Markus 8
1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
In those days the multitude being very great, and having nothing to eat, Jesus called his disciples, and saith to them,
2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
I have compassion on the multitude, because they have now been with me three days, and have nothing to eat:
3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
And if I send them away fasting to their own houses, they will faint by the way: for some of them came from a distance.
4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
And his disciples answered him, From whence can a man satisfy these [men] with bread here in the wilderness?
5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
And he asked them, How many loaves have ye? And they said, Seven.
6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
And he commanded the people to sit down on the ground: and he took the seven loaves, and gave thanks, and broke, and gave to his disciples to set before [them]; and they set [them] before the people.
7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
And they had a few small fishes: and he blessed, and commanded to set them also before [them].
8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
So they ate, and were satisfied: and they took up of the fragments that were left, seven baskets.
9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
And they that had eaten were about four thousand: and he dismissed them.
10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
And forthwith he entered into a boat with his disciples, and came into the parts of Dalmanutha.
11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
And the Pharisees came forth, and began to question with him, seeking from him a sign from heaven, tempting him.
12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
And he sighed deeply in his spirit, and saith, Why doth this generation seek for a sign? Verily I say to you, There shall no sign be given to this generation.
13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
And he left them, and entering into the boat again, departed to the other side.
14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
Now [the disciples] had forgotten to take bread, neither had they in the boat with them more than one loaf.
15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
And he charged them saying, Take heed, beware of the leaven of the Pharisees, and [of] the leaven of Herod.
16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
And they reasoned among themselves, saying, [It is] because we have no bread.
17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
And when Jesus knew [it], he saith to them, Why reason ye, because ye have no bread? perceive ye not yet, neither understand? have ye your heart yet hardened?
18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
Having eyes, see ye not? and having ears, hear ye not? and do ye not remember?
19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
When I divided the five loaves among five thousand, how many baskets full of fragments took ye up? They say to him, Twelve.
20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
And when the seven among four thousand, how many baskets full of fragments took ye up? And they said, Seven.
21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
And he said to them, How is it that ye do not understand?
22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
And he cometh to Bethsaida; and they bring a blind man to him, and besought him to touch him.
23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
And he took the blind man by the hand, and led him out of the town; and when he had spit on his eyes, and put his hands upon him, he asked him if he saw aught.
24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
And he looked up, and said, I see men as trees walking.
25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
After that, he put [his] hands again upon his eyes, and made him look up: and he was restored, and saw every man clearly.
26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
And he sent him away to his house, saying, Neither go into the town, nor tell [it] to any in the town.
27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
And Jesus went out, and his disciples, into the towns of Cesarea Philippi: and by the way he asked his disciples, saying to them, Who do men say that I am?
28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
And they answered, John the Baptist: but some [say], Elijah; and others, One of the prophets,
29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
And he saith to them, But who say ye that I am? And Peter answereth and saith to him, Thou art the Christ.
30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
And he charged them that they should tell no man of him.
31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
And he began to teach them, that the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and scribes, and be killed, and after three days rise again.
32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
And he spoke that saying openly. And Peter took him, and began to rebuke him.
33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
But when he had turned about, and looked on his disciples, he rebuked Peter, saying, Get thee behind me, Satan: for thou savorest not the things that are of God, but the things that are of men.
34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
And when he had called the people [to him] with his disciples also, he said to them, Whoever will come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
For whoever will save his life, shall lose it; but whoever shall lose his life for my sake and the gospel's, the same shall save it.
36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
For what shall it profit a man, if he shall gain the whole world, and lose his own soul:
37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Or what will a man give in exchange for his soul?
38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
Whoever therefore shall be ashamed of me, and of my words, in this adulterous and sinful generation; of him also will the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father with the holy angels.
