Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
୧ଆଡଃ ୟୀଶୁ ମେତାଦ୍କଆଏ, “ସାର୍ତିଗି କାଜିୟାପେ ତାନାଇଙ୍ଗ୍, ପାର୍ମେଶ୍ୱାର୍ଆଃ ରାଇଜ୍ ପେଡ଼େଃଲଃ ହିଜୁଃତାନ୍ ଆଉରି ନେଲେ ଜାକେଦ୍, ନେତାଃରେ ତିଙ୍ଗୁଆକାନ୍ କଏତେ ଚିମିନ୍କ ଗନଏଃ କାକ ଚାଖାଅୟା ।”
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
୨ତୁରୁଇ ମାଃ ତାୟମ୍ତେ ୟୀଶୁ ପାତ୍ରାସ୍, ଯାକୁବ୍ ଆଡଃ ଯୋହାନ୍କେ ମିଆଁଦ୍ ସାଲାଙ୍ଗି ବୁରୁ ଚେତାନ୍ ଇଦିକେଦ୍କଆଏ ଆଡଃ ଇନ୍କୁ ଏନ୍ତାଃରେ ଏସ୍କାର୍ଗି ତାଇକେନାକ, ଆଡଃ ଇନ୍କୁଆଃ ନେପେଲ୍ରେ ୟୀଶୁଆଃ ରୁପ୍ ବାଦ୍ଲାଅୟାନା ।
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
୩ନେ ଅତେଦିଶୁମ୍ରେନ୍ ଜେତାଏ ଧୋବି କାଏ ପୁଣ୍ଡି ଦାଡ଼ିଲେକା, ଲିଜାଃକ ତାୟାଃଦ ଝାକ୍ ମାକ୍ ପୁଣ୍ଡିୟାନା ।
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
୪ଏନ୍ତେ ମୁଶା ଆଡଃ ଏଲିୟକେ, ୟୀଶୁଲଃ ଜାଗାର୍ତାନ୍ ନେଲ୍କେଦ୍କିନାକ ।
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
୫ପାତ୍ରାସ୍ଦ ୟୀଶୁକେ ମେତାଇୟାଏ, “ହେ ଗୁରୁ, ଆବୁ ନାଙ୍ଗ୍ ନେତାଃରେଗି ତାଇନଃ ପୁରାଃ ବୁଗିନାଃ, ଆପିୟା କୁମ୍ବାବୁ ବାଇୟାଃ, ମିଆଁଦ୍ ଆମାଃ ନାଗେନ୍ତେ, ମିଆଁଦ୍ ମୁଶା ନାଗେନ୍ତେ ଆଡଃ ମିଆଁଦ୍ ଏଲିୟ ନାଗେନ୍ତେ ।”
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
୬ପାତ୍ରାସ୍ ଚିକ୍ନାଃଏ କାଜିରୁହାଡ଼େୟା ଏନା କାଏ ଉଡ଼ୁଃ ଦାଡ଼ିକେଦା, ଚିୟାଃଚି ଇନ୍କୁଦ ପୁରାଃଗି ବରକେଦାକ ।
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
୭ଏନ୍ତେ ମିଆଁଦ୍ ରିମିଲ୍ ହିଜୁଃକେଦ୍ତେ ଇନ୍କୁକେ ଉମ୍ବୁଲ୍ କେଦ୍କଆଏ, ଆଡଃ ଏନ୍ ରିମିଲ୍ଏତେ ମିଆଁଦ୍ କାଜି ଆୟୁମ୍ୟାନା “ନିଃଗି ଆଇଁୟାଃ ଦୁଲାଡ଼୍ ହନ୍ତାନିଃ, ଅକଏକେଚି ଆଇଙ୍ଗ୍ ଦୁଲାଡ଼ାଃଇଙ୍ଗ୍, ନିୟାଃ କାଜି ଆୟୁମେପେ ।”
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
୮ଇନ୍କୁ ଇମ୍ତାଗି ଆରିଦ୍ ବିୟୁର୍କେଦାକ, ଆଡଃ ଆକଲଃ ୟୀଶୁକେ ବାଗିକେଦ୍ତେ ଜେତାଏକେ କାକ ନେଲ୍କିୟାଃ ।
