Matteus 12
1 På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete.
Madugi matung ikui kuidana nongma potthaba numit amada Jisuna mahei maronggi loubuk phaoduna chatlammi. Amasung Ibungogi tung-inbasing aduna mapuk lamladuna gehu charong heklaga chaba hourammi.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.
Aduga Pharisee-singna madu ubada Ibungoda hairak-i, “Yeng-u, nahakki tung-inbasingna potthaba numitta mahei-marong hektuna Wayel Yathang thugaire!”
3 Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,
Maduda Jisuna khumlak-i, “David amadi mahakka loinabasingna mapuk lamlabada David-na kari toukhibage haiba adu nakhoina Mapugi puyada padabra?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene?
Matou karamna mahakna Mapugi sangda changduna mahak amasung mahakka loinabasing aduna purohitsing khaktana chaba yaba Tengban Mapuda katpa asengba tal adu chakhibage haibadu nakhoina padabra?
5 Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?
Aduga Mapugi Sanglenda thougal touba purohitsingna potthaba numit khudinggi potthabagi wayel adu thugairabasu makhoi maral leite haiba adu nakhoina Moses-ki Wayel Yathangda padabara?
6 Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.
Eina nakhoida hairibasini, Mapugi Sanglen asidagi henna chaoba ama mapham asida lei.
7 Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige.
Aduga, ‘Eina pambadi chanbiheiba aduni, iratpot adu natte’ haiba Mapugi puyagi wa asigi wahanthok nakhoina khanglamlabadi, nakhoina maral leijadabasing adubu lalhallamloidabani.
8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Maramdi Migi Machanupa adu potthaba numitki Mapuni.”
9 Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge.
Adudagi Jisuna mapham adu thadoktuna makhoigi synagogue-ta chatlammi.
10 Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham.
Mapham aduda makhut nama pangtha-sithaduna naba nupa ama leirammi. Aduga Jisubu maral piba yanaba Pharisee-sing aduna Jisuda hanglak-i, “Potthaba numitta anaba phahanbasi Moses-ki Wayel Yathangna yabara?”
11 Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op?
Maduda Jisuna makhoida hairak-i, “Nakhoigi naraktagi kanagumba amagi yao ama potthaba numitta kom amada tarabadi, mahakna madubu paiduna loukhatloidra?
12 Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.
Adu oirabadi mina yaodagi kayada henna mamal leiba helliba? Maram aduna, eikhoina potthaba numitta aphaba touba wayel yathangna yai.”
13 Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre.
Adudagi Ibungona makhut nama pangtha-sithaba nupa aduda hairak-i, “Nahakki nakhut adu tingthok-u.” Maduda nupa aduna makhut adu thingthokcharammi amasung makhut adu atoppa makhut nama adugumna pungpha phajare.
14 Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
Adudagi Pharisee-sing aduna chatkhiduna Jisubu karamna hatsige haiduna wa tanarammi.
15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Adubu Jisuna madu khangbadagi mapham adudagi chatthokkhirammi. Aduga yamlaba miyamna Ibungogi tung injarammi. Amasung Ibungona makhoi pumnamakki anaba phahanbirammi,
16 Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent,
Adubu mahakki maramda mi kanadasu haidokkanu haiduna makhoida yathang pirammi.
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:
Masi Tengban Mapugi wa phongdokpa maichou Isaiah-na haikhiba wa adu thungnanabani:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene.
“Yeng-u, eina khandoklaba eigi inai, Eigi thawaina penjariba, eigi nungsithoiraba. Eina mahakki mathakta eigi thawai pibigani, Amasung mahakna atoppa phurupsingda eigi achumba wayel laothokkani.
19 Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene;
Mahakna khatna-cheinabasu touroi, lao khongbasu touroi, Aduga lambisingda kananasu mahakki khonjel taroi.
20 han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier.
Puraktriphaoba mahakna, achumba wayelna lanngambadu, Thudekloi mahakna, kontharaba singwutpu, Mutthatloi mahakna, mutsi mutsi chakliba thaomeibu,
21 Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
Aduga Ibungo mahakki mingda, thamjagani asa mipum khudingmakna.”
22 Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så.
Adudagi mi kharana mamit tangba aduga marolsu thoktaba lai phattaba changba nupa amabu Jisugi nakta purakle. Aduga Jisuna mahakpu phahanbiduna mahakna wa ngangba amasung uba ngamjare.
23 Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn?
Maduda miyam pumnamak aduna ngaklduna hairak-i, “Mahak asibu David-ki Machanupa adu oigadouribra?”
24 Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
Adubu touribasing adu tarabada Pharisee-singna hairak-i, “Mahakna phattaba thawaibu tanthokpa natte, adubu lai phattabasinggi mapu Satan-gi mapanna tanthokpani.”
25 Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående.
Maduda Jisuna makhoina khalliba adu khangladuna makhoida hairak-i, “Leibak manungda tokhai tokhai tanaduna amaga amaga khatnaduna leiriba leibak khudingmak mang takkani. Aduga tokhai tokhai tanaba sahar nattraga imung khudingmak amata oina kuina leptuna leiba ngamloi.
26 Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående?
Aduga Satan-na Satan-bu tanthoklabadi, mahak masamakki manungda tokhai tajare. Adu oirabadi mahakki leibak adu karamna panba ngamgadage.
27 Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
Aduga eina Beelzebul-gi mapanna lai phattaba tanthoklabadi, nahakki misingnadi kanagi mapanna makhoibu tanthokpage? Maram aduna nahak nasamakki tung-inbasingna nahak lali haibadu utchare.
