Matteus 10
1 Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.
Yesuusi tammanne nam77u tamaareta baakko xeegidi, tuna ayyaanata kessana melanne hargge ubbaa pathana mela enttaw maata immis.
2 Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;
Yesuusi kiittida tammanne nam77u hawaareta sunthay: koyroy Phexiroosa giya Simoonanne iya ishaa Inddiriyasa, Zabdiyoosa na7a Yayqoobanne iya ishaa Yohaannisa,
3 Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;
Filiphphoosanne Bartolomiyoosa, Toomasanne qaraxa qanxisiya Maatoosa, Ilfiyoosa na7aa Yayqooba, Taadiyosa,
4 Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
ba biittaas mishettiya Simoonanne Yesuusa aathi immida Asqoroota Yihuda.
5 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,
He tammanne nam77ata Yesuusi kiittidi yeddishe, “Ayhude gidonna deriyakko booppite, qassi Samaareta katamakka geloppite.
6 men gå heller til de fortapte får av Israels hus!
Shin Isra7eele keethaafe gidida hini dhayida dorssatakko biite.
7 Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!
Yaa bidi, ‘Salo kawotethay matattis’ gidi odite.
8 Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.
Hargganchchota pathite, hayqqidayssata hayqoppe denthite, baro hargganchchota geeshshi pathite, tuna ayyaanata kessite. Hintte coo ekkidayssa coo immite.
9 I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,
Hintte kiisen worqqa, woykko bira santime oykkofite.
10 ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.
Hintte ogiyas karxiito, nam77u afila, woykko caamma woykko xam77a oykkofite; oosanchchuwas gallasa kathi koshshees.
11 Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!
“Hintte issi katamaa woykko gutaa geliya wode hinttena mokkidi ekkanaw ufayttiya uraa koyidi iya son shemppite; hintte baana gakkanaw yan gam77ite.
12 Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;
Qassi oode sookka gelishe sarothite.
13 og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!
He keethay hinttena mokkiko hintte sarothida saroy enttana gakko, shin entti mokkonna ixxiko hintte sarothida saroy hinttew guye simmo.
14 Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!
Oonikka hinttena mokkonnanne hintte odiyabaa si7onna ixxiko he keethaafe woykko he katamaappe keyishe hintte tohuwan de7iya baana pittidi keyite.
15 Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.
Ta hinttew tuma odays; Xoossaa pirdda gallasan he katamaappe Soodomesinne Gamoora katamatas pirdday kawuyana.
16 Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!
“Ta hinttena dorssatada suudhumeta giddo yeddana. Hessa gisho, shooshada cinccata, holleda ashkketa gidite.
17 Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;
Asay hinttena pirdda daynnatas aathi immana, qassi Ayhude Woosa Keethan hinttena garaafana. Hessa gisho, enttafe naagettite.
18 og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.
Ta gisho gidi hinttena deriya haareyssata sinthenne kawota sinthe efana. Entta sinthaninne Ayhude gidonna deriya sinthan eqqidi hintte tabaa markkattana.
19 Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.
Shin hinttena pirddas aathi immiya wode, woygidi zaarino gidi un77ettofite; he saatiyan hintte gaanabaa Xoossay hinttew immana.
20 For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.
Ays giikko, hinttenan haasayey hintte Aawa Geeshsha Ayyaanaappe attin hinttena gidekketa.
21 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;
“Ishay ba ishaa, aaway ba na7aa, hayqos aathi immana, nayti banttana yelidayssata bolla denddidi enttana wodhisana.
22 og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
Ta gisho gidi asay ubbay hinttena ixxana, shin wurssethi gakkanaw minniday attana.
23 Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.
Issi heerappe hinttena entti gooddiko hara katama baqatite. Taani hinttew tuma odays; Asa Na7ay yaana gakkanaw, hintte Isra7eele katama ubbaa kantheketa.
24 En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;
“Tamaarey ba asttamaariyappe, aylley ba godaappe aadhdhenna.
25 det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk!
Tamaarey ba asttamaariya, aylley ba godaa daanikko iyaw gidana. Keethaawa Bi7elzebuula giikko iya soo asaa waanidi iissidi xeegenne?
26 Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
“Hiza, asas yayyofite. Kamettidabay qoncconna, qosettidabay geeshshi keyonna attenna.
27 det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.
Taani hinttew dhuman odiyabaa hintte poo7on odite; ta hinttew haythan kalkkashidabaa dabaaban awaajjite.
28 Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede! (Geenna g1067)
Ashoppe attin shemppo wodhanaw dandda7onnayssatas yayyofite. Shin shemppuwanne ashuwa gaannamen dhayssanaw dandda7iya Xoossaas yayyite. (Geenna g1067)
29 Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.
Nam77u buubbeti issi santimen bayzettokonaayye? Hanoppe attin, enttafe issinnaka hintte Xoossay goonna de7ishin sa7an wodhdhuku.
30 Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.
Hari attoshin, hintte huu7e binaanaykka paydettidi de7ees.
31 Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.
Hiza, daro buubbetappe hintte aadhdhiya gisho yayyofite.
32 Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen;
“Asa sinthan taw markkattiya ubbaas taanikka saluwan de7iya ta aawa sinthan markkattana.
33 men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.
Shin asa sinthan tana kaddeyssa taanikka salon de7iya ta aawa sinthan kaddana.
34 I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.
“Taani sa7an saro ehanaw yida hinttew daanoppo. Taani toorappe attin sarotethi ehanaw yabiikke.
35 For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,
Taani yiday, ‘Na7aa aawappe macca na7iw aayeppe na7aa machchiw azina aayeppe shaakkanaassa.
36 og en manns husfolk skal bli hans fiender.
Asas morkketi iya soo asata gidana.’
37 Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,
“Taappe aathidi ba aawa woykko ba aayiw dosey, tabaa gidanaw bessenna. Ba adde na7a woykko ba macca na7iw taappe aathidi dosey, tabaa gidanaw bessenna.
38 og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd.
Ba masqaliya tookkidi tana kaallonna oonikka tabaa gidanaw bessenna.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Ba shemppuwa ashshanaw koyey dhayssana, shin ba shemppuwa ta gisho aathi immey ashshana.
40 Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig.
“Hinttena mokkey tana mokkees, tana mokkey qassi tana kiittidayssa mokkees.
41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn.
Nabiya nabe sunthan mokkey, nabiyatho woytettana; qassi xilluwa xillo sunthan mokkey, xilluwatho woytettana.
42 Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.
Ta hinttew tuma odays; ha ta tamaaretappe guuxiya issuwas tana kaalliya gisho hari attoshin guutha irxxa haathi immiko iya woytoy dhayenna” yaagis.
