Markus 7
1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
අනන්තරං යිරූශාලම ආගතාඃ ඵිරූශිනෝ(අ)ධ්‍යාපකාශ්ච යීශෝඃ සමීපම් ආගතාඃ|
2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
තේ තස්‍ය කියතඃ ශිෂ්‍යාන් අශුචිකරෛරර්ථාද අප්‍රක්‍ෂාලිතහස්තෛ ර්භුඤ්ජතෝ දෘෂ්ට්වා තානදූෂයන්|
3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
යතඃ ඵිරූශිනඃ සර්ව්වයිහූදීයාශ්ච ප්‍රාචාං පරම්පරාගතවාක්‍යං සම්මන්‍ය ප්‍රතලේන හස්තාන් අප්‍රක්‍ෂාල්‍ය න භුඤ්ජතේ|
4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
ආපනාදාගත්‍ය මජ්ජනං විනා න ඛාදන්ති; තථා පානපාත්‍රාණාං ජලපාත්‍රාණාං පිත්තලපාත්‍රාණාම් ආසනානාඤ්ච ජලේ මජ්ජනම් ඉත්‍යාදයෝන්‍යේපි බහවස්තේෂාමාචාරාඃ සන්ති|
5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
තේ ඵිරූශිනෝ(අ)ධ්‍යාපකාශ්ච යීශුං පප්‍රච්ඡුඃ, තව ශිෂ්‍යාඃ ප්‍රාචාං පරම්පරාගතවාක්‍යානුසාරේණ නාචරන්තෝ(අ)ප්‍රක්‍ෂාලිතකරෛඃ කුතෝ භුජංතේ?
6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
තතඃ ස ප්‍රත්‍යුවාච කපටිනෝ යුෂ්මාන් උද්දිශ්‍ය යිශයියභවිෂ්‍යද්වාදී යුක්තමවාදීත්| යථා ස්වකීයෛරධරෛරේතේ සම්මන්‍යනතේ සදෛව මාං| කින්තු මත්තෝ විප්‍රකර්ෂේ සන්ති තේෂාං මනාංසි ච|
7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
ශික්‍ෂයන්තෝ බිධීන් න්නාඥා භජන්තේ මාං මුධෛව තේ|
8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
යූයං ජලපාත්‍රපානපාත්‍රාදීනි මජ්ජයන්තෝ මනුජපරම්පරාගතවාක්‍යං රක්‍ෂථ කින්තු ඊශ්වරාඥාං ලංඝධ්වේ; අපරා ඊදෘශ්‍යෝනේකාඃ ක්‍රියා අපි කුරුධ්වේ|
9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
අන්‍යඤ්චාකථයත් යූයං ස්වපරම්පරාගතවාක්‍යස්‍ය රක්‍ෂාර්ථං ස්පෂ්ටරූපේණ ඊශ්වරාඥාං ලෝපයථ|
10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
යතෝ මූසාද්වාරා ප්‍රෝක්තමස්ති ස්වපිතරෞ සම්මන්‍යධ්වං යස්තු මාතරං පිතරං වා දුර්ව්වාක්‍යං වක්ති ස නිතාන්තං හන්‍යතාං|
11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
කින්තු මදීයේන යේන ද්‍රව්‍යේණ තවෝපකාරෝභවත් තත් කර්බ්බාණමර්ථාද් ඊශ්වරාය නිවේදිතම් ඉදං වාක්‍යං යදි කෝපි පිතරං මාතරං වා වක්ති
12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
තර්හි යූයං මාතුඃ පිතු ර්වෝපකාරං කර්ත්තාං තං වාරයථ|
13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
ඉත්ථං ස්වප්‍රචාරිතපරම්පරාගතවාක්‍යේන යූයම් ඊශ්වරාඥාං මුධා විධද්ව්වේ, ඊදෘශාන්‍යන්‍යාන්‍යනේකානි කර්ම්මාණි කුරුධ්වේ|
14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
අථ ස ලෝකානාහූය බභාෂේ යූයං සර්ව්වේ මද්වාක්‍යං ශෘණුත බුධ්‍යධ්වඤ්ච|
15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
බාහ්‍යාදන්තරං ප්‍රවිශ්‍ය නරමමේධ්‍යං කර්ත්තාං ශක්නෝති ඊදෘශං කිමපි වස්තු නාස්ති, වරම් අන්තරාද් බහිර්ගතං යද්වස්තු තන්මනුජම් අමේධ්‍යං කරෝති|
16 Om nogen har ører å høre med, han høre!
යස්‍ය ශ්‍රෝතුං ශ්‍රෝත්‍රේ ස්තඃ ස ශෘණෝතු|
17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
තතඃ ස ලෝකාන් හිත්වා ගෘහමධ්‍යං ප්‍රවිෂ්ටස්තදා ශිෂ්‍යාස්තදෘෂ්ටාන්තවාක්‍යාර්ථං පප්‍රච්ඡුඃ|
18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
තස්මාත් ස තාන් ජගාද යූයමපි කිමේතාදෘගබෝධාඃ? කිමපි ද්‍රව්‍යං බාහ්‍යාදන්තරං ප්‍රවිශ්‍ය නරමමේධ්‍යං කර්ත්තාං න ශක්නෝති කථාමිමාං කිං න බුධ්‍යධ්වේ?
