Matteus 12
1 På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.
Xu qaƣlarda bir xabat küni, Əysa buƣdayliⱪlardin ɵtüp ketiwatatti. Ⱪorsiⱪi eqip kǝtkǝn muhlisliri baxaⱪlarni üzüp, yeyixkǝ baxlidi.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
Lekin buni kɵrgǝn Pǝrisiylǝr uningƣa: — Ⱪara, muhlisliring xabat küni Tǝwratta qǝklǝngǝn ixni ⱪiliwatidu, deyixti.
3 Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
Biraⱪ u ularƣa: — Dawut wǝ uning ⱨǝmraⱨlirining aq ⱪalƣanda nemǝ ⱪilƣanliⱪini [muⱪǝddǝs yazmilardin] oⱪumiƣanmusilǝr?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?
U Hudaning ɵyigǝ kirip, [Hudaƣa] atalƣan, xundaⱪla ɵzi wǝ ⱨǝmraⱨliriƣa nisbǝtǝn Tǝwrat ⱪanuni boyiqǝ yeyixkǝ bolmaydiƣan «tǝⱪdim nanlar»ni [sorap elip], ularni [ⱨǝmraⱨliri] bilǝn billǝ yegǝn. Əslidǝ bu nanlarni pǝⱪǝt kaⱨinlarning yeyixigila bolatti.
5 Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?
Silǝr Tǝwrattin xuni oⱪup baⱪmiƣansilǝrki, ibadǝthanida ixlǝydiƣan kaⱨinlar xabat künliri ixlǝp xabat tǝrtipini buzsimu, gunaⱨⱪa buyrulmaydu.
6 Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.
Biraⱪ mǝn xuni silǝrgǝ eytip ⱪoyayki, bu yǝrdǝ ibadǝthanidinmu uluƣ birsi bar.
7 Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.
Əmdiliktǝ ǝgǝr silǝr [Hudaning] «[muⱪǝddǝs yazmilarda]: «Izdǝydiƣinim ⱪurbanliⱪlar ǝmǝs, bǝlki rǝⱨim-xǝpⱪǝt» deyilgǝn xu sɵzining mǝnisini bilgǝn bolsanglar, bigunaⱨ kixilǝrni gunaⱨkar dǝp bekitmǝyttinglar.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Qünki Insan’oƣli xabat künining Igisidur.
9 Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.
U u yǝrdin ayrilip, ularning sinagogiƣa kirdi.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.
Wǝ mana, u yǝrdǝ bir ⱪoli yegilǝp ⱪalƣan bir adǝm bar idi. Ular uning üstidin ǝrz ⱪilixⱪa sǝwǝb tapmaⱪqi bolup uningdin: — Xabat küni kesǝl saⱪaytix Tǝwrat ⱪanuniƣa uyƣunmu? — dǝp soridi.
11 Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?
Lekin u ularƣa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Birǝrsinglarning ⱪoyi xabat küni oriƣa qüxüp kǝtsǝ, uni dǝrⱨal tartip qiⱪiriwalmaydiƣan adǝm barmidu?
12 Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
Insan bolsa ⱪoydin xunqǝ ǝtibarliⱪtur! Xunga, xabat küni yahxiliⱪ ⱪilix Tǝwrat ⱪanuniƣa uyƣundur.
13 Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.
Andin u ⱨeliⱪi kesǝlgǝ: — Ⱪolungni uzat, — dedi. U ⱪolini uzitixi bilǝnla ⱪoli ikkinqi ⱪoliƣa ohxax ǝsligǝ kǝltürüldi.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
Biraⱪ Pǝrisiylǝr taxⱪiriƣa qiⱪip, uni ⱪandaⱪ yoⱪitix ⱨǝⱪⱪidǝ mǝsliⱨǝt ⱪilixti.
15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Əmma Əysa buni biliwelip u yǝrdin ayrildi. Top-top kixilǝr uningƣa ǝgixip mangdi. U ularning ⱨǝmmisini saⱪaytti;
16 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,
andin ularƣa ɵzining salaⱨyitini axkarilimasliⱪni ⱪattiⱪ tapilidi.
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
Buning bilǝn Yǝxaya pǝyƣǝmbǝr arⱪiliⱪ yǝtküzülgǝn munu sɵzlǝr ǝmǝlgǝ axuruldi:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
— «Ⱪaranglar, mana Mǝn talliƣan Ɵz ⱪulum! Mening sɵyümlükim, dilimning sɵyüngini! Mǝn Ɵz Roⱨimni uning wujudiƣa ⱪondurimǝn, Xuning bilǝn u ǝllǝrgǝ ⱨɵküm-ⱨǝⱪiⱪǝtni jakarlaydu.
