Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
And he said to them: Verily I say to you, There are some standing here, who will not taste of death, until they shall see the kingdom of God to be coming with power.
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
And after six days, Jesus took Cephas and James and John, and led them to a high mountain, apart; and was transformed before them.
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
And his raiment shone and was very white, like snow, so as men on earth can never whiten.
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
And there appeared to them Moses and Elijah, in conversation with Jesus.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
And Cephas said to him: Rabbi, it is delightful for us to be here. And let us make three booths; one for thee, and one for Moses, and one for Elijah.
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
But he did not know what he said, for they were in trepidation.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
And there was a cloud, and it overshadowed them. And a voice issued from the cloud, which said: This is my beloved Son. Hear ye him.
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
And suddenly, when the disciples looked up, they saw no one with them, except Jesus only.
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
And as they descended the mountain, he commanded them to tell no man what they had seen, till after the Son of man should be risen from the dead.
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
And they kept that saying in their mind; and inquired, What doth this saying mean: " When he shall be risen from the dead!"
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
And they asked him, and said: Why then do the Scribes say, that Elijah must first come?
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
He said to them: Elijah truly first cometh, to prepare all things: and, as it is written of the Son of man, he will suffer much, and be rejected.
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
But I say to you: That Elijah hath come; and they have done to him all that they desired, as it was written of him.
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
And when he came to his disciples, he saw a great multitude with them, and the Scribes disputing with them.
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
And immediately the multitude saw him, and were surprised: and they ran and saluted him.
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
And he asked the Scribes: What were ye disputing with them?
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
And one of the multitude replied, and said: Teacher, I have brought to thee my son, who hath a spirit that will not speak.
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
And wherever he seizeth him, he shaketh and teareth him: and he gnasheth his teeth, and pineth away. And I spoke to thy disciples, to cast him out; and they could not.
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
Jesus answered, and said to them: O incredulous generation! How long shall I be with you? how long bear with you? Bring him to me.
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
And they brought him to him. And when the spirit saw him, immediately he shook him; and he fell upon the ground, and wallowed and foamed.
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
And Jesus asked his father, how long a time he had been thus. He said to him: Lo, from his childhood.
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
And many times it hath thrown him into the fire, and into the water, to destroy him. But, if thou canst do any thing, aid me and have compassion on me.
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
Jesus said to him: If thou canst believe; every thing can be, to him that believeth.
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
And immediately the father of the child cried out, while he wept and said: I believe; aid thou the defect of my faith.
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
And when Jesus saw that the people were, running and collecting around him, he rebuked the unclean spirit, and said to him: Thou deaf and unspeaking spirit, I command thee, come out of him; and no more enter him.
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
And the demon cried out greatly, and bruised him, and came out. And he was as a dead person; so that many would say, he is dead.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
And Jesus took him by the hand, and raised him up.
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
And when Jesus entered the house, his disciples asked him privately: Why could not we cast him out?
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
He saith to them: This kind can come out, by nothing but fasting and prayer.
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
And when he departed from there, they passed through Galilee: and he desired that no one might know him.
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
For he taught his disciples, and said to them: The Son of man is delivered into the hands of men, and they will kill him; and when he is killed, on the third day, he will rise.
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
But they did not understand that speech; and they were afraid to ask him.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
And they came to Capernaum. And when they entered the house, he asked them: What disputed ye among yourselves by the way?
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
And they were silent; for by the way they had contended with one another, which should be the great among them.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
And Jesus sat down, and called the twelve, and said to them: Whoever would be first, let him be last of all, and servitor to all.
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
And he took a child, and set him in the midst, and took him in his arms and said to them:
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
Whoever receiveth one in my name, like this child, he receiveth me; and he that receiveth me, receiveth not me only, but him that sent me.
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
John said to him: Rabbi, we saw one casting out demons in thy name, and we forbad him, because he adhereth not to us.
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
Jesus said to them: Forbid him not; for there is no one who doeth mighty works in my name, that can readily speak evil of me.
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
Whoever therefore is not against you, is for you.
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
For whoever shall give you to drink a cup of water only, on the ground that ye are Messiah's followers, verily I say to you, he will not lose his reward.
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
And whoever shall cause one of these little ones that believe in me to stumble, it were better for him, if a millstone were put to his neck, and he cast into the sea.
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
And if thy hand make thee offend, cut it off: it is better for thee to enter into life maimed, than, having two hands, to go into hell; (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where their worm dieth not, and their fire is not extinguished.
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if thy foot make thee offend, cut it off: it is better for thee to enter into life lamed, than, having two feet, to fall into hell; (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where their worm dieth not, and their fire is not extinguished.
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if thy eye make thee offend, pluck it out: it is better for thee to enter with one eye into the kingdom of God, than, having two eyes, to fall into the hell of fire; (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where their worm dieth not, and their fire is not extinguished.
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
For every thing will be salted with fire; and every sacrifice will be salted with salt.
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
Salt is a good thing: but if the salt become insipid, with what will it be salted? Let there be salt in you: and be ye in peace, one with another.
