Matteus 11
1 Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.
Yesuusi tammanne nam77u tamaareta kiitaa onggidaappe guye yaappe denddidi tamaarssanawunne sabbakanaw Galiila katamata bis.
2 Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:
Yohaannisi qasho keethan de7ishe Kiristtoosi oothiyabata si7idi, ba tamaaretappe iyaakko kiittidi,
3 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
“Yaana geetettiday neneyye? Woykko nuuni haraa naaginoo?” yaagidi oychchis.
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:
Yesuusi enttako zaaridi, “Bidi hintte si7iyabaanne hintte be7iyabaa Yohaannisas odite.
5 blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
Qooqeti xeellosona, wobbeti hamuttoosona, baro hargganchchoti paxoosona, tulleti si7oosona, hayqqidayssati hayqoppe denddoosona; manqotas Wonggelay sabbakettees.
6 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
Tanan dhubettonay anjjettidayssa” yaagis.
7 Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
Yohaannisa tamaareti guye simmidi bin, Yesuusi deriyas Yohaannisabaa odishe, “Ha bazzuwa ay be7anaw keyidetii? Carkkoy qaathiya maqqaa be7anaw yidetiyye?
8 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.
Yaatin, ay be7anaw keyidetii? Kitte ma7o ma77ida ase be7anaaseyye? Kitte ma7o ma77idayssati kawota keethan de7oosona.
9 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
Yaatin, ay be7anaw keyidetii? Nabe be7anaaseyye? Hekko, hintte nabeppekka aadhdheyssa be7eeta.
10 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
“Ne ogiya ne sinthan giigisiya ta kiitanchchuwa neeppe sinthe kiittana” geetettidi xaafettiday iyassa.
11 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.
Ta hinttew tuma odays; maccasappe yelettidayssata giddofe Yohaannisappe aadhdhey oonikka baawa; salo kawotethan ubbaafe guuxey I, iyappe aadhdhana.
12 Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.
Xammaqiya Yohaannisa wodiyappe doomidi hachchi gakkanaw salo kawotethay daro naaqettees, minnida asati wolqqan yaa gelana.
13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,
Nabeti ubbaynne Muse higgey Yohaannisa wode gakkanaw salo kawotethaabaa tinbbite odidosona.
14 og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.
Hiza, hintte entta kiitaa ammanana gidikko, yaana geetettida Eliyaasi, I Yohaannisa.
15 Den som har ører, han høre!
Hiza, si7iya haythi de7ey si7o.
16 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:
“Hiza, ha wodiya yeletethaa aybira daaniso? Giya giddon uttidi woli xeegidi,
17 Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
‘Nu hinttew suusul77e punnin; hintte yexxeketa. Nu sabbidi zeleelin; hintte yeekkeketa’ yaagiya nayta daanosona.
18 For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.
Xammaqiya Yohaannisi moonnanne uyonna yin, ‘Tuna ayyaani de7ees’ yaagideta.
19 Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.
Asa Na7ay mishenne uyishe yin, ‘Yarambbanne ushshanchcho, qaraxa qanxiseyssatanne nagaaranchchota dabbo’ yaagideta. Hiza, cinccatethaa tumatethay iya oosuwan qonccees” yaagis.
20 Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:
Hessafe guye, Yesuusi daro malaatata oothida katamatan de7iya asati bantta nagaraappe simmidi maarotan gelonna ixxida gisho enttana,
21 Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.
“Ayye Koraaziine katamaw, ayye Beetesayda katamaw, ays giikko, hintte giddon oosettida malaatati Xiiroosaninne Sidoonan oosettida gidiyakko, entti beni bido tiyettidi, kalliiya ma7idi bantta nagaraappe simmi aggana.
22 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.
Shin ta hinttew odays; pirdda gallas hinttefe aathidi Xiroosasinne Sidoonas pirdday kawuyana.
23 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. (Hadēs g86)
Qassi, Qifirnahoome, neeni pude salo keyanaw koyay? Hanenna! Neeni Si7oolen yegettana. Ays giikko, ne giddon oosettida malaatati Soodomen oosettidabaa gidiyakko, Soodomey hachchi gakkanaw de7anashin. (Hadēs g86)
24 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.
Shin ta new odays; pirdda gallas neeppe aathidi Soodomes pirdday kawuyana” yaagidi hanqettis.
25 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;
He wode Yesuusi, “Aawaw, saluwanne sa7aa Godaw, neeni hayssa eranchchotappenne cinccatappe genthada naytas qonccisida gisho, nena galatays.
26 ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
Ee, ta Aawaw, hayssi ne lo77o sheniyada hanis.
27 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
“Ubbay taw ta Aawappe imettis. Aawappe hari Na7a erey baawa, Na7aappenne I enttaw qonccisanaw koyeyssatappe hari Aawa eranaw dandda7ey baawa.
28 Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
“Hinttenoo, daaburanchchoto, toohoy deexida ubbay taakko haa yiite; taani hinttena shemppisana.
29 Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.
Taani ta wozanan ashkkenne aada gidiya gisho, ta qambbaran gelite, taappe tamaarite; hinttee, hintte shemppuwas shemppo demmana.
30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
Ta qambbaray liiqo, qassi ta toohoykka kawushshe” yaagis.
