Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
et dicebat illis amen dico vobis quia sunt quidam de hic stantibus qui non gustabunt mortem donec videant regnum Dei veniens in virtute
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
et post dies sex adsumit Iesus Petrum et Iacobum et Iohannem et ducit illos in montem excelsum seorsum solos et transfiguratus est coram ipsis
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
et vestimenta eius facta sunt splendentia candida nimis velut nix qualia fullo super terram non potest candida facere
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
et apparuit illis Helias cum Mose et erant loquentes cum Iesu
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
et respondens Petrus ait Iesu rabbi bonum est hic nos esse et faciamus tria tabernacula tibi unum et Mosi unum et Heliae unum
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
non enim sciebat quid diceret erant enim timore exterriti
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
et facta est nubes obumbrans eos et venit vox de nube dicens hic est Filius meus carissimus audite illum
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
et statim circumspicientes neminem amplius viderunt nisi Iesum tantum secum
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
et descendentibus illis de monte praecepit illis ne cui quae vidissent narrarent nisi cum Filius hominis a mortuis resurrexerit
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
et verbum continuerunt apud se conquirentes quid esset cum a mortuis resurrexerit
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
et interrogabant eum dicentes quid ergo dicunt Pharisaei et scribae quia Heliam oporteat venire primum
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
qui respondens ait illis Helias cum venerit primo restituet omnia et quomodo scriptum est in Filium hominis ut multa patiatur et contemnatur
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
sed dico vobis quia et Helias venit et fecerunt illi quaecumque voluerunt sicut scriptum est de eo
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
et veniens ad discipulos suos vidit turbam magnam circa eos et scribas conquirentes cum illis
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
et confestim omnis populus videns eum stupefactus est et adcurrentes salutabant eum
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
et interrogavit eos quid inter vos conquiritis
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
et respondens unus de turba dixit magister adtuli filium meum ad te habentem spiritum mutum
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
qui ubicumque eum adprehenderit adlidit eum et spumat et stridet dentibus et arescit et dixi discipulis tuis ut eicerent illum et non potuerunt
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
qui respondens eis dicit o generatio incredula quamdiu apud vos ero quamdiu vos patiar adferte illum ad me
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
et adtulerunt eum et cum vidisset illum statim spiritus conturbavit eum et elisus in terram volutabatur spumans
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
et interrogavit patrem eius quantum temporis est ex quo hoc ei accidit at ille ait ab infantia
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
et frequenter eum et in ignem et in aquas misit ut eum perderet sed si quid potes adiuva nos misertus nostri
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
Iesus autem ait illi si potes credere omnia possibilia credenti
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
et continuo exclamans pater pueri cum lacrimis aiebat credo adiuva incredulitatem meam
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
et cum videret Iesus concurrentem turbam comminatus est spiritui inmundo dicens illi surde et mute spiritus ego tibi praecipio exi ab eo et amplius ne introeas in eum
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
et clamans et multum discerpens eum exiit ab eo et factus est sicut mortuus ita ut multi dicerent quia mortuus est
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
Iesus autem tenens manum eius elevavit illum et surrexit
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
et cum introisset in domum discipuli eius secreto interrogabant eum quare nos non potuimus eicere eum
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
et dixit illis hoc genus in nullo potest exire nisi in oratione et ieiunio
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
et inde profecti praetergrediebantur Galilaeam nec volebat quemquam scire
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
docebat autem discipulos suos et dicebat illis quoniam Filius hominis tradetur in manus hominum et occident eum et occisus tertia die resurget
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
at illi ignorabant verbum et timebant eum interrogare
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
et venerunt Capharnaum qui cum domi esset interrogabat eos quid in via tractabatis
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
at illi tacebant siquidem inter se in via disputaverant quis esset illorum maior
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
et residens vocavit duodecim et ait illis si quis vult primus esse erit omnium novissimus et omnium minister
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
et accipiens puerum statuit eum in medio eorum quem cum conplexus esset ait illis
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
quisquis unum ex huiusmodi pueris receperit in nomine meo me recipit et quicumque me susceperit non me suscipit sed eum qui me misit
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
respondit illi Iohannes dicens magister vidimus quendam in nomine tuo eicientem daemonia qui non sequitur nos et prohibuimus eum
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
Iesus autem ait nolite prohibere eum nemo est enim qui faciat virtutem in nomine meo et possit cito male loqui de me
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
qui enim non est adversum vos pro vobis est
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
quisquis enim potum dederit vobis calicem aquae in nomine meo quia Christi estis amen dico vobis non perdet mercedem suam
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
et quisquis scandalizaverit unum ex his pusillis credentibus in me bonum est ei magis si circumdaretur mola asinaria collo eius et in mare mitteretur
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
et si scandalizaverit te manus tua abscide illam bonum est tibi debilem introire in vitam quam duas manus habentem ire in gehennam in ignem inextinguibilem (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
ubi vermis eorum non moritur et ignis non extinguitur
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
et si pes tuus te scandalizat amputa illum bonum est tibi claudum introire in vitam aeternam quam duos pedes habentem mitti in gehennam ignis inextinguibilis (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
ubi vermis eorum non moritur et ignis non extinguitur
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
quod si oculus tuus scandalizat te eice eum bonum est tibi luscum introire in regnum Dei quam duos oculos habentem mitti in gehennam ignis (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
ubi vermis eorum non moritur et ignis non extinguitur
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
omnis enim igne sallietur et omnis victima sallietur
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
bonum est sal quod si sal insulsum fuerit in quo illud condietis habete in vobis sal et pacem habete inter vos