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
୯ବୁରୁଏତେକ ଆଡ଼୍ଗୁନ୍ତାନ୍ରେ ୟୀଶୁ ଇନ୍କୁକେ ଚେତାଅକେଦ୍କଆ, “ଆପେ ନେଲାକାଦ୍ତେଆଃ, ମାନୱାହନ୍ ଗଜାକାନ୍କଏତେ ଆଉରି ଜୀଉବିରିଦେନ୍ ଜାକେଦ୍, ଜେତାଏକେ ଆଲ୍ପେ ଉଦୁବାକଆ ।”
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
୧୦ଇନ୍କୁଦ ଇନିୟାଃ କାଜିକ ଆୟୁମ୍କେଦ୍ତେ “ଗଏଃକାନ୍ କଏତେ ଜୀଉବିରିଦେନ୍ କାଜିରାଃ ମୁଣ୍ତି ଚିକ୍ନାଃ ତାନାଃ?” ମେନ୍ତେ ଆକ ଆକରେକ କୁଲିୟଃତାନ୍ ତାଇକେନା ।
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
୧୧ଆଡଃ ଇନ୍କୁ ୟୀଶୁକେ କୁଲିକିୟାଃକ, “ଚିନାଃ ମେନ୍ତେ ଆଇନ୍ ଇତୁକ ଏଲିୟକେ ସିଦାତେ ହିଜୁଃଲାଗାତିୟାଃଁ ମେନ୍ତେକ କାଜିୟାଃ?”
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
୧୨ଇନିଃ କାଜିରୁହାଡ଼ାଦ୍କଆଏ, “ନେଆଁଁ ସାର୍ତିଗି ତାନାଃ, ଏଲିୟ ଆୟୁର୍ତେ ହିଜୁଃଗିୟାଏ, ଆଡଃ ସବେନାଃ ଆଡଃମିସା ବାଇରୁହାଡ଼େୟାଏ । ମାନୱାହନ୍କେ ପୁରାଃ ଦୁକୁସାହାତିଙ୍ଗ୍ ଲାଗାତିଙ୍ଗ୍ୟାଁଃ ଆଡଃ ହିଲାଙ୍ଗ୍ଇଆକ, ନେୟାଁ ଚିନାଃ ମେନ୍ତେତାମ୍ ଆୟାଃ ବିଷାଏରେ ଅଲାକାନା?
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
୧୩ଆଇଙ୍ଗ୍ଦଇଙ୍ଗ୍ କାଜିପେତାନା, ଏଲିୟ ହିଜୁଃୟାନାଏ, ଆଡଃ ପାବିତାର୍ ଅନଲ୍କ ଇନିୟାଃ ବିଷାଏରେ ଅଲାକାଦ୍ ଲେକା, ହଡ଼କ ଆକଆଃ ସାନାଙ୍ଗ୍ ଲେକା ଇନିଃକେ ରିକାକିୟାଃକ ।”
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
୧୪ଆଡଃ ଇନ୍କୁ ଏଟାଃ ଚେଲାକତାଃକ ରୁହାଡ଼୍ୟାନ୍ଚି, ଗାଦେଲ୍ ହଡ଼କ ଇନ୍କୁଆଃ ବିୟୁର୍ତେ ହୁଣ୍ଡିଆକାନ୍ ଆଡଃ ଆଇନ୍ ଇତୁକଲଃ କାପାଜିତାନ୍କ ନେଲ୍କେଦ୍କଆ ।
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
୧୫ୟୀଶୁକେ ନେଲ୍ତାଇଲଃଗି ହଡ଼କ ଆକ୍ଦାନ୍ଦାଅୟାନା ଆଡଃ ନିର୍ ଦାରମ୍କେଦ୍ତେକ ଜହାର୍କିୟାଃ ।
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
୧୬ୟୀଶୁ, ଆୟାଃ ଚେଲାକକେ କୁଲିକେଦ୍କଆଏ, “ଆଇନ୍ ଇତୁକଲଃ ଚିନାଃପେ କାପାଜିତାନା?”
