Markus 9
1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
He said to them, "Truly I tell you, there are some standing here who will in no way taste death until they see the Kingdom of God come with power."
2 Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
After six days Yeshua took with him Peter, Jacob, and John, and brought them up onto a high mountain privately by themselves, and he was changed into another form in front of them.
3 og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
His clothing became glistening, exceedingly white, such as no launderer on earth can whiten them.
4 Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
Elijah and Moses appeared to them, and they were talking with Yeshua.
5 Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
Peter said to Yeshua, "Rabbi, it is good for us to be here. Let us make three tents: one for you, one for Moses, and one for Elijah."
6 Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
For he did not know what to answer, for they became very afraid.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
A cloud came, overshadowing them, and a voice came out of the cloud, "This is my beloved Son. Listen to him."
8 Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
Suddenly looking around, they saw no one with them anymore, except Yeshua alone.
9 Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
As they were coming down from the mountain, he commanded them that they should tell no one what things they had seen, until after the Son of Man had risen from the dead.
10 Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
They kept this saying to themselves, questioning what the "rising from the dead" meant.
11 Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
They asked him, saying, "Why do the scribes say that Elijah must come first?"
12 Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
And he said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. And why is it written of the Son of Man that he should suffer many things and be rejected?
13 Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
But I tell you that Elijah has come, and they have also done to him whatever they wanted to, even as it is written about him."
14 Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
And when they came to the talmidim, they saw a large crowd around them, and scribes questioning them.
15 Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
Immediately all the crowd, when they saw him, were greatly amazed, and running to him greeted him.
16 Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
He asked them, "What are you arguing about with them?"
17 Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
And one out of the crowd answered him, "Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
18 og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your talmidim to cast it out, and they weren't able."
19 Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
And answering, he said to them, "You unbelieving generation, how long must I be with you? How long must I put up with you? Bring him to me."
20 Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
21 Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
He asked his father, "How long has it been since this has come to him?" He said, "From childhood.
22 og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
And it has often cast him both into fire and into water, to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us, and help us."
23 Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
Yeshua said to him, "'If you can?' All things are possible to him who believes."
24 Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
Immediately the father of the child cried out and said, "I believe. Help my unbelief."
25 Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
When Yeshua saw that a crowd came running together, he rebuked the unclean spirit, saying to him, "You deaf and mute spirit, I command you, come out of him, and never enter him again."
26 Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
Having screamed, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
But Yeshua took him by the hand, and raised him up; and he arose.
28 Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
And when he had come into the house, his talmidim asked him privately, "Why could we not cast it out?"
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
And he said to them, "This kind cannot come out by anything but prayer and fasting."
30 Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
They went out from there, and passed through Galil. He did not want anyone to know it.
31 for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
For he was teaching his talmidim, and said to them, "The Son of Man is being handed over to the hands of men, and they will kill him; and when he is killed, after three days he will rise again."
32 Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
But they did not understand the saying, and were afraid to ask him.
33 Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
He came to Kfar-Nahum, and when he was in the house he asked them, "What were you arguing on the way?"
34 Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
But they were silent, for they had disputed one with another on the way about who was the greatest.
35 Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
And he sat down, and called the twelve; and he said to them, "If anyone wants to be first, he must be last of all, and servant of all."
36 Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
He took a little child, and set him in the midst of them. Taking him in his arms, he said to them,
37 Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
"Whoever receives one such little child in my name, receives me, and whoever receives me, does not receive me, but him who sent me."
38 Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
John said to him, "Teacher, we saw someone casting out demons in your name; and we forbade him, because he was not following us."
39 Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
But Yeshua said, "Do not forbid him, for there is no one who will do a mighty work in my name, and be able quickly to speak evil of me.
40 For den som ikke er imot oss, er med oss.
For whoever is not against us is for us.
41 For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
For whoever will give you a cup of water to drink in my name, because you belong to the Messiah, truly I tell you, he will in no way lose his reward.
42 Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
Whoever will cause one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him if he was thrown into the sea with a millstone hung around his neck.
43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
If your hand causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life maimed, rather than having your two hands to go into Gehinnom, into the unquenchable fire, (Geenna g1067)
44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
45 Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
If your foot causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life lame, rather than having your two feet to be cast into Gehinnom. (Geenna g1067)
46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
47 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
If your eye causes you to stumble, cast it out. It is better for you to enter into the Kingdom of God with one eye, rather than having two eyes to be cast into Gehinnom, (Geenna g1067)
48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
'where their worm does not die, and the fire is not quenched.'
49 For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
For everyone will be salted with fire, and every sacrifice will be salted with salt.
50 Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
Salt is good, but if the salt has lost its saltiness, how can you make it salty? Have salt in yourselves, and be at peace with one another."
