Matteus 13
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,
Chujouvin hiche ni chun Yeshuan in chu adalhan chule dillen pama chun atouvin ahi.
2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.
Mihonpi akimvela aki khom un, hiti chun ama kong khat a alut e. Chuche muna chun atouvin chule mihonpi vapama umho chu thu ahil tai.
3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,
Aman thulem tampi mangchan amaho chu thusim tampi ahil in, hiche thusim hi aseiye: “Ngaiyun! Loubol mi khat muchi the ding in aga potdoh e.
4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
Chule aman muchi chu loulaiya athea ahileh, muchi phabep chu lampia a-chu in ahileh vacha ho ahung un anejou tauve.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;
Muchi dang phabep chu songlheu chung lei patna a achutai. Lei apat jeh chun muchi chu ahung kehdoh loichel in ahi.
6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
Hinlah nisa ahung satan ahileh, leiset achu ajung alut thuh lou jeh in asang gop pai jeng in ahi.
7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.
Muchi dang phabep ma chu ling lah a a-chu in ling chu akhang in chule chang phung dong nalai chu adep lihtai.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.
Hinlah muchi adang chengse vang leiphatna a a-chu in chule hiche ho chu ajat som thum, ajat somgup chule ajat jakhat chan geiyin apung uvin ahi.
9 Den som har ører, han høre!
Khojahna ding nakol nei ami chang cheh in angaiya chule ahetkhen angaiye,” ati.
10 Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?
Aseijuite ahung un chule adong uvin, “Iti dana nangman miho thu nahil tengleh thulem naseiji ham?” atiuve.
11 Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.
Aman adonbut in, “Nangho hi van Lenggam thuguh hettheina kipea nahi tauve, hinlah amaho kipe lou ahiuve.
12 For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Ka thuhil ngai ho chu hetkhen na kipeh be ding chule amahon hetna bulhingset anei diu ahi. Hinlah ka thuhil ngaisah lou ho chu hetna phabep aneiyu jong chu kilah mangpeh nalai diu ahi.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.
Hijeh chun hiche thulem ho hi Kaman chah ahi. Ajeh chu amahon avet vang uva amu tahbeh lou ding u, ajah uva ahivanga angaiyu chu hetdohna tahbeh neilou ding ahiuve.”
14 Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
Hiche hi Isaiah themgao thusei, “Ipi kasei najah tenguleh hetkhenna nanei thei lou diu ahi. Ka thilbol namu tenguleh, geldohna nanei thei lou dingu ahi.
15 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
Ajeh chu hiche mite hi alung gelu atah cheh in, chule akol'uva khojahna aumpoi chule amahon amit asing uvin, amit un kho amu tapon, chule ana koluvin kho ajapon, chule alung un hetkhenna aneipon, chule keiman kasuhdam theina ding in ka heng lama ahung kihei pouve.”
16 Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.
“Hinlah namit teni uvin amu jeh un, namit-u mitvang pha ahi chule nana kolte niuvin ajah jeh un, nakol vangpha ahi.
17 For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.
Thu tahbeh ka seipeh nahiuve, themgao tamtah le mi chonpha tamtah'in namu uhi amu nomun, hinlah amu pouve. Chule thu najah chengseu hi ajah nomun, hinlah ajah lou-u ahitai.”
18 Så hør da I lignelsen om såmannen:
“Tuhin lou bolpa chun amuchi the ahil chetna ngaiyuvin.
19 Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.
Lampia chu-ah muchin avetsah chu Lenggam thu kihil ja'a, ahivanga hechen lou ho ahiuve. Chujouvin agi loupa chu ahung in chule alung sung uva kitulut muchi chu ahung lamang jitai.
20 Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
Songlheu chunga chua muchi hin thu kisei chu ngaiya chule apet petna kipah tah a sanga mitoh tekah thei ahi.
21 men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.
Hinlah ajung athuh loujeh in ahingsot tapoi. Amaho chun hahsatna ato tenguleh ahilouleh Pathen Thu jeh a gim bolna ato tenguleh alhamang ji tauve.
22 Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
Muchi ling lah a chu ho chu Pathen Thu ja a ahia tu hinlai vannoi lung gimna ho leh, haona ngaichatna ho jeh in gaso louvin aum jitai. (aiōn g165)
23 Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.
Muchi lei phatna a chuho vang thu chu atahbeh a ja a chule hetchetna nei ahiuvin, chule amaho chun ajat som thum, ajat som gup chule ajat jakhat ahin sodoh e!” ati.
24 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;
Yeshuan thusim jatchom khat hichea hin aseiye: “Van gam chu loubol mi khat in alouva muchi pha athea toh tekah thei ahi.
25 men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.
Hinlah chuche jan chun natong ho aihmut pat un, melmapa chu ahung in chuin changtah lah a chun changlhem ahung then, ache mangtai.
26 Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.
Changphung ahung khanlhit phat in, aga jong ahung um'in chule changlhem jong chu ahung khang len in ahi.
27 Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?
Loubolpa natong ho akoma agache uvin, chuin ajah a, ‘Hepu louva muchipha nathe na'a khun changlhem akeh dimset in, hoiya kon iti hung um hintem?’ atiuve.
28 Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?
‘Melma khat'in abol hichu’ tin loubolpa chun ahin phongdoh tai. ‘Changlhem ho kaga bodoh dingu ham?’ tin adong uve.
29 Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.
“Ahipoi, chutia nabol uleh changtah bodoh tha get nuvin nate.
