Matteus 12
1 På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.
Mu bilumbu bina, Yesu wuviokila mu tsola ble mu lumbu ki saba. Minlonguki miandi nzala miba mona diawu mikodila ble muingi midia.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
Thangu Bafalisi bamona bobo, buna bakamba Yesu: —Tala minlonguki miaku milembo vangi mambu makandama mu lumbu ki saba!
3 Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
Vayi Yesu wuba vutudila: —Lutengi ko mambu Davidi kavanga mu thangu niandi ayi bakundi bandi baba nzala?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?
Wukota mu Nzo Nzambi; niandi ayi bakundi bandi badia mapha momo matambuku kuidi Nzambi, ka diambu ko niandi ayi bakundi bandi basia ba ko minsua mu dia mapha beni vayi botula kaka banganga Nzambi.
5 Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?
Voti lutengi ko mu Mina ti mu lumbu ki saba zinganga Nzambi zieti sumuna lumbu ki saba bu zieti sala mu nzo Nzambi. Buna basi vanga nzimbala ko e?
6 Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.
Muaki bukiedika ndikulukamba mutu wumosi widi vava viokidi Nzo Nzambi.
7 Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.
Vayi enati luzebi tsundu yi mambu mama: thidi luba batu badi mintima mi kiadi vayi mbengi luthambikanga kaka makaba. Nganu lusia bedisa ko batu bobo basia vanga bila ko.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Bila Muana Mutu, niandi pfumu yi lumbu ki saba.
9 Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.
Bu kabotuka kuna, wuyenda ku nzo awu yi lukutukunu.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.
Kuna kuba mutu wumosi wuba koko kusioka. Buna banyuvula: —Minsua midi mu belusa mutu mu lumbu ki saba e? Banyuvula bobo mu diambu babaka diluaku di kumfundila.
11 Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?
Yesu wuba vutudila: —Zimbukila mutu wumosi mu beno widi dimemi dimosi kaka vayi ditibukidi mu dibulu dinda mu lumbu ki saba. Buna kalendi tibuka ko ayi ku ditotula ko e?
12 Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
Keti mutu lutidi dimemi mu mfunu! Bukiedika ndikulu kamba minsua midi mu vanga mamboti mu lumbu ki saba.
13 Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.
Bosi wukamba kuidi mutu beni: —Nonuna koko kuaku! Mutu beni wunonuna kuawu, ayi, koko kuandi kuba kusioka kufuana banga koko kunkaka.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
Ku nzimunina Bafalisi batotuka, bakutakana muingi batomba diluaku di balenda vondisila Yesu.
15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Vayi Yesu bu kazaba diawu buna wukatuka vana. Nkangu wunneni wunlandakana ayi, wubelusa batu boso.
16 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,
Vayi wuba kandika babika tuba ti niandi nani.
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
Buawu bobo budedikinina mambu mama ma mbikudi Ezayi:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
Nzambi wutuba ti tala kisadi kiama kioki ndisobula ndikunzolanga buwombo, niandi wukumbonisanga khini. Ndiela tula pheve ama va niandi ayi wela yamikisa busonga kuidi makanda moso.
19 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;
Kalendi zonza ko ayi kalendi yamikina ko. Mbembo andi yilendi wakakana ko mu zinzila
20 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.
Kalendi kelula ko nti wu fioti wutufuka ayi kalendi zima ko nsifu wu muinda wukidi totula muisi nate kela nungisa busonga
21 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
Makanda moso mela tula diana diawu mu dizina niandi.
22 Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.
Bannatina mutu wumosi wuba ziphevi zimbimbi, wuba phofo ayi kaba yolukanga ko. Yesu wumbelusa. Buna mutu beni wutona yoluka ayi mona.
23 Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?
Nkangu woso wusimina ayi wutuba: —Niandi ko Muana Davidi e?
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Vayi Bafalisi bu bawa bobo, bakamba: —A Keti mu lulendo lu Belezebuli, pfumu yi ziphevi zimbimbi kalembo totudila ziphevi zimbimbi.
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.
Yesu wuzaba mayindu mawu, wuba kamba: —Kipfumu kioso kivasukidi kiawu veka kifueti muangana ayi dioso divula voti yoso nzo yidi yikabana mu yawu veka yilendi zingila ko.
26 Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?
Enati satana kukidi satana, keti buna weka wuvasuka mu niandi veka. Buna buevi kipfumu kiandi kilenda zingila e?
27 Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Enati ndilembo kukila ziphevi zimbimbi mu lulendo lu Belezebuli buna mu lulendo lu nani batu beno bansadilanga mu kuzi kuka e? Diawu, bawu veka bela ba mazuzi meno.
28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Vayi enati mu lulendo lu Pheve yi Nzambi ndilembo kukilanga ziphevi zimbimbi, buna Kipfumu ki Nzambi kitudidi nate kuidi beno.
