< Matteus 13 >
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
その日イエスは家を出でて、海邊に坐したまふ。
2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
大なる群衆みもとに集りたれば、イエスは舟に乘りて坐したまひ、群衆はみな岸に立てり。
3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
譬にて數多のことを語りて言ひたまふ、『視よ、種 播く者まかんとて出づ。
4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
播くとき路の傍らに落ちし種あり、鳥きたりて啄む。
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
土うすき磽地に落ちし種あり、土 深からぬによりて速かに萠え出でたれど、
6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
日の昇りし時やけて根なき故に枯る。
7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
茨の地に落ちし種あり、茨そだちて之を塞ぐ。
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
良き地に落ちし種あり、あるひは百 倍、あるひは六十 倍、あるひは三十 倍の實を結べり。
9 Den som har ører, han høre!
耳ある者は聽くべし』
10 Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
弟子たち御許に來りて言ふ『なにゆゑ譬にて彼らに語り給ふか』
11 Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
答へて言ひ給ふ『なんぢらは天國の奧義を知ることを許されたれど、彼らは許されず。
12 For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
それ誰にても、有てる人は與へられて愈々 豐ならん。されど有たぬ人は、その有てる物をも取らるべし。
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
この故に彼らには譬にて語る、これ彼らは見ゆれども見ず、聞ゆれども聽かず、また悟らぬ故なり、
14 Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
かくてイザヤの預言は、彼らの上に成就す。曰く、「なんぢら聞きて聞けども悟らず、見て見れども認めず。
15 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
この民の心は鈍く、耳は聞くに懶く、目は閉ぢたればなり。これ目にて見、耳にて聽き、心にて悟り、飜へりて、我に醫さるる事なからん爲なり」
16 Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
されど汝らの目なんぢらの耳は、見るゆゑに聞くゆゑに、幸福なり。
17 For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
まことに汝らに告ぐ、多くの預言者・義人は、汝らが見る所を見んとせしが見ず、なんぢらが聞く所を聞かんとせしが聞かざりしなり。
18 Så hør da I lignelsen om såmannen:
されば汝ら種 播く者の譬を聽け。
19 Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
誰にても天國の言をききて悟らぬときは、惡しき者きたりて、其の心に播かれたるものを奪ふ。路の傍らに播かれしとは斯かる人なり。
20 Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
磽地に播かれしとは、御言をききて、直ちに喜び受くれども、
21 men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
己に根なければ暫し耐ふるのみにて、御言のために艱難あるひは迫害の起るときは、直ちに躓くものなり。
22 Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn )
茨の中に播かれしとは、御言をきけども、世の心勞と財貨の惑とに、御言を塞がれて實らぬものなり。 (aiōn )
23 Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
良き地に播かれしとは、御言をききて悟り、實を結びて、あるひは百 倍、あるひは六十 倍、あるひは三十 倍に至るものなり』
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
また他の譬を示して言ひたまふ『天國は良き種を畑にまく人のごとし。
25 men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
人々の眠れる間に、仇きたりて麥のなかに毒 麥を播きて去りぬ。
26 Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
苗はえ出でて實りたるとき、毒 麥もあらはる。
27 Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
僕ども來りて家主にいふ「主よ、畑に播きしは良き種ならずや、然るに如何にして毒 麥あるか」
28 Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
主人いふ「仇のなしたるなり」僕ども言ふ「さらば我らが往きて之を拔き集むるを欲するか」
29 Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
主人いふ「いな、恐らくは毒 麥を拔き集めんとて、麥をも共に拔かん。
30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
兩ながら收穫まで育つに任せよ。收穫のとき我かる者に「まづ毒 麥を拔きあつめて、焚くために之を束ね、麥はあつめて我が倉に納れよ」と言はん」』
31 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
また他の譬を示して言ひたまふ『天國は一粒の芥種のごとし、人これを取りてその畑に播くときは、
32 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
萬の種よりも小けれど、育ちては他の野菜よりも大く、樹となりて、空の鳥きたり其の枝に宿るほどなり』
33 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
また他の譬を語りたまふ『天國はパンだねのごとし、女これを取りて、三 斗の粉の中に入るれば、ことごとく脹れいだすなり』
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
イエスすべて此 等のことを、譬にて群衆に語りたまふ、譬ならでは何事も語り給はず。
35 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
これ預言者によりて云はれたる言の成就せん爲なり。曰く、『われ譬を設けて口を開き、世の創より隱れたる事を言ひ出さん』
36 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
ここに群衆を去らしめて、家に入りたまふ。弟子たち御許に來りて言ふ『畑の毒 麥の譬を我らに解きたまへ』
37 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
答へて言ひ給ふ『良き種を播く者は人の子なり、
38 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
畑は世界なり、良き種は天國の子どもなり、毒 麥は惡しき者の子どもなり、
39 fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. (aiōn )
之を播きし仇は惡魔なり、收穫は世の終なり、刈る者は御使たちなり。 (aiōn )
40 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: (aiōn )
されば毒 麥の集められて火に焚かるる如く、世の終にも斯くあるべし。 (aiōn )
41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
人の子その使たちを遣さん。彼ら御國の中より凡ての顛躓となる物と不法をなす者とを集めて、
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
火の爐に投げ入るべし、其處にて哀哭・切齒することあらん。
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
其のとき義人は父の御國にて日のごとく輝かん。耳ある者は聽くべし。
44 Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
天國は畑に隱れたる寶のごとし。人 見出さば、之を隱しおきて、喜びゆき、有てる物をことごとく賣りて其の畑を買ふなり。
45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
また天國は良き眞珠を求むる商人のごとし。
46 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
價たかき眞珠 一つを見出さば、往きて有てる物をことごとく賣りて、之を買ふなり。
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
また天國は、海におろして各樣のものを集むる網のごとし。
48 når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
充つれば岸にひきあげ、坐して良きものを器に入れ、惡しきものを棄つるなり。
49 Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige (aiōn )
世の終にも斯くあるべし。御使たち出でて、義人の中より惡人を分ちて、 (aiōn )
50 og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
之を火の爐に投げ入るべし。其處にて哀哭・切齒することあらん。
51 Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
汝 等これらの事をみな悟りしか』彼 等いふ『然り』
52 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
また言ひ給ふ『この故に、天國のことを教へられたる凡ての學者は、新しき物と舊き物とをその倉より出す家主のごとし』
53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
イエスこれらの譬を終へて此處を去りたまふ。
54 Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
己が郷にいたり、會堂にて教へ給へば、人々おどろきて言ふ『この人はこの智慧と此 等の能力とを何處より得しぞ。
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
これ木匠の子にあらずや、其の母はマリヤ、其の兄弟はヤコブ、ヨセフ、シモン、ユダにあらずや。
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
又その姉妹も皆われらと共にをるに非ずや。然るに此 等のすべての事は何處より得しぞ』
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
遂に人々かれに躓けり。イエス彼らに言ひたまふ『預言者は、おのが郷おのが家の外にて尊ばれざる事なし』
58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.
彼らの不 信仰によりて其處にては多くの能力ある業を爲し給はざりき。