Markus 1
1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
Dudꞌui maloleꞌ ia, Lamatualain Ana na dudꞌui na. Nara na, Yesus Kristus. Lamatualain dudu basa E mia doo na neu. Dudꞌui fefeu na taꞌo ia:
2 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
Yesus nda feꞌe tao Eni tatao na sa, te Lamatualain denu atahori sa nara na Yohanis. Yohanis musi neu soi dalaꞌ fee neu Yesus nenema na. Te fai dalahulu naa, Lamatualain pake mana dui-bꞌengga na esa, nara na Baꞌi Yesaya fo suraꞌ memaꞌ nae: “Rena o! Au denu Au atahori ngga, fo neu soi dalaꞌ fee neu Nggo.
3 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
Atahori naa neu nisiꞌ mamanaꞌ fo atahori nese, fo nameli nae: ‘Basa atahori raloleꞌ dalaꞌ, fo simbo Lamatuaꞌ nenema na! Ratetu dalaꞌ, fo simbo E.’”
4 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
Atahori babꞌae Yohanis, Mana Sarani. Ana leo sia mamana maꞌafuniꞌ. Bua-baꞌu na tao mia onta fulu na. Bꞌobꞌori na tao mia banda rou a. Nanaa na, lamat no oni oeꞌ. (Yohanis masodꞌa na ia, onaꞌ a Baꞌi Elia dalahulu naa). Leleꞌ naa, atahori mia kota Yerusalem, no propinsi Yudea isi nara, rema randaa ro Yohanis sia mamana na. Ara rema rae rita Yohanis ma rae rena nenori na. Ana nafadꞌe nae, “Musi mitaa sala-singgo mara, fo Lamatualain ose hendi basa salaꞌ mara. Basa naa, hei musi sarani dei, fo tao tanda oi hei malole mo Lamatualain ena.” Basa ma, ara rataa sala-singgo nara, de ana sarani se sia loe Yordan.
5 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
Ana nafadꞌe naꞌo ia, “Dei fo hambu atahori sa mana seliꞌ lenaꞌ au nae nema. Mae dadꞌi akaꞌ a eni dedenu na o, au nda undaa sa.
8 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
Au akaꞌ a sarani hei pake oe, te dei fo Ana tao lenaꞌ au, ma Ana tao nasofe hei rala mara no Lamatuaꞌ Dula-Dale Meumare Na.”
9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
Leleꞌ naa, Yesus nema mia kambo Nasaret nisiꞌ Galilea, de nandaa no Yohanis. De Yohanis sarani E mia loe Yordan.
10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
Yesus dea neu mia oe a, ngegger ma, lalai a sii. Basa ma Lamatualain Dula-Dale na, sama onaꞌ mbui lunda onda neu E.
11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
Boe ma rena Lamatualain hara na mia lalai a oi, “Ho ia, Au Ana susue ngga. Ho tao mumuhoꞌo Au mukundoꞌa.”
12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
Basa ma, Lamatuaꞌ Dula-Dale na nore nendi Yesus nisiꞌ mamana rouꞌ maꞌafuniꞌ.
13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
Ana leo mia mamanaꞌ naa fai haa nulu no banda fui ra. Sia naa, malangga nitu ra nema sobꞌa Yesus fo tungga e, te nda nala E sa. Basa ma, Lamatualain ate nara mia sorga rema tao mataꞌ neu Eni.
14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
Ara tao Yohanis Mana Saraniꞌ a bui rala neu, te Yesus nisiꞌ propinsi Galilea, de bengga Lamatualain Hara-lii Malole na sia naa.
15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
Ana olaꞌ nae, “Rena o! Ia naa, Lamatuaꞌ fai Na losa ena! Ia naa, basa atahori rahine rae Lamatualain toꞌu parendaꞌ. Naa de hei musi miloeꞌ mia sala-singgo mara! Basa fo, tungga Lamatualain Hara-lii Maloleꞌ na leon.”
16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
Faiꞌ esa, Yesus laoꞌ tungga dano Galilea suu na. Ana mete-nita atahori esa nara na Simon, no odꞌi na, Anderias. Ruꞌa se dala uꞌu. Naa sira ue nara fai-fai esa.
17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
Yesus noꞌe se nae, “Ima fo tungga Au leo! Hei biasa sangga uꞌu, te ia naa Au ae tao hei dadꞌi mana sangga ao samanaꞌ.
18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
Rena rala boe ma, ruꞌa se lao hela dala, de reu tungga E.
19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
Basa ma, Yesus laoꞌ nakandoo mbei fai, Ana mete-nita Sabadius ana nara. Aꞌa ka, nara na Yakobis, no odꞌi na Yohanis. Ruꞌa se ralole puꞌat sia ofaꞌ rala.
20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
Yesus noꞌe ruꞌa se nae, “Ima fo tungga Au.” De ruꞌa se lao hela sira papa na, no mana tulu-fali nara sia ofaꞌ ata. De ara reu tungga E.
21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
Basa ma, Yesus no atahori kahaaꞌ ra, losa kambo Kapernaum. Losa atahori Yahudi fai hule-oꞌe na, Yesus nisiꞌ ume hule-oꞌe, de nanori mia naa.
