Markus 8
1 I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
In those days, the multitude being very great, and not having what they might eat, Jesus having summoned his disciples, he says to them,
2 Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
I feel compassion toward the multitude, because they continue with me now three days, and do not have what they might eat.
3 og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
And if I send them away without food to their house, they will faint on the way, for some of them come from afar.
4 Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
And his disciples answered him, From where will anyone be able to fill these men of loaves here in a desolate place?
5 Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
And he questioned them, How many loaves have ye? And they said, Seven.
6 Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
And he commanded the crowd to sit down on the ground. And after taking the seven loaves, having given thanks, he broke in pieces, and gave to his disciples so that they might place before them. And they place before the crowd.
7 Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
And they had a few small fishes. And having blessed them, he said to also place before them.
8 Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
And they ate and were filled. And they took up seven hampers of surplus fragments.
9 Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
And those who ate were about four thousand, and he sent them away.
10 Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
And straightaway having entered into the boat with his disciples, he came into the parts of Dalmanutha.
11 Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
And the Pharisees came forth, and began to dispute with him, seeking from him a sign from the sky, testing him.
12 Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
And having sighed deeply in his spirit, he says, Why does this generation seek a sign? Truly I am telling you if a sign will be given to this generation.
13 Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
And having left them, having entered again into a boat, he departed to the other side.
14 Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
And they forgot to take loaves, and they did not have with them in the boat except one loaf.
15 Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
And he commanded them, saying, Take heed, watch for the leaven of the Pharisees and the leaven of Herod.
16 Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
And they deliberated among each other, saying, We have no loaves.
17 Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
And knowing it Jesus says to them, Why do ye deliberate because ye have no loaves? Do ye not yet perceive nor understand? Have ye your heart still hardened?
18 Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
Having eyes, ye see not, and having ears, ye hear not? And do ye not remember?
19 da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
When I broke the five loaves for the five thousand, how many baskets full of fragments did ye take up? They say to him, Twelve.
20 Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
And when the seven for the four thousand, how many hampers full of fragments did ye take up? And they said, Seven.
21 Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
And he said to them, How do ye not understand?
22 Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
And he comes to Bethsaida, and they bring a blind man to him, and call for him so that he might touch him.
23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
And having taken the hand of the blind man, he led him outside of the village. And having spat on his eyes, having laid his hands upon him, he questioned him if he sees anything?
24 Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
And having looked up, he said, The men that I see, I see as trees walking.
25 Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
Then again he put his hands upon his eyes, and made him look up. And he was restored, and saw all men clearly.
26 Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
And he sent him away to his house, saying, Thou may neither go into the village, nor may tell any man in the village.
27 Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
And Jesus went forth, and his disciples, into the villages of Caesarea Philippi. And on the way he questioned his disciples, saying to them, Who do men say that I am?
28 De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
And they answered, saying, John the immerser, and others, Elijah, but others, one of the prophets.
29 Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
And he says to them, But who do ye say that I am? And having answered, Peter says to him, Thou are the Christ.
30 Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
And he chided them that they should tell no man about him.
31 Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
And he began to teach them that it was necessary for the Son of man to suffer many things, and be rejected by the elders, and the chief priests, and the scholars, and be killed, and after three days to rise.
32 Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
And he spoke the matter openly. And having taken him aside, Peter began to rebuke him.
33 Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
But he, having turned around, and having looked on his disciples, he rebuked Peter, saying, Go thee behind me, Satan, because thou think not the things of God, but the things of men.
34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
And having called in the multitude with his disciples, he said to them, Whoever wants to follow behind me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
For whoever wants to save his life will lose it, but whoever will lose his life because of me and the good news, this man will save it.
36 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
For what will it profit a man if he should gain the whole world, and forfeit his soul?
37 For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Or what will a man give in exchange for his soul?
38 For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
For whoever may be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, the Son of man will also be ashamed of him when he comes in the glory of his Father with the holy agents.