30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
A at phat lhin kah in khantha jengu hen. Chuteng keiman chang at ho jah'a changlhem chu lhengdoh unlang, kan khomun chule meiya halvam un, chule changtah chu changkul'a khum uvin tina nge” ati.
31 En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;
Hichea hin vetsahna chomkhat Yeshuan amange: “Van Lenggam chu ankam mu louva kithe tobang ahi.
32 det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.
Muchi jouse lah a aneopen ahi, hinlah hon a kitu lah a aphung lenpen ahung hitan, ahungkhang len in, thingphung ahung kisoh in, chule vacha ho ahungun chuin abah hoa abu akiset uvin ahi,” ati.
33 En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
Yeshuan hiche thulem jong hi aseiyin: “Van gam hi numei khat'in changlhah semna dinga chol aman tobang ahi. Ama hin chol neocha chu chang bong tetohna thum'a akoi jeng vang'in, changbong chu apumpin apomsah soh hel in ahi.” ati.
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,
Yeshuan mihonpi lah a thu aseina'a thusimle thulem hitobang ho hi amangcha jing in ahi. Ahimong in hitobang thulem mang cha louvin amaho koma thu asei jipoi.
35 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.
Hiche hi Pathen in Themgao kam'a anaseisa: “Keiman nakom uva thulema kaseiding, Keiman vannoi kisem kipat apat thuguh kisel kahilchet peh ding ahi,” ti aguilhunna ahi.
36 Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!
Chuin mihonpi chu polama adalhan, Yeshua chu insung agalut in ahileh aseijuiten, “Changlhem loulaiya um thulem chu nei hilchet peh un,” atiuve.
37 Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.
Yeshuan adonbut in, “Loubolpa, muchipha the a-chu Mihem Chapa ahi.
38 Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;
Lou chu vannoi leiset ahi, chule muchipha chu Lenggam mite ahiuve. Changlhem chu agiloupa mite ho ahiuve.
Melma changlhem changtah lah a thepa chu Diabol ahi. Chang at phat chu vannoi kichaina phat ahi, chule chang at ho chu Vantilte ho ahiuve.” (aiōn g165)
40 Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: (aiōn g165)
“Changlhem ho lhendoh a aum'uva chule meiya akigo banga chu, vannoi kichaini jongleh chuti ding ahi. (aiōn g165)
41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
Mihem Chapa chun a-Vantilte ahinsol ding, chule amaho chun Lenggama kon chonset hin umdohsah ho le thilse bol jouse asuhmang dingu ahi.
42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
Chule Vantil ho chun amaho chu meikou jejua chu alelut dingu, hichea chu kana chule hagelna umding ahi.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!
Chuteng michonpha ho chengse a Pau Lenggam sunga nisa tobanga vahding ahiuve. Thungaina ding nakol neiya chun ngaiyu hen chule heuhen!”
44 Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.
“Van'a Lenggam chu mi khat in loulaiya gou kiselguh amudoh tobang ahi. Kipah thanom pum'in aselkit'in chule anei jouse chu ajoh doh in asumnei sun chun lou chu achotai.”
45 Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,
“Chujongleh Van'a Lenggam chu kivei mi khat in twikoh chang manlutah ahol tobang ahi.
46 og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.
Aman twikoh chang man lutah chu amudoh phat in anei jouse ajoh doh in, chule lou chu achotai.”
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;
“Chule Van'a Lenggam chu nga matna len twi lah'a kiseplha a chule nga jouse man tobang ahi.
48 når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.
Len chu adimset phat in, hichu vapama aloidoh uvin, atou khomun chule nga aphaho chu aboma akoiyun, hinlah aphalou ho chu apai mang tauve.
49 Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige (aiōn g165)
Vannoi kichaini jongleh chuti ding ahi. Vantil ho hunguvin tin michonpha hoa konna mi gilou ho ahin chom khendoh dingu ahi. (aiōn g165)
50 og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
Miphalou ho chu mei deujeju sunga chun lehlut uvintin, hichea chu kana le hagelna umding ahi.”
51 Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.
Hiche hohi aboncha nahet nah uvem? atileh amahon “Henge,” atiuve.
52 Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.
Chujouvin aman aseiben, “Van'a Lenggama Hou thuhila pang seijui hung hi ho hi, in neipan aneikholna muna kona Thutah gou alui le athah ahin pohdoh tobang ahi,” ati.
53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.
Hiche thusimho le vetsahna ho ahil jouvin, aman chuche gam chu adalhan,
54 Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?
Achenna khopi Nazareth lama ahung kiletai. Aman amaho hou kikhopna in'a thu ahil pet'in amitakip in adatmo uvin chule aseiyun, “Hoiya kona hiche chihna le thil kidang boltheina hoiya thaneina akilah ahidem?” tin asei-uve.
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
Amahon anoisebol uvin, “Ama thing thembol chapa ahi, anu Mary le asopi pasal ho—James, Joseph, Simon le Judah abonun ihecheh uve.
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?
Asopi numeiho jouse jong ilah uva aumcheh uvin. Hiche ho jouse hi hoiya kona akihetdoh hintem?” atiuvin ahi.
57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.
Chuin amaho chu hatah in alung-lhalheh uvin, chule Ama atahsan nomta pouve. Chuphat in Yeshuan amaho aseipeh in, “Themgao chu ama insung le akhopia mite lah tilouvin mun jousea jabolna achange,” ati.
58 Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.
Chuin amahon atahsan lou jeh uvin thil kidang themkhat bou aboltai.