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
୧୭ଗାଦେଲ୍ ହଡ଼କଏତେ ମିଆଁଦ୍ନିଃ ମେତାଇୟାଏ, “ଏ ଇତୁନିଃ, ହନିଙ୍ଗ୍କଡ଼ାକେ ଆମାଃତାଃ ଆଉକିୟାଇଙ୍ଗ୍, ଚିୟାଃଚି ଇନିଃରେ ମିଆଁଦ୍ ବଙ୍ଗା ବଲକାନାଏ ମେନ୍ତେ ଇନିଃ କାଏ ବାଖାଁଣ୍ ଦାଡ଼ିତାନା ।
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
୧୮ଜେତାଏ ଠାୟାଦ୍ରେ ସାବ୍କିଦ୍ତେ ଇନିଃକେ ଥାୱାଃବାଟିୟାଏ, ଆଡଃ ଇନିୟାଃ ମଚା ପୁତୁରିଦଃଆ, ଇନିଃ ଡାଟାଏ ତାଗଏଃରିଦେୟା ଆଡଃ ଗଜାକାନ୍ ଲେକାଏ ରିକାଅଃଆ । ଆଇଙ୍ଗ୍ ଆମାଃ ଚେଲାକକେ ଅଡଙ୍ଗ୍ହାର୍ତାଇପେ ମେନ୍କେଦ୍କଆଇଙ୍ଗ୍, ମେନ୍ଦ ଇନ୍କୁ କାକ ଦାଡ଼ିକେନା ।”
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
୧୯ୟୀଶୁ ମେତାଦ୍କଆଏ, “ଏ କା ବିଶ୍ୱାସ୍ତାନ୍ ହଡ଼କ, ଚିମିନ୍ ଜାକେଦ୍ ଆପେଲଃ ତାଇନାଇଙ୍ଗ୍? ଚିମିନ୍ ଜାକେଦ୍ ଆଇଙ୍ଗ୍ ସାହାତିଙ୍ଗ୍ପେଆ? ମାର୍ ଏନ୍ ସିଟିଆକେ ଆଇଙ୍ଗ୍ତାଃତେ ଆଉୱିପେ ।”
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
୨୦ଏନ୍ତେ ଇନ୍କୁ ସିଟିଆକେ ଆୟାଃତାଃକ ଆଉକିୟା । ଏତ୍କାନ୍ ଆତ୍ମାଦ ୟୀଶୁକେ ନେଲ୍ତାଇଚି ଇମ୍ତାଙ୍ଗ୍ଗି ଏନ୍ ହନ୍କେ ଆଇଁଠାଅକିୟାଏ ଆଡଃ ହନ୍ ଅତେରେ ଉୟୁଃକେଦ୍ତେ ବାଟିବାଡ଼ାୟାନାଏ ଆଡଃ ଇନିୟାଃ ମଚା ପୁତିରିଦଃ ତାଇକେନା ।
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
୨୧ୟୀଶୁ ଏନ୍ ହନ୍ରାଃ ଆପୁତେକେ କୁଲିକିୟାଏ, “ଚିମିନ୍ ମାହାଁଏତେ ନେକାଅଃତାନାଏ?” ଆପୁତେ କାଜିରୁହାଡ଼୍କିୟାଏ, “ମିଦ୍ ସିଟିଆଏତେଗି ।”
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
