< Markus 7 >
1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.
Ri fariseos e kachiꞌl ri aꞌjtijabꞌ rech ri taqanik ri kipetik pa Jerusalén xkimulij kibꞌ chrij ri Jesús.
2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;
Xkilo chi ri tijoxelabꞌ man xkichꞌaj taj ri kiqꞌabꞌ jetaq ri kinaqꞌatajibꞌal, are xewaꞌik.
3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,
Are kꞌu ri fariseos xuqujeꞌ ri winaq aꞌj Israel jeꞌ kakibꞌan chuchꞌajik kiqꞌabꞌ jetaq ri kubꞌij ri naqꞌatajibꞌal kech ri e riꞌjabꞌ taq winaq.
4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.
Are ketzalij loq pa ri kꞌayibꞌal kakichꞌaj nabꞌe ri kiqꞌabꞌ we kakitij jun jastaq. Xuqujeꞌ kakichꞌaj ri qumubꞌal, ri xaruꞌ xuqujeꞌ ri palaꞌt ri e bꞌantal che chꞌichꞌ.
5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?
Rumal riꞌ, ri fariseos e kachiꞌl ri aꞌjtijabꞌ rech ri taqanik xkita che ri Jesús: ¿Jas che man kakinimaj ta le atijoxelabꞌ ri kubꞌij ri naqꞌatajibꞌal ke ri nimaꞌq taq winaq, man kakichꞌaj ta le kiqꞌabꞌ are kewaꞌik?
6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;
Ri Jesús xubꞌij chike: Qas tzij ri xubꞌij ri Isaías are xutzꞌibꞌaj: We tinimit riꞌ xaq che uchiꞌ kubꞌij chi kinuqꞌijilaꞌj, ri ranimaꞌ naj kꞌo wi chwe.
7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
Maj kutayij kinkiqꞌijilaꞌj, ri kikꞌutuꞌn xaq kech achyabꞌ.
8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.
Ri ix iwetzelam ri utaqanik ri Dios, are kꞌu tajin kinimaj ri kitaqanik ri achyabꞌ.
9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.
Kꞌa te riꞌ xubꞌij: Jeꞌl kibꞌan chunimaxik ri inaqꞌatajibꞌal, are ijelechꞌum kanoq iwibꞌ chunimaxik ri utaqanik ri Dios.
10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
Chiwilampeꞌ, ri Moisés xubꞌij: Nim chiꞌwila ri itat inan, ri winaq ri keꞌretzelaj ri utat unan kakamisax na.
11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,
Ri ikꞌutuꞌn ix kubꞌij chi ri alkꞌwaꞌlaxel kuyaꞌo kubꞌij chike ri utat unan: “Ri tobꞌanik ri kawaj xinya che alaq xinya che ri Dios.”
12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,
We jeriꞌ kubꞌij ri alkꞌwaꞌlaxel man kakwin ta chi riꞌ kuꞌtoꞌ ri utat unan.
13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.
Jeriꞌ kakꞌulmataj iwukꞌ ix rumal ri naqꞌatajibꞌal ri kikꞌutu, man kinimaj ta chik ri utzij ri Dios, kꞌi jastaq jetaq we riꞌ kibꞌano.
14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!
Junmul chik ri Jesús xuꞌsikꞌij ri winaq, xubꞌij chike: Chinitatabꞌej iwonojel xuqujeꞌ chichꞌobꞌo we riꞌ:
15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Man are ta kachꞌulujisan ri winaq ri jastaq ri kutijo xane are kachꞌulujisan ri etzelal ri kel loq pa ranimaꞌ.
16 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Ri Jesús xubꞌij: Qas chichomaj rij we tzij riꞌ we xinbꞌij chiꞌwe.
17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.
Are xtoꞌtaj chubꞌixik we riꞌ, xel bꞌik kukꞌ ri winaq, xok bꞌik pa ri ja, ri utijoxelabꞌ xkita che jas kel kubꞌij chomanik ri xubꞌij.
18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?
Ri Jesús xubꞌij chike: ¿Man kichomaj ta xuqujeꞌ ne lo ix ri kinbꞌij? ¿La man kichomaj chi maj jun jastaq ri kutij ri winaq kakwin chuchꞌulujisaxik?
19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.
Rumal cher man pa ri ranimaꞌ taj keꞌ wi ri kutijo xane chupam, kꞌa te riꞌ kuꞌchuluj kanoq. Rukꞌ we riꞌ ri Jesús xubꞌij chi ronojel ri jastaq tijowik rij, chꞌajchꞌoj.
20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.
