Markus 8
1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
About that time, when there was again a great crowd of people who had nothing to eat, Jesus called his disciples to him, and said:
2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
“My heart is moved at the sight of all these people, for they have already been with me three days and they have nothing to eat;
3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
and if I send them away to their homes hungry, they will break down on the way; and some of them have come a long distance.”
4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
“Where will it be possible,” his disciples answered, “to get sufficient bread for these people in this lonely place?”
5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
“How many loaves have you?” he asked. “Seven,” they answered.
6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
Jesus told the crowd to sit down upon the ground. Then he took the seven loaves, and, after saying the thanksgiving, broke them, and gave them to his disciples to serve out; and they served them out to the crowd.
7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
They had also a few small fish; and, after he had said the blessing, he told the disciples to serve out these as well.
8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
The people had sufficient to eat, and they picked up seven baskets full of the broken pieces that were left.
9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
There were about four thousand people. Then Jesus dismissed them.
10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
Immediately afterwards, getting into the boat with his disciples, Jesus went to the district of Dalmanutha.
11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
Here the Pharisees came out, and began to argue with Jesus, asking him for some sign from the heavens, to test him.
12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
Sighing deeply, Jesus said: “Why does this generation ask for a sign? I tell you, no sign shall be given it.”
13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
So he left them to themselves, and, getting into the boat again, went away to the opposite shore.
14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
Now the disciples had forgotten to take any bread with them, one loaf being all that they had in the boat.
15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
So Jesus gave them this warning. “Take care,” he said, “beware of the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod.”
16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
They began talking to one another about their being short of bread.
17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
And, noticing this, Jesus said to them: “Why are you talking about your being short of bread? Do not you yet see or understand? Are your minds still so slow or comprehension?
18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
“Though you have eyes, do you not see? and though you have ears, do you not hear?’ Do not you remember,
19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
when I broke up the five loaves for the five thousand, how many baskets of broken pieces you picked up?” “Twelve,” they said.
20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
“And when the seven for the four thousand, how many basketfuls of broken pieces did you pick up?” “Seven,” they said.
21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
“Do not you understand now?” he repeated.
22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
They came to Bethsaida. There some people brought a blind man to Jesus, and begged him to touch him.
23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
Taking the blind man’s hand, Jesus led him to the outskirts of the village, and, when he had put saliva on the man’s eyes, he placed his hands on him, and asked him: “Do you see anything?”
24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
The man looked up, and said: “I see the people, for, as they walk about, they look to me like trees.”
25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
Then Jesus again placed his hands on the man’s eyes; and the man saw clearly, his sight was restored, and he saw everything with perfect distinctness.
26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
Jesus sent him to his home, and said: “Do not go even into the village.”
27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
Afterwards Jesus and his disciples went into the villages round Caesarea Philippi; and on the way he asked his disciples this question — “Who do people say that I am?”
28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
“John the Baptist,” they answered, “but others say Elijah, while others say one of the Prophets.”
29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
“But you,” he asked, “who do you say that I am?” To this Peter replied: “You are the Christ.”
30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
On which Jesus charged them not to say this about him to anyone.
31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
Then he began to teach them that the Son of Man must undergo much suffering, and that he must be rejected by the Councillors, and the Chief Priests, and the Teachers of the Law, and be put to death, and rise again after three days.
32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
This statement he made openly. But Peter took Jesus aside, and began to rebuke him.
33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Jesus, however, turning round and seeing his disciples, rebuked Peter. “Out of my sight, Satan!” he exclaimed. “For you look at things, not as God does, but as man does.”
34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
Calling the people and his disciples to him, Jesus said: “If any man wishes to walk in my steps, let him renounce self, take up his cross, and follow me.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
For whoever wishes to save his life will lose it, and whoever, for my sake and for the sake of the Good News, will lose his life shall save it.
36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
What good is it to a man to gain the whole world and forfeit his life?
37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
For what could a man give that is of equal value with his life?
38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
Whoever is ashamed of me and of my teaching, in this unfaithful and wicked generation, of him will the Son of Man be ashamed, when he comes in his Father’s Glory with the holy angels.”