19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
තත් තදන්තර්න ප්‍රවිශති කින්තු කුක්‍ෂිමධ්‍යං ප්‍රවිශති ශේෂේ සර්ව්වභුක්තවස්තුග්‍රාහිණි බහිර්දේශේ නිර‍්‍යාති|
20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
අපරමප්‍යවාදීද් යන්නරාන්නිරේති තදේව නරමමේධ්‍යං කරෝති|
21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
යතෝ(අ)න්තරාද් අර්ථාන් මානවානාං මනෝභ්‍යඃ කුචින්තා පරස්ත්‍රීවේශ්‍යාගමනං
22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
නරවධශ්චෞර‍්‍ය්‍යං ලෝභෝ දුෂ්ටතා ප්‍රවඤ්චනා කාමුකතා කුදෘෂ්ටිරීශ්වරනින්දා ගර්ව්වස්තම ඉත්‍යාදීනි නිර්ගච්ඡන්ති|
23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
ඒතානි සර්ව්වාණි දුරිතාන්‍යන්තරාදේත්‍ය නරමමේධ්‍යං කුර්ව්වන්ති|
24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
අථ ස උත්ථාය තත්ස්ථානාත් සෝරසීදෝන්පුරප්‍රදේශං ජගාම තත්‍ර කිමපි නිවේශනං ප්‍රවිශ්‍ය සර්ව්වෛරඥාතඃ ස්ථාතුං මතිඤ්චක්‍රේ කින්තු ගුප්තඃ ස්ථාතුං න ශශාක|
25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
යතඃ සුරඵෛනිකීදේශීයයූනානීවංශෝද්භවස්ත්‍රියාඃ කන්‍යා භූතග්‍රස්තාසීත්| සා ස්ත්‍රී තද්වාර්ත්තාං ප්‍රාප්‍ය තත්සමීපමාගත්‍ය තච්චරණයෝඃ පතිත්වා
26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
ස්වකන්‍යාතෝ භූතං නිරාකර්ත්තාං තස්මින් විනයං කෘතවතී|
27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
කින්තු යීශුස්තාමවදත් ප්‍රථමං බාලකාස්තෘප්‍යන්තු යතෝ බාලකානාං ඛාද්‍යං ගෘහීත්වා කුක්කුරේභ්‍යෝ නික්‍ෂේපෝ(අ)නුචිතඃ|
28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
තදා සා ස්ත්‍රී තමවාදීත් භෝඃ ප්‍රභෝ තත් සත්‍යං තථාපි මඤ්චාධඃස්ථාඃ කුක්කුරා බාලානාං කරපතිතානි ඛාද්‍යඛණ්ඩානි ඛාදන්ති|
29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
තතඃ සෝ(අ)කථයද් ඒතත්කථාහේතෝඃ සකුශලා යාහි තව කන්‍යාං ත්‍යක්ත්වා භූතෝ ගතඃ|
30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
අථ සා ස්ත්‍රී ගෘහං ගත්වා කන්‍යාං භූතත්‍යක්තාං ශය්‍යාස්ථිතාං දදර්ශ|
31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
පුනශ්ච ස සෝරසීදෝන්පුරප්‍රදේශාත් ප්‍රස්ථාය දිකාපලිදේශස්‍ය ප්‍රාන්තරභාගේන ගාලීල්ජලධේඃ සමීපං ගතවාන්|
32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
තදා ලෝකෛරේකං බධිරං කද්වදඤ්ච නරං තන්නිකටමානීය තස්‍ය ගාත්‍රේ හස්තමර්පයිතුං විනයඃ කෘතඃ|
33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
තතෝ යීශු ර්ලෝකාරණ්‍යාත් තං නිර්ජනමානීය තස්‍ය කර්ණයෝඞ්ගුලී ර්දදෞ නිෂ්ඨීවං දත්ත්වා ච තජ්ජිහ්වාං පස්පර්ශ|
34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
අනන්තරං ස්වර්ගං නිරීක්‍ෂ්‍ය දීර්ඝං නිශ්වස්‍ය තමවදත් ඉතඵතඃ අර්ථාන් මුක්තෝ භූයාත්|
35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
තතස්තත්ක්‍ෂණං තස්‍ය කර්ණෞ මුක්තෞ ජිහ්වායාශ්ච ජාඩ්‍යාපගමාත් ස සුස්පෂ්ටවාක්‍යමකථයත්|
36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
අථ ස තාන් වාඪමිත්‍යාදිදේශ යූයමිමාං කථාං කස්මෛචිදපි මා කථයත, කින්තු ස යති න්‍යෂේධත් තේ තති බාහුල්‍යේන ප්‍රාචාරයන්;
37 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
තේ(අ)තිචමත්කෘත්‍ය පරස්පරං කථයාමාසුඃ ස බධිරාය ශ්‍රවණශක්තිං මූකාය ච කථනශක්තිං දත්ත්වා සර්ව්වං කර්ම්මෝත්තමරූපේණ චකාර|
