Markus 1
1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
Ma e chakruok mar Injili mar Yesu Kristo Wuod Nyasaye.
2 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
En mana kaka ondiki e kitap Janabi Isaya niya, “Abiro oro jaotena otel e nyimi, obiro losoni yo.”
3 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
“Ngʼat moro kok e thim niya, ‘Losuru yo ne Jehova Nyasaye, losneuru yo moriere tir.’”
4 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
Kuom mano, Johana nowuok e thim koyalo ni mondo ji oyud batiso kaka ranyisi ni giselokore gidwogo ir Nyasaye kendo oweyonegi richogi.
5 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
Kuom mano, jopiny Judea duto kod ji duto moa Jerusalem nowuok odhi ire. Ne gihulo richogi mi Johana nobatisogi e Aora Jordan.
6 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
Johana norwakore gi lewni molos gi yie ngamia kendo notweyo kamba mar pien e nungone. Nochamo bonyo kod mor kich manie thim.
7 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
Wach mane Johana yalo ne chal kama: “Ngʼat moro biro bangʼa ma oloya gi duongʼ, ok awinjora gonyo kata tond wuochene.
8 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
An abatisou gi pi, to en obiro batisou gi Roho Maler.”
9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
E kindeno Yesu nobiro koa Nazareth, e piny Galili mi Johana nobatise e aora Jordan.
10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
Kane oyudo Yesu wuok aa ei pi, noneno polo kayawore kendo ka Roho Maler lor mondo opi kuome e kido mar akuru.
11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
To dwol maduongʼ noa e polo kawacho niya, “In e Wuoda mahero. Chunya mor kodi.”
12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
Gikanyono Roho Maler nokawo Yesu motere e thim,
13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
kendo nodak e thim kuno kuom ndalo piero angʼwen, ka Satan teme. E thim kuno Yesu nodak e kind le mag thim, to malaike ne tiyone.
14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
Kane osetwe Johana e od twech, Yesu nodhi Galili, koyalo Injili mar Nyasaye.
15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
Noyalo niya, “Sa osechopo kendo pinyruoth Nyasaye osekayo machiegni. Weuru richo kendo yieuru Injili.”
16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
Kane oyudo Yesu wuotho e dho Nam Galili, noneno Simon gi owadgi ma Andrea ka jobolo gokgi e nam, nimar ne gin jolupo.
17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
Yesu nowachonegi niya, “Biuru uluwa, mondo kar ywayo rech to aketu ubed joywa ji.”
18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
Gisano ne giweyo gogo mag-gi gisano mi giluwe.
19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
Yesu nomedo chwalore nyime matin mi noneno Jakobo wuod Zebedi gi owadgi ma Johana ka jobet e yie kendo loso gokegi.
20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
Gikanyono Yesu noluongogi, kendo ne giweyo wuon-gi ma Zebedi e yie, kaachiel gi jotich mane konyogi, mi giluwe.
21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
Negidhi Kapernaum, to kane Sabato ochopo, Yesu nodonjo e sinagogi mi ochako puonjo.
22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
Ji nowuoro puonjne, nikech nopuonjo ka ngʼat man-gi teko, to ok ka Jopuonj Chik.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
To kanyono ei sinagogi ne nitie ngʼat moro mane nigi jachien marach. Ngʼatni noywak matek kowacho niya,
24 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
“Yesu ja-Nazareth, en angʼo midwaro timonwa? Isebiro mondo itiekwa koso? Angʼeyo ni in Ngʼat Maler Mar Nyasaye!”
25 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
To Yesu nokwere gi dwol matek niya, “Lingʼ thi! Wuogi ia kuome!”
26 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
Jachien marachno noyuko ngʼatno mi ogoyo koko gi dwol ma liyore, bangʼe oa oweye.
27 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
Jogo duto nowuoro ahinya, magipenjore niya, “Ma to en angʼo? Puonj manyien kendo man-gi teko! Ngʼatni chiko koda ka jochiende kendo giwinje.”
28 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
Humb Yesu ne olandore piyo piyo e gwenge duto molworo Galili.
29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
Bangʼe kane gisea e sinagogi negidhi kaachiel gi Jakobo kod Johana e dalagi Simon gi Andrea.
30 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
To min chi Simon nonindo e kitanda, ka tuo mar midhusi onure. Joma nenikanyo nonyiso Yesu wachno piyo piyo.
31 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
Omiyo Yesu nodhi ire, momako lwete kokonye mondo ochungʼ. Midhusi noweye kendo nochungʼ mochako miyogi chiemo.
32 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
Odhiambono, ka piny noseyuso, ji nokelo ne Yesu jotuo duto kaachiel gi joma nigi jochiende.
33 og hele byen var samlet for døren.
Ji mane ni e dalano duto nochokore e dhoot kama ne Yesu nitie,
34 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
to Yesu nochango ji mathoth mane nigi kit tuoche mayoreyore. Bende noriembo jochiende oa kuom ji, to ne ok oyiene jochiendego mondo owuo nikech negingʼeyo ni en ngʼa.
35 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
Kinyne kogwen ka piny pod olil, Yesu nochiewo mowuok e ot kama noninde. Nowuok modhi kar kende kama ochwalore, mi nolemo kuno.
36 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
Simon gi jowetene ne jodhi manye,
37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
kendo kane giyude to negiwachone niya, “Ji duto manyi.”
38 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
To Yesu nodwokogi kawacho niya, “Wadhiuru kamachielo e gwenge man machiegni, mondo kuno bende ayalie.” Mano emomiyo asebiro.
39 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
Omiyo nowuotho e piny Galili duto, koyalo e sinagokegi kendo koriembo jochiende kuom ji.
40 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
Ngʼat moro man-gi dhoho nobiro mogoyo chonge piny e nyim Yesu kosaye niya, “Kiyie to inyalo pwodha.”
41 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
Yesu nokecho ngʼatno morieyo bade momule, kowacho niya, “Ayie, pwodhri!”
42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
Gikanyono dhoho norumo kuom ngʼatno mochango.
43 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
Yesu nogonyo ngʼatno piyo piyo mondo odhi kochike matek niya,
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
“Ne ni ok inyiso ngʼato wachni. To dhiyo mondo inyisri ne jadolo kendo ichiw misengini ma Musa nochiko nikech pwodhruokni, mano nobed ranyisi ne gin.”
45 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
Kar timo kamano to ngʼatni nochako lando wachno e sa nogo mane oa ir Yesu. Kuom mano Yesu koro ne ok nyal donjo ayanga e dala moro amora, to nodak mana oko kuonde ma ji ongee. To kata kamano ji ne pod biro ire koa kuonde duto.