Xuqujeꞌ xubꞌij: Are kachꞌulujisan ri kel loq che ri winaq.
21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,
Pa ri ranimaꞌ ri winaq kape wi ri itzel taq chomanik, qꞌoyolem kukꞌ taq achyabꞌ xuqujeꞌ kukꞌ taq ixoqibꞌ, ri kamisanik, ri utzukuxik e kebꞌ ixoqibꞌ.
22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.
Ri jiqꞌjatik, ri etzelal, ri subꞌunik, ri ubꞌanik etzelal maj uqꞌatexik, ri kꞌax ri kunaꞌ chi jun chirij jun rech winaq, ri bꞌanoj tzij, ri nimal, xuqujeꞌ are man kuya ta ribꞌ ri winaq pa sukꞌumaxik.
23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.
Ronojel we etzelal riꞌ pa ranimaꞌ ri winaq kape wi, are waꞌ ri kachꞌulujin ri ranimaꞌ ri winaq.
24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;
Xel bꞌik ri Jesús chilaꞌ, xeꞌ pa jun leꞌaj ri kꞌo pa ri tinimit Tiro rachiꞌl Sidón. Xok bꞌik pa jun ja, are xraj maj jun ketaꞌmanik jawjeꞌ kꞌo wi, man xkwin ta kꞌut rawaj ribꞌ.
25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.
Kꞌo jun ixoq aninaq xretaꞌmaj chi xopan ri Jesús chilaꞌ. Ri ixoq kꞌo jun ral ali, kꞌo jun itzel uxlabꞌal che, xopanik xeꞌxukul cho ri Jesús.
26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.
Ri ixoq aj Fenicia rech ri tinimit Siria xuta toqꞌobꞌ che ri Jesús rech kakunax ri ral.
27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
Ri Jesús xubꞌij che: Nabꞌe chaya bꞌe chike ri alkꞌwaꞌlaxelabꞌ kewaꞌik, rumal man kuya taj kamaj ri kiwa ri alkꞌwaꞌlaxelabꞌ kakꞌyaq chkiwach ri tzꞌiꞌ.
28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.
Ri ixoq xubꞌij: Jeꞌ tat, ri tzꞌiꞌ kakitij xuqujeꞌ ri uxeꞌr taq kiwa ri alkꞌwaꞌlaxelabꞌ ri katzaq chuxeꞌ ri mexa.
29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.
Ri Jesús xubꞌij che: Rumal jeriꞌ xabꞌan chutzalixik uwach ri xinbꞌij chawe, ri itzel xel bꞌik che ri awal. Jat pa jororemal.
30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.
Are xopanik ri ixoq cho rachoch, xuꞌriqa ri akꞌal qꞌoyol pa ri uchꞌat. Elinaq chi bꞌik ri itzel uxlabꞌal che.
31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.
Xel loq ri Jesús pa ri tinimit Tiro, xeꞌ pa Sidón chuxukut ri plo pa Galilea, xkanaj kanoq pa ri tinimit Decápolis.
32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.
Ri Jesús are kꞌo chilaꞌ, xkikꞌam bꞌik jun achi rukꞌ katakꞌtoꞌman kachꞌawik, xkita toqꞌobꞌ che kuya ri uqꞌabꞌ puꞌwiꞌ.
33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,
Ri Jesús xukꞌam bꞌik ri achi utukel, xujut ri uwiꞌ uqꞌabꞌ pa ri uxikin, kꞌa te riꞌ xukoj uchubꞌ cho ri raqꞌ.
34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!
Kꞌa te riꞌ xkaꞌyik cho ri kaj, xujiqꞌaj nim kyaqiqꞌ, kꞌa te riꞌ xubꞌij che ri achi: ¡Efatá! ri kel kubꞌij ¡Chatjaqatajoq!
35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.
Rukꞌ we riꞌ xjaqataj ri uxikin ri achi xuqujeꞌ xjaqataj ri uchꞌabꞌal, xuchapleꞌj chꞌawem jetaq kachꞌaw jun utz winaq.
36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.
Ri Jesús xubꞌij chike ri winaq chi man kuya taj kakitzijoj ri xkꞌulmatajik, pune xuꞌpixibꞌaj, ri winaq rukꞌ chuqꞌabꞌ xkitzijoj ri xkꞌulmatajik.
37 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.
Ri winaq sibꞌalaj xemayijanik, xkibꞌij: Utz kubꞌan chubꞌanik taq le jastaq, kuꞌkunaj ri e tꞌoꞌyabꞌ xuqujeꞌ kuya kichꞌabꞌal ri e memabꞌ.