Matteus 14
1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
Ni nton Kimayi Hiridus ana chu nda wo ikpye wa ba'tre ni tu Yesu a.
2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Ahla ni ba gran ma “Iwayi ahi Yohana u tie batisma; a tashme. A to kima mba wa he ni ngbengblen u tie bi ndu bayi.
3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
Ana Hiridus yi vu Yohana tro ni tu Hirudiya iwa vayi ma Filibo.
4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
Niwa ahla niwu “Anabi ndu ban wa tie wame na”
5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
Hiridus ana wuu wa a klu sisri ndi wa mba kpawu nyme ndahi anebi.
6 Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
Niwa ivi wa ba ngrji Hiridus a tie a, ivrenwa Hiruduja a to nglu nzan wa abi kpukpome ni Hiridus.
7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
A hla niwu nda shirji nha tia ndi ani mye wu ko ngyeri, ani nnowu
8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
Wa awo ni yima ikpye wa ani myea a tre, “Ne niwa itu Yohana u tie batisma nimi tere”
9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
Ichu a tie nfu ni mye maa, uni tu wa ana shirji niwu ye nha bi ni indi wa baye rli niwu'a a yo ba ndu ba tie tokima.
10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
A ton mba ka cu toh Yohana ni mi koh u troa.
11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
Nikiyi, ba nji tohma ye nno vrenwa ni mi tere a wa a kpa nji hi ka nno yima.
12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
Nikiyi mrli koma baka ye ban ikmo karju bahi ka hla Yesu.
13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
Wa Yesu awo towa a wlu niki ndra (tuka) ni ghwu hi wrji ri ni kankle ma. Wa jbu ndi ba ba wo towa baka zren rji ni mi gbu ba ni za huhi.
14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
Nikiyi Yesu aye ni shishi mba nda to jbu ndi mba. Isronma ka tie wie ni ba nda den indi mba bi lilo
15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
Wa yalu ye tie a mrli koh ma baye niwu nda tre “Bubuyi ahi miji u iton a gbronhiye. Cu ndi mba cuwo ndu bahi ni mrli gbu nda le birli rli”
16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
U Yesu hla bawu, “Ihi mba megyen na bi na nno ba ikpye wa ba rlia”
17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
Ba hla niwu,”kie he ni gble bredi ton u lambe harli”
18 Men han sa: Hent dem hit til mig!
Yesu ka tre, “Nji ba yene”
19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
Nikiyi Yesu a hla ni j'bu ndi ba ndu ba kuson ni tu giga. A vu ngble bredi ton ba u lambe harli ba nji. A nzu ya shulu, nda tie lulu bawu nda nfu bredi ka nno mrli koh ma u ba kpa nno j'bu ndi ba.
20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
Ba ton nda hwrji. U kpunkpu bredi mba lambe wa a don a bavu shu nimi sisen tso.
21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
U biwa ba tan-a, lilon dubu ton mu, imba na mrli bana blayona.
22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
A tiegbla ndu mrli koh ma rini mi ghwu nda dran ru' hi gran rima guciwu, wawu a krli gbyen j'bu ndi ba nda kaye cu ba cuwo.
23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
Niwa a ndu j'bu ndi ba hia, a hon hi ngblu nda ka tie a duwa. Yalu yetie wa ahe ni nklen ma.
24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
Ni ntonyi ighu'a he ni mi tsutsu maa u dakpyren maa u kiekle nghu nghu ba wru ka'da tie dii u dran wu.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
Ni bwuh mble (krifi tra u mble), Yesu ka zren ni tu maa siye ni ba.
26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
Wa mrli ko ma to si zren ni tu maa, ba ka tie sisri nda tre “Iwayi hi brji”, nda yragro ni sisri.
27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Yesu ka gble tre ni ba nda hla, “Vu sron! ahi me! Na klu sisri na”.
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
Bitru a saa niwu nda tre, “Baci ani ta hiwu, yome ndu me ye niwu”
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
Yesu a tre, “Ye” u Bitru ka rju ni ghua nda zren ni tuma sihi ni Yesu.
30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
Ni' wa Bitru to sen nghunghua, a tie sisri. Wa a gle sihi ni mi maa, a kpagro nda tre, “Baci kpame cuwo!”
31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
Yesu katie gbla rima wo ma vu Bitru nda hla ni wu, “Iwu u tsitsa suron, ahi ngye yo ni kay'me?”
32 Og da de steg i båten, la vinden sig.
Niwa Yesu mba Bitru ba ri ni mi ghu'a nghunghua kukli nda na la fu na.
33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
Nikiyi mrli koh ma ni mi ghua baka ku khu niwu nda tre, “Njanjimu u vren Rji”.
34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
Wa ba rugran, bahi ni gbu Janisarata.
35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
Wa indi bi wrji kima bato Yesu, ba tru cu ma hi ni ba nklan bi bubu ki, nda nji bi lilo bla san ye niwu.
36 og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.
Ba breu ndi ndu ba' kpre nyu nklon ma, u biwa ba kpreu a ba fe den.
