< Matteus 1 >

1 Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:
Yesu Kristo nye Abraham kple Fia David ƒe dzidzimevi; eƒe dzidzimegbalẽ lae nye esi:
2 Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;
Abraham dzi Isak, Isak dzi Yakob, eye Yakob dzi Yuda kple nɔviawo,
3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;
Yuda dzi Perez kple Zera, ame siwo dadae nye Temar, Perez dzi Hezron, Hezron hã dzi Ram,
4 Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;
Ram dzi Aminadab, Aminadab dzi Naheson, Nahson dzi Salmon,
5 Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;
Salmon hã dzi Boaz, ame si dadae nye Rahab. Boaz dzi Obed, ame si dadae nye Rut. Obed dzi Yese.
6 Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;
Yese dzi Fia David, David dzi Solomo, ame si dadae nye Uria srɔ̃ kpɔ.
7 Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;
Solomo dzi Rehoboam, Rehoboam dzi Abiya, eye Abiya hã dzi Asa.
8 Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;
Asa dzi Yehosafat, Yehosafat dzi Yoram, Yoram dzi Uzia,
9 Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;
Uzia dzi Yotam, Yotam dzi Ahaz, Ahaz dzi Hezekia,
10 Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;
Hezekia dzi Manase, Manase dzi Amon, Amon dzi Yosia.
11 Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.
Yosia dzi Yekonia kple nɔviawo le esime woɖe aboyo Israel dukɔa yi Babilonia.
12 Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;
Le aboyomenɔnɔ le Babilonia megbe la, Yekonia dzi Sealtiel, Sealtiel dzi Zerubabel,
13 Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;
Zerubabel hã dzi Abihud, Abihud dzi Eliakim, eye Eliakim dzi Azɔ.
14 Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;
Azɔ dzi Zadok, Zadok dzi Akim, Akim dzi Elihud,
15 Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;
Elihud dzi Eleaza, Eleaza dzi Matan, Matan hã dzi Yakob,
16 Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus.
eye Yakob dzi Yosef, ame si nye Maria, Yesu Kristo dada srɔ̃.
17 Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.
Ale tso Abraham dzi va se ɖe Fia David dzi la, dzidzimeawo katã le wuiene, eye tso Fia David ŋɔli va se ɖe esime woɖe aboyo Israel yi Babilonia la, dzidzimeawo le wuiene, nenema ke tso aboyomenɔɣi va se ɖe Kristo dzi hã le dzidzime wuiene.
18 Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.
Yesu Kristo dzidzi va yi ale: Wodo Maria, Yesu dada ŋugbe na Yosef be wòaɖe, gake hafi woava kpe la, wokpɔ be Maria fɔ fu to Gbɔgbɔ Kɔkɔe la me.
19 Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.
Azɔ Yosef, ame si wodo eƒe ŋugbe na la nye nuteƒewɔla, eya ta medi be yeado ŋukpe Maria le dutoƒo o; eɖoe be yeagbee le adzame.
20 Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;
Ke esi wònɔ nu siawo ŋu bum la, mawudɔla aɖe ɖe eɖokui fiae le drɔ̃eƒe, yɔe gblɔ nɛ be, “Yosef, David ƒe vi, mègavɔ̃ srɔ̃wò Maria kpɔkplɔ be wòava nɔ gbɔwò o, elabena fu si wòfɔ la, Gbɔgbɔ Kɔkɔe la mee wòtso.
21 og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
Adzi ŋutsuvi, eye nàna ŋkɔe be Yesu, elabena eyae aɖe eƒe amewo tso woƒe nu vɔ̃wo me.”
22 Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:
Esiawo katã va eme be, woawu Aƒetɔ ƒe nya si wògblɔ ɖi to Nyagblɔɖila dzi la nu be,
23 Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.
“Ɖetugbi si menya ŋutsu o la afɔ fu, eye wòadzi ŋutsuvi, eye woayɔ eƒe ŋkɔ be, Imanuel” (si gɔmee nye, “Mawu li kpli mí”).
24 Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.
Esi Yosef nyɔ la, ewɔ ɖe mawudɔla la ƒe gbe dzi, eye wòyi ɖakplɔ Maria va eƒe aƒe mee abe srɔ̃a ene.
25 Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.
Ke Yosef mede asi eŋu o, va se ɖe esime wòdzi viŋutsuvi la, eye wòna ŋkɔe be Yesu.

< Matteus 1 >