19 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;
U nǝ talax-tartix ⱪilmaydu nǝ quⱪan kɵtürmǝydu, Koqilarda uning kɵtürgǝn awazini ⱨeq angliƣuqi bolmaydu.
20 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.
Taki u ƣǝlibǝ bilǝn toƣra ⱨɵkümlǝrni qiⱪarƣuqǝ, Yanjilƣan ⱪomuxni sundurmaydu, Tütǝp ɵqǝy dǝp ⱪalƣan pilikni ɵqürmǝydu;
21 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
Wǝ ǝllǝr uning namiƣa ümid baƣlaydu».
22 Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.
Xu qaƣda, uning aldiƣa jin qaplixiwalƣan kor wǝ gaqa biri elip kelindi. U uni saⱪaytti, kor gaqini sɵzliyǝlǝydiƣan wǝ kɵrǝlǝydiƣan ⱪildi.
23 Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?
Barliⱪ halayiⱪ ⱨǝyran boluxup: — Əjǝba, bu Dawutning oƣlimidu? — deyixti.
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Lekin Pǝrisiylǝr bu sɵzni anglap: — U pǝⱪǝt jinlarning ǝmiri bolƣan Bǝǝlzibubⱪa tayinip jinlarni ⱪoƣliwetidikǝn, deyixti.
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.
Lekin u ularning nemǝ oylawatⱪanliⱪini bilip ularƣa mundaⱪ dedi: — Ɵz iqidin bɵlünüp ɵzara soⱪuxⱪan ⱨǝrⱪandaⱪ padixaⱨliⱪ wǝyran bolidu; ⱨǝrⱪandaⱪ xǝⱨǝr yaki ailǝ ɵz iqidin bɵlünüp ɵzara soⱪuxsa zawalliⱪⱪa yüz tutidu.
26 Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?
Əgǝr Xǝytan Xǝytanni ⱪoƣlisa, u ɵz-ɵzigǝ ⱪarxi qiⱪⱪan bolidu. Undaⱪta, uning padixaⱨliⱪi ⱪandaⱪmu put tirǝp turalisun?
27 Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Əgǝr mǝn jinlarni Bǝǝlzibulƣa tayinip ⱪoƣlisam, silǝrning pǝrzǝntliringlar kimgǝ tayinip jinlarni ⱪoƣlaydu?! Xunga ular silǝr toƣruluⱪ ⱨɵküm qiⱪarsun!
28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Lekin mǝn Hudaning Roⱨiƣa tayinip jinlarni ⱪoƣliƣan bolsam, undaⱪta Hudaning padixaⱨliⱪi dǝrwǝⱪǝ üstünglarƣa qüxüp namayan boldi.
29 Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
Bir kixi küqtünggür birsining ɵyigǝ kirip, uning mal-mülkini ⱪandaⱪ bulap ketǝlisun? Pǝⱪǝt u xu küqtünggürni awwal baƣliyalisa, andin ɵyini bulang-talang ⱪilalaydu.
30 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
Mǝn tǝrǝptǝ turmiƣanlar manga ⱪarxi turƣuqidur. Mǝn tǝrǝpkǝ [adǝmlǝrni] yiƣmiƣuqilar bolsa tozutuwǝtküqidur.
31 Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.
Xuning üqün mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, insanlarning ɵtküzgǝn ⱨǝrtürlük gunaⱨliri wǝ ⱪilƣan kupurluⱪlirining ⱨǝmmisini kǝqürüxkǝ bolidu. Biraⱪ Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa kupurluⱪ ⱪilix ⱨeq kǝqürülmǝydu.
32 Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Insan’oƣliƣa ⱪarxi sɵz ⱪilƣan kimdǝkim bolsa kǝqürümgǝ erixǝlǝydu; lekin Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa ⱪarxi gǝp ⱪilƣanlar bolsa bu dunyadimu, u dunyadimu kǝqürümgǝ erixǝlmǝydu. (aiōn g165)
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
Dǝrǝh yahxi bolsa, mewisimu yahxi bolidu — yaki dǝrǝh por bolsa, mewisimu naqar bolidu; qünki ⱨǝrⱪandaⱪ dǝrǝh ɵz mewisidin bilinidu.
34 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.
Əy yilanlarning pǝrzǝntliri! Silǝr rǝzil tursanglar, aƣzinglardin ⱪandaⱪmu yahxi sɵz qiⱪsun? Qünki adǝmning ⱪǝlbidǝ nemǝ tolup taxⱪan bolsa eƣizdin xu qiⱪidu.