28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
Adubu Tengban Mapugi Thawaigi mapanna eina lai phattabasingbu tanthoklabadi, Tengban Mapugi leibak adu nakhoigi nathakta laklabani.
29 Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus.
“Aduga panggal kanba nupa amabu haanna punduna phajinba nattanadi kanana mahakki yumda changduna mahakki mapot macheisingdu munduna lougadage? Mahakna nupa adubu pullaba matung khaktada mahakki mapot macheisingdu munduna puba ngamgani.
30 Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
“Eibu yadaba mahak aduna eigi mayokta lei; aduga eiga loinana khomjinbagi thabak touminnadaba mahak aduna madubu chaikhai.
31 Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.
Maram aduna eina nakhoida hairibasini, pap khuding amasung thina ngangba khudingmakpu kokpigani; adubu kanagumbana Thawai Asengbagi mathakta thina nganglabadi mahakpu kokpiroi.
32 Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
Aduga Migi Machanupa adugi mathakta wa ngangba mahak adubu kokpigani, adubu Thawai Asengbagi mathakta ngangba mahak adubu houjikki mirol asidasu aduga lakkadaba miroldasu kokpiroi. (aiōn g165)
33 La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes.
“Upal amagi masak mahakna palliba mahei aduna tak-i. Upal aduna pharabadi mahakki mahei adusu phagani adubu upal aduna phattrabadi mahakki mahei adusu pharoi.
34 Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.
He lilgi chada-naodasa, nakhoina phattaba mi oiraga karamna nakhoina aphaba wa nganggani? Maramdi thamoinungda thanna leiribasing adu chinbalna ngangthok-i.
35 Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd.
Aphaba mina mahakki aphaba thamoigi pukeidagi aphaba adu puthok-i, aduga phattaba mina mahakki phattaba thamoigi pukeidagi phattaba adu puthok-i.
36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
“Aduga eina nakhoida hairibasini madudi nakhoina ngangkhiba warem khudingmakki maram nakhoina wayenbagi numit aduda pigadabani.
37 for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
Maramdi nahakna ngangkhiba waheising adugi matung-inna nahakpu chumhanbigani nattraga nahakpu lalhan-gani.”
38 Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig.
Adudagi nongma Wayel Yathanggi oja khara amadi Pharisee-sing kharana Jisugi nakta laklaga hairak-i, “Oja nangondagi eikhoina angakpa khudam khara uning-i.”
39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn.
Maduda Jisuna makhoida khumlak-i, “Phattaba amadi thajaba yadaba mironna angakpa khudam thi! Adubu Tengban Mapugi wa phongdokpa maichou Jonah-gi khudam adu nattana atoppa khudam amata nakhoida piroi.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.
Maramdi Jonah-na achouba nga adugi puknungda ahing ahum nungthil ahum leikhibagum, Migi Machanupa adunasu malem leisanungda ahing ahum nugthil ahum leigani.
41 Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
Amasung wayenbagi numitta Nineveh-gi misingna ngasigi miron asiga lepminnagani aduga miron asibu lalhan-gani. Maramdi Jonah-na pao sandokpa matamda makhoina paptagi pukning hongjakhi; aduga eina nakhoida hairi madudi Jonah-dagi henna chaoba ama mapham asida leiri!
42 Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
Aduga wayenba numitta Sheba leibakki leimarembina ngasigi miron asiga lepminnagani aduga miron asibu lalhan-gani; maramdi mahakna ningthou Solomon-gi lousinggi wa tanaba mahakki laplaba maramdamdagi lakkhi; aduga eina nakhoida tasengnamak hairi madudi Solomon-dagi henna chaoba ama mapham asida leiri adubu nakhoina tade!
43 Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.
“Phattaba thawai amana mi amadagi thoklakpa matamda mahakna potthapham thiduna leikanglagi maphamsingda koina chatli. Aduga mahakna mapham phangdrabada,
44 Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet.
mathanta asumna haijei, ‘Eina thoklakkhiba yum aduda ei amuk hallage.’ Aduga mahakna hallakpa matamda yumdu ihang hangna, sittok-sengdoktuna ningthina thamlamba adu ure.
45 Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt.
Adudagi mahakna amuk chatkhiduna mangondagi henna phattaba thawai taret purakle, aduga makhoina mi aduda changduna mapham aduda leire. Aduga mi adugi akonbagi phibam adu hanna oiramba phibam adudagi yamna henna phalaktre. Matou asumna phattaba miron asidasu oigani.”
46 Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale.
Adudagi Jisuna miyam aduda wa nganglingeida, mahakki mama amasung machin manaosingna mangonda wa khara hainingbadagi mapanda leptuna leirammi.
47 Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale.
Aduga kanagumba amana Ibungoda hairak-i, “Yengbiyu, Ibungogi ima amasung inaosingna Ibungoda wa hainingbadagi mapanda leptuna leiri.”
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
Maduda Ibungona nupa aduda hairak-i, “Eigi ima kanano? Aduga eigi ichin- inaosing haibasina kanabuno?”
49 Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
Adudagi Ibungona mahakki tung-inbasingda khut thilladuna hairak-i, “Yeng-u! Makhoising asi eigi ima amasung eigi ichin inaosingni!
50 For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.
Maramdi swargada leiriba Ipagi aningba touriba makhoising adu eigi ichin-inao, iche-ichan amasung eigi imani.”