୨୨“ଗଜି ନାଗେନ୍ତେ ଏତ୍କାନ୍ ଆତ୍ମା ଇନିଃକେ ପୁରାଃସା ଦାଆଃରେ ଆଡଃ ସେଙ୍ଗେଲ୍ରେ ଇଲିଙ୍ଗ୍ଉୟୁଃକାଇ ତାଇକେନା । ଏନାମେନ୍ତେ ଜେତ୍ନାଃମ୍ ରିକାଦାଡ଼ିରେଦ ଦାୟାକେଦ୍ତେ ଆମ୍ ଦେଙ୍ଗାଲେମ୍ ।”
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
୨୩ୟୀଶୁଦ “ହେ” ମେନ୍ତାନ୍ଲଃ, କାଜିକେଦାଏ, “ଚିନାଃମେନ୍ତେ ରିକାଦାଡ଼ିରେଦ ମେନେତାନାମ୍, ବିଶ୍ୱାସ୍ତାନ୍ନିଃ ନାଗେନ୍ତେ ସବେନାଃ ରିକାଦାଡ଼ିୟଆଃ ।”
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
୨୪ଏନ୍ ତର୍ସାଗି ଏନ୍ ହନ୍ରାଃ ଆପୁତେ ରାଆଃତାନ୍ଲଃ କାଜିକେଦାଏ, “ଆଇଙ୍ଗ୍ ବିଶ୍ୱାସ୍ ତାନାଇଙ୍ଗ୍, ଆଇଁୟାଃ କା ବିଶ୍ୱାସ୍ରେ ଦେଙ୍ଗାଇଙ୍ଗ୍ମେଁ ।”
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
୨୫ହଡ଼କକେ ଜୁରୁ ହୁଣ୍ଡିନ୍ତାନ୍ ୟୀଶୁ ନେଲ୍କେଦ୍କଚି, ସତ୍ରା ଆତ୍ମାକେ ମାରାଙ୍ଗ୍ମଚାକିୟାଏ ଆଡଃ ମେତାଇୟାଏ, “ଏ ଭାଏଁରା ଆଡଃ କା ବାଖାଁଣ୍ ଦାଡ଼ିତାନ୍ ଆତ୍ମା, ଆଇଙ୍ଗ୍ ହୁକୁମ୍ ଏମାମ୍ତାନାଇଙ୍ଗ୍, ନିଃଏତେ ଅଡଙ୍ଗ୍ଅଃମେ, ଆଡଃ ନିଃଇରେ ଚିଉଲାଅ ଆଲମ୍ ବଲ ରୁହାଡ଼ାଃ ।”
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
୨୬ଏତ୍କାନ୍ ଆତ୍ମା କାଉରିକେଦ୍ତେ ଏନ୍ ହନ୍କେ ସିଦୁବ୍କିୟା ଆଡଃ ଅଡଙ୍ଗ୍ ବାଗିତାଇୟାଏ । ସିଟିଆ କଡ଼ାଦ ଗଜାକାନ୍ନିଃ ଲେକାଏ ରିକାୟାନା; ହଡ଼କ ମେନ୍କେଦାଃ, “ଗଏଃୟାନାଏ ।”
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
୨୭ମେନ୍ଦ ୟୀଶୁ ତିଃଇ ସାବ୍କିତେ ବିରିଦ୍କିୟାଏ, ଆଡଃ ଇନିଃ ତିଙ୍ଗୁକେଟେଦ୍ୟାନାଏ ।
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
୨୮ଏନ୍ତେ ୟୀଶୁ ଅଡ଼ାଃତେ ସେନଃୟାନାଏ, ଆଡଃ ଏସ୍କାର୍ରେ ଚେଲାକତାୟାଃ ଇନିଃକେ କୁଲିକିୟାଃକ, “ଆଲେଦ ଚିନାଃମେନ୍ତେ ଏନ୍ ବଙ୍ଗାକେ କାଲେ ଅଡଙ୍ଗ୍ ଦାଡ଼ିକେନା?”