35 Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.
Yahxi adǝm ɵz yahxi hǝzinisidin yahxi nǝrsilǝrni qiⱪiridu. Yaman adǝm yaman hǝzinisidin yaman nǝrsilǝrni qiⱪiridu.
36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
Mǝn silǝrgǝ xuni eytip ⱪoyayki, insanlar ⱪilƣan ⱨǝrbir eƣiz ⱪuruⱪ sɵzi üqün soraⱪ küni ⱨesab beridu.
37 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
Qünki ɵz sɵzliring bilǝn ya ⱨǝⱪⱪaniy ispatlinisǝn, ya sɵzliringlar bilǝn gunaⱨkar dǝp bekitilisǝn.
38 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.
Xu qaƣda bǝzi Tǝwrat ustazliri wǝ Pǝrisiylǝr uningƣa jawabǝn: Ustaz, sǝndin bir mɵjizilik alamǝt kɵrgümiz bar, — dedi.
39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.
Lekin u ularƣa mundaⱪ jawab bǝrdi: — Rǝzil ⱨǝm zinahor bu dǝwr bir «alamǝt»ning kɵristilixini istǝp yüridu. Biraⱪ bu dǝwrdikilǝrgǝ «Yunus pǝyƣǝmbǝrdǝ kɵrülgǝn mɵjizilik alamǝt»tin baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ mɵjirilik alamǝt kɵrsitilmǝydu.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.
Qünki Yunus pǝyƣǝmbǝr yoƣan beliⱪning ⱪorsiⱪida üq keqǝ-kündüz yatⱪandǝk, Insan’oƣlimu ohxaxla üq keqǝ-kündüz yǝrning baƣrida yatidu.
41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Soraⱪ küni Ninǝwǝ xǝⱨiridikilǝr bu dǝwrdikilǝr bilǝn tǝng ⱪopup, bu dǝwrdikilǝrning gunaⱨlirini bekitidu. Qünki ular Yunus [pǝyƣǝmbǝr] jakarliƣan hǝwǝrni anglap, [yamanliⱪidin] towa ⱪilƣan; wǝ mana, muxu yǝrdǝ Yunus [pǝyƣǝmbǝr]dinmu uluƣ birsi turidu!
42 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Soraⱪ küni «Jǝnubtiki ayal padixaⱨ»mu bu dǝwrdikilǝr bilǝn tǝng tirilip, ularning gunaⱨlirini bekitidu. Qünki u Sulaymanning dana sɵzlirini anglax üqün yǝr yüzining qetidin kǝlgǝn; wǝ mana, ⱨazir muxu yǝrdǝ Sulaymandinmu uluƣ birsi turidu.
43 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
Napak roⱨ birawning tenidin qiⱪiriwetilgǝndin keyin, u ⱪurƣaⱪ dalalarni qɵrgilǝp yürüp, birǝr aramgaⱨni izdǝydu, biraⱪ tapalmaydu
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.
wǝ: «Mǝn qiⱪⱪan makanimƣa ⱪaytay» dǝydu. Xuning bilǝn ⱪaytip kelip, xu makanining yǝnila box turƣanliⱪini, xundaⱪla pakiz tazilanƣanliⱪini wǝ rǝtlǝngǝnlikini bayⱪaydu-dǝ,
45 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.
berip ɵzidinmu bǝttǝr yǝttǝ jinni baxlap kelidu; ular kirip billǝ turidu. Buning bilǝn ⱨeliⱪi adǝmning keyinki ⱨali burunⱪidinmu tehimu yaman bolidu. Bu rǝzil dǝwrdikilǝrning ⱨalimu mana xundaⱪ bolidu.
46 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.
U toplaxⱪan halayiⱪⱪa dawamliⱪ sɵzlǝwatⱪanda, mana, anisi bilǝn iniliri kelip, uning bilǝn sɵzlǝxmǝkqi bolup taxⱪirida turuxti.
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.
Xuning bilǝn birǝylǝn uningƣa: — Aningiz wǝ iniliringiz siz bilǝn sɵzliximiz dǝp taxⱪirida turidu, — dedi.
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
Lekin u jawabǝn xu hǝwǝrni yǝtküzgǝn kixidin: «Kim mening anam, kim mening inilirim?» — dǝp soridi.
49 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
Andin u ⱪolini sozup muhlislirini kɵrsitip: — Mana mening anam, mana mening inilirim!
50 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.
Qünki kim ǝrxtiki Atamning iradisini ada ⱪilsa, xu mening aka-inim, aqa-singlim wǝ anamdur, — dedi.