22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Rena Eni oꞌola na, basa atahori ra ndii-ndiiꞌ a, huu Eni nahine tebꞌe nenoriꞌ naa isi na. Naa, fea no atahori Yahudi meser nara.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
Leleꞌ naa, hambu atahori nitu taoꞌ a sia ume naa rala, nameli nae,
24 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
“Woi! Yesus, atahori Nasaret! Mae tao saa mo hai? Uma mae tao mulutu hai, do? Hai mihine Ho. Ho ia, atahori fo dalahulu naa Lamatualain helu nae haitua nema. Ho ia, atahori nda ma salaꞌ sa.”
25 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
Te Yesus nae, “Soo bafa ma! Lao hela atahori naa!”
26 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
Nitu ra tao atahori naa ao na ndundulea nahereꞌ, de lao hela e no randu nahereꞌ.
27 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
Basa atahori mana sia ume hule-oꞌe rala titindindii. De basa se ola-olaꞌ rae, “We! Ia, saa ia! Ana parenda nitu ra dea reu, boe ma ara tungga hihii Na. Ia nenori feuꞌ, do? Tou Lasiꞌ a oꞌola na, seli!”
28 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
Boe ma atahori akaꞌ dui-bꞌengga mia kamboꞌ nisiꞌ kamboꞌ sia propensi Galilea.
29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
Ara lao hela ume hule-oꞌe, de Yesus nisiꞌ Simon no Anderias umen. Yakobis no Yohanis reu ro se.
30 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
Simon ina ari na mera mafeo-matobꞌi, de ana sungguꞌ mia koi a. Yesus se masoꞌ ume na, boe ma atahori rema rafadꞌe rae, “Ina lasiꞌ a mera mafeo-matobꞌi.”
31 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
Yesus neu seꞌu ina lasiꞌ a, toꞌu lima na, de nafefela e. Memera na hai neuꞌ ena. Ina lasiꞌ a dea neu tao mataꞌ neu se.
32 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
Relo a loe-loe boe, atahori ra rendi atahori mamahedꞌi ra, ro atahori nitu taoꞌ ra. Ara risiꞌ Yesus roꞌe tulu-faliꞌ.
33 og hele byen var samlet for døren.
Losa basa kambo isiꞌ a, rema tesa sia ume mata na.
34 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
Hedꞌi nara mataꞌ-mataꞌ, te Yesus naꞌahahaiꞌ se. Ana o oi hendi nitu ra. Te Ana nda fee se kaꞌe rala fo olaꞌ sa, huu ara rahine Eni ena.
35 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
Mbila deka manggarelo, feꞌe maꞌahatuꞌ, Yesus fela lao nisiꞌ mamana rou esa, de ola-olaꞌ no Lamatualain.
36 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
Simon se fela, nda rita Yesus sa, de ara reu sangga E.
37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
Randaa ro E, de rafadꞌe rae, “Papa, atahori naeꞌ sangga Papa.”
38 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
Te Ana nataa nae, “Naa malole. Te lao tisiꞌ kambo laen dei, mana deka ia, fo Au ae ufadꞌe Hara-lii Maloleꞌ neu se. Huu naa, Au uma.”
39 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
Basa boe, ara lao rereoꞌ propinsi Galilea, de Yesus dui-bꞌengga Hara-lii Maloleꞌ sia sira ume-ume hule-oꞌe na. Ma Ana oi hendi nitur mia atahori ra.
40 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
Leleꞌ naa, hambu atahori hedꞌi kusta esa, nema nisiꞌ Yesus. De ana sendeꞌ lululangga na noꞌe tulu-faliꞌ neu E nae, “Papa e! Tulu-fali au dei! Au bubꞌuluꞌ Papa bisa naꞌahahaiꞌ au hedꞌi ngga ia. Sadꞌi Papa nau.”
41 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
Yesus kasian atahori naa, de loo lima na toꞌu nala e, ma nae, “Memaꞌ, Au nau! Ho hai leon!”
42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
Nggengger ma, atahori naa hedꞌi na mopo, de ana hai neuꞌ ena.
43 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
Yesus denu atahori naa baliꞌ, de nafadꞌe mbali e nae,
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
‘Musunedꞌa matalolole! Ho hai ena, te afiꞌ mufadꞌe esa-esa boe! Musi tungga Baꞌi Musa parenda na dei. Misiꞌ malangga agama, fo ana paresaꞌ ao ma, fo seꞌu hedꞌi ma hai tebꞌe, do hokoꞌ. No musi fee tutunu-hohotuꞌ dadꞌi makasi, fo basa atahori ra bubꞌuluꞌ ho hai ena.”
45 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
Te atahori naa lao, ma neu dui sudꞌiꞌ a sia bee-bꞌee. Huu naa, atahori naeꞌ rae randaa ro Yesus, de ana naeꞌ a nda natudꞌu mata na sia kamboꞌ naa sa. Ana leo siaꞌ a mamana-mamana rou sia kambo deaꞌ. Te mia bee-bꞌee, atahori nonggo rema, rae randaa ro E.
