Markus 8
1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
In those days, the multitude being very great, and having nothing to eat, Jesus called his disciples to him and said to them:
2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
I have compassion on the multitude, because they have continued with me now three days, and have nothing to eat.
3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
And if I send them home fasting, they will faint on the way; for some of them have come from afar.
4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
And his disciples answered him: Whence will any one be able to satisfy these men with bread, here in the wilderness?
5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
And he asked them: How many loaves have you? And they said: Seven.
6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
And he commanded the multitude to recline on the ground. And he took the seven loaves, and gave thanks, and broke them, and gave them to the disciples to set before them: and they set them before the multitude.
7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
And they had a few small fishes; and he blessed, and commanded that they also be set before them.
8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
And they ate, and were satisfied; and they took up what remained of the broken pieces, seven baskets.
9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
And those who had eaten were about four thousand; and he sent them away.
10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
And he immediately entered the ship with his disciples, and went into the regions of Dalmanutha.
11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
And the Pharisees came out, and began to put questions to him, asking of him a sign from heaven, that they might tempt him.
12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
And he sighed deeply in his spirit, and said: Why does this generation seek for a sign? Verily I say to you, No sign will be given to this generation.
13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
And he left them, and entered the ship again, and departed to the opposite side.
14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
And they had forgotten to take bread; and they had but one loaf with them in the ship.
15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
And he charged them, saying: Take heed, and beware of the leaven of the Pharisees, and of the leaven of Herod.
16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
And they reasoned with one another, saying: It is because we have no bread.
17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
And Jesus perceived it, and said to them: Why do you reason, because you have no bread? Do you not yet perceive, nor understand? Is your heart still hardened?
18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
Having eyes, do you not see? and having ears, do you not hear? and do you not remember?
19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
When I broke the five loaves among the five thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up? They said to him: Twelve.
20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
When I broke the seven among the four thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up? They replied: Seven.
21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
And he said to them: How is it that you do not understand?
22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
And he came to Bethsaida; and they brought to him a blind man, and besought him to touch him.
23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
And he took the blind man by the hand, and led him out of the village. And he spit on his eyes, and laid his hands on him, and asked him if he saw any thing.
24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
And he looked up and said: I see men, like trees, walking.
25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
Then he again laid his hands on his eyes, and made him look up. And he was restored, and saw all things clearly.
26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
And he sent him away to his house, and said: Neither go into the village, nor tell it to any one in the village.
27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
And Jesus and his disciples went out into the villages of Cæsarea Philippi. And on the road, he asked his disciples, saying to them: Who do men say that I am?
28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
They answered: John the Immerser; and others, Elijah; and others, one of the prophets.
29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
And he said to them: But who say you that I am? Peter answered and said to him: Thou art the Christ.
30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
And he charged them to tell no one concerning him.
31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
And he began to teach them, that the Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and the scribes, and be put to death, and after three days rise again.
32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
And he spoke this saying plainly. And Peter took him aside and began to rebuke him.
33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
But he turned about, and, looking on his disciples, rebuked Peter, saying: Get behind me, adversary: for you are not thinking of the things of God, but of the things of men.
34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
And he called to him the multitude with his disciples, and said to them: Whoever determines to follow after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
For whoever will save his life, shall lose it; but whoever will lose his life for my sake and the gospel’s, shall save it.
36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
For what will it profit a man, if he gain the whole world, and lose his own life?
37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Or, what will a man give as a ransom for his life?
38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
For whoever will be ashamed of me, and my words, in this sinful and adulterous generation, of him the Son of man also will be ashamed, when he comes in the glory of his Father, with the holy angels.
