Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
And He was saying to them; Amen I say to you that there are some here of those already standing who certainly not may taste of death until when they may see the kingdom of God having come with power.
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
And after days six takes along Jesus Peter and James and John and brings up them into a mountain high apart [on their] own alone. And He was transfigured before them,
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
and the garments of Him (was *NK(o)*) shining white exceedingly (as snow *K*) such as a launderer on the earth not is able (thus *no*) to whiten.
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
And appeared to them Elijah with Moses, and they were talking with Jesus.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
And answering Peter says to Jesus; Rabbi, good it is for us here to be, And let us make three tabernacles for You one and for Moses one and for Elijah one;
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
Not for he knew what (he may answer, *N(k)(o)*) terrified for (they were. *N(k)O*)
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
And there came a cloud overshadowing them, and (there was *N(k)O*) a voice out of the cloud (saying: *k*) This is the Son of Mine the beloved; do listen to Him.
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
And suddenly having looked around no longer no longer no [one] they saw (except *NK(o)*) Jesus alone with themselves.
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
(And *no*) when are descending (now *k*) they (from *N(k)O*) the mountain He instructed them that to no one what they had seen they may tell only except when the Son of Man out from [the] dead he may rise.
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
And that saying they kept among themselves questioning what it is out from the dead to rise.
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
And they were asking Him saying: that Say the scribes that Elijah it behooves to come first?
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
And (answering *k*) (He was saying *N(k)O*) to them; Elijah indeed having come first restores all things; and how has it been written of the Son of Man that many things He may suffer and may be set at naught.
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
But I say to you that also Elijah has come, and they did to him as much as (they were desiring *N(k)O*) even as it has been written of him.
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
And (having come *N(k)O*) to the disciples (they saw *N(K)O*) a crowd great around them and scribes arguing (with *no*) (them. *N(k)O*)
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
And immediately all the crowd (having seen *N(k)O*) Him (they marvelled *N(k)O*) and running to [Him] they were greeting Him.
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
And He asked (those *N(k)O*) (scribes: *K*) What are you disputing with (them? *NK(O)*)
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
And (answered *N(k)O*) (Him *no*) one out of the crowd (said: *k*) Teacher, I brought the son of mine to You having a spirit mute.
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
and whenever (if *N(k)O*) him it may grasp, it throws down him; and he foams and he gnashes his teeth (of him *k*) and is withering away. And I spoke to the disciples of You that it they may cast out, and not they had power.
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
And answering (to them *N(K)O*) He says; O generation unbelieving! Until when with you will I be? Until when will I bear with you? do bring him to Me.
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
And they brought him to Him. And having seen Him the spirit immediately (threw into convulsions *N(k)O*) him, and having fallen upon the ground he was rolling around foaming.
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
And He asked the father of him; How long a time is it that this has been with him? And he said; (From *no*) childhood.
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
And often both into (*o*) fire him it casts and into waters that it may destroy him; But if anything You are able [to do], do help us, having compassion on us.
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
And Jesus said to him; If You are able (to believe *K*) All things are possible to the [one] believing.
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
(and *ko*) Immediately having cried out the father of the child (with tears *K*) was saying; I believe (Lord; *K*) do help me with the unbelief!
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
Having seen now Jesus that was running together a crowd, He rebuked the spirit unclean saying to it; O Mute and deaf (O *k*) spirit, I myself command you: do come out of him, and no more shall you enter into him.
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
And (having cried out *N(k)O*) and much (throwing into convulsions *N(k)O*) (him *k*) it came out, and he became as if dead in order for (*no*) many to say that he was dead.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
And Jesus having taken by the hand (him *N(k)O*) raised up him, and he arose.
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
And (when was entering He *N(k)O*) into a house the disciples of Him in private were asking Him; Why we ourselves not were able to cast out it?
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
And He said to them; This kind by no [thing] is able to go out only except by prayer (and with fastings. *KO*)
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
And from there And from there having gone forth (they were passing through *NK(o)*) through Galilee, and not was He wanting that anyone may know [it];
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
He was teaching for the disciples of Him and He was saying to them that The Son of Man is delivered into [the] hands of men, and they will kill Him, and having been killed (on [the] third *N(k)O*) (day *NK(o)*) He will arise.
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
And they were not understanding the declaration and they were afraid Him to ask.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
And (they came *N(K)O*) to Capernaum; And in the house having been He was asking them; What on the way (to yourselves *K*) were you discussing?
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
And they were silent; with one another for they had been discussing along the road which [was] greatest.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
And having sat down He called the Twelve and He says to them; If anyone desires first to be, he will be of all last and of all servant.
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
And having taken a child He set it in midst of them, and having taken in [His] arms it He said to them;
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
Who[ever] (maybe *N(k)O*) one of such little children shall receive in the name of Me, Me myself receives; and who[ever] (maybe *N(k)O*) Me myself (shall receive, *N(k)O*) not Me myself receives but the [One] having sent Me.
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
(was speaking *N(k)O*) (now *k*) to Him John; (saying *k*) Teacher, we saw someone (in *no*) the name of You casting out demons (who not follows to us *KO*) and (we were forbidding *N(k)O*) him because not (he was following *N(k)O*) us.
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
And Jesus said; Not do forbid him; No [one] for there is who will do a work of power in the name of Mine and will be able readily to speak evil of Me.
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
Who[ever] for not is against (us *N(K)O*) for (us *N(K)O*) is.
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
Who[ever] for maybe may give to drink you a cup of water in (the *k*) name (of me *k*) because of Christ’s you are, Amen I say to you (that *no*) certainly not (may lose *NK(o)*) the reward of him.
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
And who[ever] (maybe *NK(o)*) shall cause to stumble one of the little ones these who are believing in Me myself, better it is for him rather if is put (a millstone heavy *N(k)O*) around the neck of him and he has been cast into the sea.
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
And if (shall cause to stumble *NK(o)*) you the hand of you, do cut off it; better it is (for you *N(k)O*) crippled to enter into life than two hands having to go away into hell into the fire unquenchable. (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
(where the worm of them not dies and fire not is quenched *KO*)
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if the foot of you shall cause to stumble you, do cut off it; better it is (for you *N(k)O*) to enter into life lame than the two feet having to be cast into hell (into fire unquenchable. *KO*) (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
(where the worm of them not dies and fire not is quenched. *KO*)
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
And if the eye of you shall cause to stumble you, do cast out it; better (for you *N(k)O*) it is with one eye to enter into the kingdom of God than two eyes having to be cast into the hell (of the fire *K*) (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
where the worm of them not dies and the fire not is quenched.’
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
Everyone for with fire will be salted (and all sacrifice with salt will be salted. *KO*)
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
Good [is] the salt; if however the salt unsalty may become, with what it will you season? do have in yourselves (salt *N(k)O*) and do be at peace with one another.