29 Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
Voti buevi mutu kalenda kotila mu nzo yi mutu widi ngolo muingi kayiba bima biandi enati kasi tuama kanga ko mutu beni widi ngolo e? Buna bosi kalenda baka buyibila mu nzo andi.
30 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
Woso mutu kambulu yama kithuadi buna mbeni ama. Woso mutu wunkambu kupika yama va kimosi buna niandi wulembo sasikisa.
31 Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.
Diawu ndikulukambila: masumu moso ayi mvuezolo woso wulenda lemvokolo vayi botula kaka mvuezolo yintambula Pheve Yinlongo.
32 Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Woso wela yoluka mambu mambimbi mu diambu di Muana Mutu wela lemvokolo, vayi woso wela yoluka mambu mambimbi mu diambu di Pheve Yinlongo kalendi lemvokolo ko mu thangu yayi voti mu thangu yinkuiza. (aiōn g165)
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
Tala enati nti widi wumboti buna wela buta mimbutu mimboti voti enati nti widi wumbimbi buna wela buta mimbutu mimbimbi bila banzabilanga nti mu mimbutu miandi.
34 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.
Beno luidi mu dikabu di bikusa! Buna buevi bu lenda bela ti beno batu bambimbi lulenda tuba mambu mamboti? Bila mu mambu momo mafulukidi mu ntima muawu mueti ba mambu meti tuba mutu.
35 Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.
Mutu wumboti weta tuba mambu mamboti momo madi mu kiuka kiandi kimboti. Vayi mutu wumbimbi weti tuba mambu mambimbi momo madi mu kiuka kiandi kimbimbi.
36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
Ndikulukamba ti mu lumbu kitsambusu, batu bela sambusu mu diambu di mambu moso maphamba momo batuba.
37 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
Bila mu mambu maku wela kitudulu wusonga ayi wela bedosolo.
38 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.
Buna ndambu minsoniki mi Mina minkaka ayi Bafalisi bayiza tambula minsua mu yoluka. Bawu bankamba: —Nlongi, tutidi wuvanga kumu kimosi!
39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.
Yesu wuba vutudila: —Nkuna wu batu bambimbi ayi bakambulu bakuikama bawu bantomba kumu! Balendi kumvana kinkaka ko. Vayi botula kaka kioki kivangama mu mbikudi Zonasi!
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.
Bila bobuawu Zonasi kakadila mu vumu ki mbizi yinneni bilumbu bitatu ayi mabuilu matatu, buawu bobo Muana Mutu, kela kadila ku tsi ntoto bilumbu bitatu ayi mabuilu matatu.
41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Mu lumbu kitsambusu, basi Ninive bela telama va kimosi ayi batu ba thangu yayi ayi bela kuba zengila nkanu bila bawu babalula mintima thangu Zonasi kaba longa. Vayi tala vava vadi ayi mutu wumosi wulutidi Zonasi.
42 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Mu lumbu kitsambusu ntinu wunketo wu sude wela telama va kimosi ayi batu ba thangu yayi ayi wela kuba zengila nkanu bila niandi wuba ku buala buidi thama muingi kiza wa mambu ma diela ma Solomo. Vayi tala vava vadi ayi mutu wumosi wulutidi Solomo.
43 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
—Mu thangu pheve yimbimbi yitotukidi mu mutu, buna yindiengilanga mu bibuangu bi yuma mu tomba buangu kivundila. Vayi enati kakadi baka buangu,
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.
buna yintubanga: “Bika ndivutuka mu nzoꞌama yoyi ndibika.” Mu thangu yela vutuka ayi yela bata nzo beni yikambulu mutu, yikombolo ayi yimana kubuku.
45 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.
Buna pheve beni yoyi yimbimbi yela tomba tsambuadi di ziphevi zinkaka ziozi zimviokidi nganzi; bu ziela kota ayi ziela vuanda muna. Diawu, khadulu yi mutu wowo yela ba yimbimbi viokila yoyi yitheti. Bobo buela bela mu diambu di tsungi yayi yimbimbi.
46 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.
Mu thangu Yesu kaba tuba kuidi nkangu wu batu, tala, ngudi andi ayi bakhomba bandi batelama ku nganda, bazola solula yandi.
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.
Mutu wumosi wuyiza kunkamba: —Tala ngudi aku ayi bakhomba ziaku batelimini ku nganda, batidi solula yaku!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
Yesu wumvutudila: —Nani ngudi ama? Banani bakhomba ziama?
49 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
Mbadi wusonga minlonguki miandi nlembo ayi wukamba: Tala, ngudi ama ayi bakhomba ziama bawu baba.
50 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.
Bila woso mutu wumvanganga luzolo lu Dise diama didi ku Diyilu, niandi khombꞌama yi bakala, khombꞌama yi nketo ayi ngudi ama.