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
୨୯ୟୀଶୁ ମେତାଦ୍କଆଏ “ନେ ଲେକାନ୍ ଏତ୍କାନ୍ ଆତ୍ମାକ ବିନ୍ତିତେ ଏସ୍କାର୍କ ଅଡଙ୍ଗ୍ ଦାଡ଼ିୟଃଆ, ଆଡଃ ଜେତାଲେକାତେଦ କାହାଗି ।”
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
୩୦ୟୀଶୁ ଆଡଃ ଚେଲାକତାୟାଃ ଏନ୍ତାଃଏତେ ସେନଃୟାନ୍ଚି ଗାଲିଲ୍ ଦିଶୁମ୍ ଥାଲା ଥାଲାତେକ ସେନଃୟାନା । ଜେତାଏ ଏନା ଆଲକାକ ସାରିନାମେକା ମେନ୍ତେ ଇନିଃ ସାନାଙ୍ଗ୍ତାଇକେନାଏ,
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
୩୧ଚିୟାଃଚି ଇନିଃଦ ଆୟାଃ ଚେଲାକକେ ଇତୁକ ତାଇକେନାଏ । ଇନିଃ କାଜିୟାଦ୍କଆଏ, “ଆଇଙ୍ଗ୍ ମାନୱାହନ୍ ତାନିଙ୍ଗ୍, ଆଇଙ୍ଗ୍ ହଡ଼କଆଃ ତିଃଇରେ ଏମ୍ଏଣ୍ଡାଗଃଆଇଙ୍ଗ୍, ଆଡଃ ହଡ଼କ ଆଇଙ୍ଗ୍କେ ଗଜିୟାଁକ, ଗନଏଃରାଃ ଆପିମା ତାୟମ୍ତେ ଆଇଙ୍ଗ୍ ଜୀଉ ବିରିଦାଃଇଙ୍ଗ୍ ।”
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
୩୨ମେନ୍ଦ ଇନ୍କୁ ନେ କାଜି କାକ ଆଟ୍କାର୍ ଉରୁମ୍ ଦାଡ଼ିକେଦା, ଆଡଃ ଇନ୍କୁଦ ଇନିଃକେ କୁଲି ନାଗେନ୍ତେ ବରକେଦାଃକ ।
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
୩୩ୟୀଶୁ ଆଡଃ ଆୟାଃ ଚେଲାକ କପର୍ନାହୁମ୍ ତେବାଃକେଦ୍ଚି ଅଡ଼ାଃରେକ ବଲୟାନା, ଆଡଃ ଇନିଃ ଚେଲାକକେ କୁଲିକେଦ୍କଆଏ, “ହରାରେ ଚିନାଃପେ ଜାଗାର୍ତାନ୍ ତାଇକେନା?”
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
୩୪ମେନ୍ଦ ଇନ୍କୁ ହାପାୟାନାକ, ଚିୟାଃଚି ଇନ୍କୁ ଅକଏ ମାରାଙ୍ଗ୍ଆଁ ମେନ୍ତେ ହରାରେକ କାପାଜିତାନ୍ ତାଇକେନା ।
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
୩୫ୟୀଶୁ ଦୁବ୍ୟାନ୍ଚି ବାରାଝାନ୍କକେ ହାକାଅକେଦ୍କଆଏ ଆଡଃ ମେତାଦ୍କଆଏ, “ଅକନ୍ ହଡ଼ ସବେନ୍କଏତେ ମାରାଙ୍ଗ୍ୟେଁନ୍ ସାନାଙ୍ଗ୍ରେଦ, ସବେନ୍କଏତେ ଲାତାରେନ୍କାଏ ଆଡଃ ସବେନ୍କଆଃ ଦାସିନ୍ କାଏ ।”
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
