oyieni mondo ibed kode.”
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Herode ne dwaro nego Johana, to noluoro oganda nikech ne gikawe kaka janabi.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
To chiengʼ nyasi mar nywol Herode, nyar Herodia nomielnegi maber, kendo miendeno nomoro Herode ahinya,
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
mi nosingorene, e yor kwongʼruok ni obiro miye gimoro amora mokwaye.
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
To en, kane min osejiwe motelo, nowacho niya, “Miya wi Johana ja-Batiso e san-ni.”
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Ruoth ne chunye ochandore ka nowinjo kwayono, to nikech noyudo osesingore e yor kwongʼruok, kendo nikech wende mane ni e nyasineno, nogolo chik mondo dwach nyakono otim,
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
mi nongʼad wi Johana ka en e od twech.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Bangʼe nokelo wiye koketo e san kendo nomi nyakono, mane otingʼe otere ne min mare.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Jopuonjre Johana nobiro mokawo ringre kendo ne giike. Eka negidhi ginyiso Yesu.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Ka Yesu nowinjo gima nosetimore, nowuok kanyo gi yie, ka en kende, modhi kama opondo ka gin kendgi giwegi. To kane oganda owinjo wachno, negia e mier machiegni mi giluwe ka giwuotho.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Kane Yesu ogowo loka, noneno oganda maduongʼ, nokechogi kendo nochango jogo duto mane tuo.
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Ka piny ne chiegni imore, jopuonjrene nobiro ire mowachone niya, “Ka en thim, kendo sa koro olewo. We ogandani owuogi mondo gidhi e mier kendo gingʼiew chiemo ne gin giwegi.”
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
To Yesu nodwokogi niya, “Onge tiende mondo gia. Migiuru gimoro gicham un uwegi.”
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
To negidwoke niya, “Wan gima wan-go ka en mana makati abich gi rech ariyo kende.”
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Nowacho niya, “Kelnagiuru ane ka.”
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Eka nogolo chik mondo ji obed piny e lum. Bangʼe nokawo makati abichgo gi rech ariyogo, nongʼiyo polo malo, kogoyo erokamano. Nongʼingo makatigo mi nomiyo jopuonjre kendo jopuonjre nomiyogi ji.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Giduto negichiemo mi giyiengʼ chuth, kendo bangʼ chiemo jopuonjre nochoko ngʼinjo mag chiemo mane ji ochamo oweyo okepe apar gariyo mopongʼ.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
Kar romb joma nochiemo duto ne gin chwo alufu abich, ka ok okwan mon gi nyithindo.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
Gisano Yesu nochiko jopuonjrene mondo odonji e yie kendo gitel nyime gingʼad gidhi loka nam komachielo, ka en to ne pod odongʼ chien kogonyo oganda.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Kane osegologi, noidho modhi e bath got malo, mobet kar kende mondo olem. Kane piny chiegni imore, ne en kanyo kende,
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
to yie to koro nosechopo kama ochwalore koa e dho nam, kendo apaka ne tage koni gi koni, nikech yamo ne kedo kodgi.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
To kar sa apar kogwen, Yesu nobiro irgi, kowuotho ewi pi.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Kane jopuonjre onene kowuotho ewi pi, ne gibuok ahinya. Luoro nomakogi matek, kendo ne gibuok kagiwacho niya, “En jachien!”
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
To Yesu nowachonegi gisano niya, “Beduru gi chir! En mana An. Kik uluor.”
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Petro nodwoke mowacho niya, “Ruoth, ka en in adier to nyisa mondo abi iri ka awuotho ewi pi.”
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Nowachone niya, “Bi.” Eka Petro nowuok e yie kendo nochako wuotho ewi pi kochomo ir Yesu.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
To ka noneno yamo to luoro nomake, kendo kane koro ochako nimo, noywak matek niya, “Ruoth, resa!”
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Yesu norieyo bade mana gisano momake. Nowachone niya, “Ne iriwo gi kiawa nangʼo, yaye ngʼama nigi yie matin-ni?”
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
To kane giseidho yie, yamo nokwe mos.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Omiyo joma ne ni ei yie nolame, kagiwacho niya, “In Wuod Nyasaye adier.”
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Kane gisengʼado loka komachielo, negichopo Genesaret.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
To ka jogwengʼno nofwenyo ni Yesu obiro, negioro wach e gwenge molworo kanyo duto. Ji nokelone joma ne tuo duto
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
kendo negisaye mondo oyie joma ne tuogo omulie kata mana riak lawe kende, kendo ji duto mane omule nochango.