୩୬ଏନ୍ତେ ମିଆଁଦ୍ ହୁଡିଙ୍ଗ୍ ହନ୍କେ ହାକାଅକିଃତେ ଇନ୍କୁଆଃ ଥାଲାରେ ତିଙ୍ଗୁକିୟାଏ ଆଡଃ କୟଙ୍ଗ୍କିଃତେ ମେତାଦ୍କଆଏ,
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
୩୭ନେ ଲେକାନ୍ ମିଆଁଦ୍ ହୁଡିଙ୍ଗ୍ ହନ୍କେ ଅକନ୍ ହଡ଼ “ଆଇଁୟାଃ ନୁତୁମ୍ତେ ସୁକୁଆଇୟାଏ ଇନିଃଦ ଆଇଙ୍ଗ୍କେ ସୁକୁଆୟାଁଏ, ଆଡଃ ଅକନ୍ ହଡ଼ ଆଇଙ୍ଗ୍କେ ସୁକୁଆୟାଁଏ, ଇନିଃ ଆଇଙ୍ଗ୍କେ ଏସ୍କାର୍ କା ମେନ୍ଦ ଆଇଙ୍ଗ୍କେ କୁଲ୍ନିଃ ଆଇଁୟାଃ ଆବାକେୟଗି ସୁକୁଆଇୟାଏ ।”
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
୩୮ଯୋହାନ୍ ୟୀଶୁକେ କାଜିକିୟାଏ, “ହେ ଗମ୍କେ, ମିଆଁଦ୍ ହଡ଼ ଆମାଃ ନୁତୁମ୍ତେ ବଙ୍ଗାକକେ ଅଡଙ୍ଗ୍କତାନ୍ଲେ ନେଲ୍କିୟା ଆଡଃ ଇନିଃ ଆବୁଆଃ ଜାମାରେନ୍ କାଏ ତାଇକେନା, ଏନାମେନ୍ତେ ଇନିଃକେ ମାନାକିୟାଲେ ।”
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
୩୯“ୟୀଶୁ ମେତାଦ୍କଆଏ, ଆଲ୍ପେ ମାନାଇୟା, ଆଇଁୟାଃ ନୁତୁମ୍ତେ ଆକ୍ଦାନ୍ଦାଅ କାମି କାମିତାନ୍ ଜେତାଏନିଃ ଆଇଁୟାଃ ନୁତୁମ୍ତେ ଏତ୍କାନ୍ କାଜି କାମି କାଏ ଦାଡ଼ିୟା ।
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
୪୦ଚିୟାଃଚି ଅକଏ ଆବୁକେ ଦାରମ୍ବୁତାନାଏ, ଇନିଃଦ ଆବୁଲଃରିୟା ।
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
୪୧ଆଇଙ୍ଗ୍ ଆପେକେ ସାର୍ତିଗିଇଙ୍ଗ୍ କାଜିୟାପେତାନା, ଆପେ ଖ୍ରୀଷ୍ଟ୍ଆଃ ତାନ୍ପେ ମେନ୍ତେ ଅକ ହଡ଼ ଆପେକେ ମିଦ୍ ଗିଲାସ୍ ରେହାଡ଼୍ ଦାଆଃ ନୁଁଏ ନାଗେନ୍ତେ ଏମାପେରେଦ, ଏନ୍ ହଡ଼ ଆୟାଃ ନାଲା ନାମେଗିୟାଏ ।
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
୪୨“ଆଡଃଗି ୟୀଶୁ କାଜିକେଦାଃଏ, ଜେତାଏ ଆଇଁୟାଃରେ ବିଶ୍ୱାସ୍ତାନ୍ ନେ ହୁପ୍ଡିଙ୍ଗ୍କଏତେ ମିଆଁଦ୍ନିଃକେ ଆୟାଃ ବିଶ୍ୱାସ୍ରେ ତହଦ୍ରିକାଇରେଦ ଇନିୟାଃ ହଟଃରେ ଜାନ୍ତାଦିରି ହାକାକେଦ୍ତେ ଇନିଃକେ ଇକିର୍ ଦରେୟାରେ ହୁଦ୍ମାତେୟାଃ ଇନିଃ ନାଗେନ୍ତେ ବୁଗିଅଃତେଆଃ ।
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
୪୩ଆଡଃ ଆମାଃ ତିଃଇ ବିଶ୍ୱାସ୍ରେ ତହଦ୍ ରିକାମ୍ତାନ୍ରେଦ, ଏନାକେ ଛପାଏଣ୍ଡାଃଏମେ । ବାରିଆଃ ତିଃଇ ତାଇକେଦ୍ତେ ନାରାକ୍ତେ, ଚିଉଲାଅ କା ଇଣିଁଜଃ ସେଙ୍ଗେଲ୍ତେ ସେନଃଏତେଦ ଟୁଣ୍ଟାୟାନ୍ତେ ଜୀଦାନ୍ରେ ବଲଃ ଆମାଃ ନାଗେନ୍ତେ ବୁଗିନାଃ । (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
୪୪ନାରାକ୍ରେ ଇନ୍କୁକେ ଜମ୍ତାନ୍ ତିଜୁ କାକ ଗଜଃଆ ଆଡଃ ସେଙ୍ଗେଲ୍ କା ଇଣିଁଜଃଆ
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
୪୫ଆଡଃ ଆମାଃ କାଟା ତହଦ୍ ରିକାମ୍ତାନ୍ ରେଦ, ଏନାକେ ଛପା ଏଣ୍ଡାଃତାମ୍ । ବାରିଆ କାଟାତେ, ସେଙ୍ଗେଲ୍ ନାରାକ୍ରେମ୍ ହୁରାଙ୍ଗ୍ ହାଁଣବଃଏତେଦ, ଲାଙ୍ଗ୍ଡ଼ାକାନ୍ ଜୀଦାନ୍ରେ ବଲଃତେୟାଃ ଆମ୍ ନାଗେନ୍ତେ ବୁଗିନାଃ । (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
୪୬ନାରାକ୍ରେ ଇନ୍କୁଆଃ ତିଜୁ କାଏ ଗଜଃଆ ଆଡଃ ସେଙ୍ଗେଲ୍ କା ଇଣିଁଜଃଆ ।
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
୪୭ଆଡଃ ଆମାଃ ମିଆଁଦ୍ ମେଦ୍ ପାପ୍ଇଚିମେରେଦ, ଏନାକେ ଅଡଙ୍ଗ୍କେଦ୍ତେ ହୁଦ୍ମାଏଣ୍ଡାଃଏମେ । ଆମାଃ ବାରିଆ ମେଦ୍ ତାଇକେଦ୍ତେ ସେଙ୍ଗେଲ୍ ନାରାକ୍ରେ ହୁଦ୍ମାଅଃଏତେ ମିଆଁଦ୍ ମେଦ୍ ତାଇକେଦ୍ତେ ପାର୍ମେଶ୍ୱାର୍ଆଃ ରାଇଜ୍ରେ ବଲଃ ଆମାଃ ନାଗେନ୍ତେ ବୁଗିନାଃ । (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
୪୮ଏନ୍ତାଃରେଦ ଇନ୍କୁକେ ଜମ୍ତାନ୍ ତିଜୁକ କାକ ଗଜଃଆ ଆଡଃ ଏନ୍ତାଃରାଃ ସେଙ୍ଗେଲ୍ ଚିଉଲାଅ କା ଇଣିଁଜଃଆ ।
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
୪୯“ଦାଣେଁ ବୁଲୁଙ୍ଗ୍ତେ ଫାର୍ଚିଅଃ ଲେକା ସବେନ୍ ହଡ଼କହ ସେଙ୍ଗେଲ୍ତେକ ଫାର୍ଚିଅଃଆ ।
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
୫୦“ବୁଲୁଙ୍ଗ୍ ବୁଗିନାଃ, ମେନ୍ଦ ଏନା ସାବାଗଃରେଦ, ଏନା ଚିଲ୍କାତେ ଆଡଃମିସା ସିବିଲ୍ରୁହାଡ଼ଃଆ? ଆପେରେ ଦୁପୁଲାଡ଼୍ରାଃ ବୁଲୁଙ୍ଗ୍ ତାଇନଃକା, ଆଡଃ ଆପେ ମିହୁଡ଼୍ ଆଡଃମିହୁଡ଼୍ଲଃ ସୁକୁରେ ତାଇନ୍ପେ ।”
