Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
Na akabhoka apu ni kulota kumjini kwa bhene ni bhanafunzi bha muene bhakan'kesya.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
Sabato bho jhifikili ajhandili kufundisya mu sinagogi. Bhanu bhingi bhampelekisi na bhasyangasibhu. Bhakajobha “Akabhili ndaku mafundisu agha?” “Ndo hekima jhelekhu jha apelibhu?” “Ibhomba bhuli miujiza eghe kwa mabhoko gha muene?”
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
“Je ojho si ndo jhola selemala, mwana ghwa Mariamu ni ndongo bhabhi bha Yakobo, Yose, Yuda ni Simoni? Je, bhal'omb'o munu si ndo bhitama bahapa pamonga ni tete?” Na bhafurahisibhu lepi ni Yesu.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
Yesu akabhajobhela, “Nabii idula lepi heshima, isipokujha mu mji bhwa muene ni mwa bhalongo munu ni munyumba jha muene.”
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
Abhwesilepi kubhomba miujiza Apu, ila akabhabhekela bhatamu bhaolebe mabhoko kumutu bhakaponyesibhwa.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
Asyangesibhu sana kwandabha jha kutokuamini kwa bhene. Kisha akafigendela fejiji fya jirani fikumanyisya.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
Akabhakuta bhala bhanafunzi kumi na bhabhele akajha nela kubhalaghisya bhabhele bhabhele. Abhapelili mamlaka juu jha pepo bhabhibhi,
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
ni kubhaamuru bhasiloli kyokyohakila isipokujha ndonga tu. Bhasitoli nkate, bhwala nkoba, bhwala fedha, mu kibindu;
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
Lakini bhafwalajhi filatu na siyo makanzu mabhele.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
Na akabhajobhela, “Nyumba jhojhioha jha mwibeta kujhingila, mutamayi apu mpaka pa mwibeta kubhoka.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
Na mji bhobhuoha bhwa bhabelili kubhapokela bhwala kubhap'elekesya mu bhokai kwa bhene, mukung'undai mafumbi gha magolo ghinu, ijhiayi bhushuhuda kwa bhene.”
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
Na bhene bhakalota kutangasya bhanu bhatubuajhi ni kuleka dhambi sya bhene.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Bhabhabhosili pepo bhingi, na bhabhabakili bhatamu mafuta hi kubhaponyesya.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
Mfalme Herode bho ap'eliki aghu, kwa kujha lihina lya Yesu lyamalili kumanyikana sana. Baadhi bhakajobha, “Yohana mbatizaji afufuiki ni kwa ndabha ej'he nghofu jha miujiza jhibhomba mbombo mugati mwa muene.”
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
Baadhi jha bhene bhakajobha, “Ojho ndo Eliya,” bado bhangi bhakajobha, “Ojho ndo nabii, kama mmonga ghwa bhala manabii bha muandi.”
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
Lakini Herode bho ap'eliki agha akajobha, “Yohana, jhanin'dumuili mutu afufulibhu.”
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
Maana Herode muene alaghisi Yohana akamulibhwayi na amfungili mu ligereza kwandabha jha Herodia (n'dala ghwa kakajhake Filipo) kwa ndabha muene ajhele an'gegili.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
Kwandabha Yohana an'jobhili Herode, “Halali lepi kun'gega n'dala ghwa kakajhaku.”
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
Lakini Herodia ajhandili kun'dadila kun'koma lakini abhwesi lepi,
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
maana Herode an'tilili Yohana; amanyili kujha n'kolo haki na n'takatifu, na andekili kinofu. Na bhoajhendelili kump'elekesya ahuzuniki sana, lakini ah'obhelili kump'elekesya.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
Hata bho nghufikili bhwakati muafaka jhifikili ni kukaribila ligono lya kuhogoleka Herode akabhajhandalila maofisa bha muene karamu, ni makamanda ni bhalongosi bha Galilaya.
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
Ndipo mwali ghwa Herodia akajhingila ni kukina mbele jha bhene, akamfurahisya Herode ni bhageni bhabhatamili bhwakati bhwa kyakulya kya kimihi. Ndipo mfalme akan'jobhela mwali, “Nis'okajhi kyokyoha kya ghwilonda nani nikupela.”
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
Akandapila ni kujobha, kyokyoha kyaghwibeta kunis'oma, nibetakupela, hata nusu jha bhufalme bhuangu.”
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
Akah'oma kwibhala akan'kota nyinamunu, “Nis'okajhi kiki?” Akajobha, “Mutu ghwa Yohana Mbatisiaji.”
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
Na mara jhejhuejhu akajhingila kwa mfalme akajhanda kujobha, “Nilonda nipelayi mu sahani, mutu ghwa Yohana Mbatisiji.”
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
Mfalme asikitishibhu sana, lakini kwa ndabha jha kiapo kya muene ni kwa ndabha jha bhahesya abhwesilepi kumbelekelela liombi lya muene.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
Efyo, mfalme akabhatuma askari Kati jha bhalinzi bha muene ni kubhalaghisya kulota kundetela mutu ghwa Yohana. Mlinzi akalota kun'dumula mutu kwa ajhele mu kifungu.
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
Akaghuleta mutu ghwa muene mu sahani ni kumpela mwali, ni mwali akampela nyinamunu.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
Na bhanafunzi bha muene bho muene bho bhapheliki aghu, bhakalota kuulota mb'ele ghwa muene bhakal'ota kuusiela kumakaburi.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
Ni mitume, bhabhonganiki pamonga mb'ele jha Yesu bhakamb'ola ghoha gha bhabhombili ni ghabhafundisi.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
Nu muene akabhajobhela, “Muhidayi mwebhene mahali pa faragha na tup'omosekajhi kwa muda.” Bhanu bhingi bhakajha bhihhida ni kubhoka, hata bhakabhili lepi nafasi jha kulya.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
Kabhele bhakakuela mashua bhakalota mahali pa faragha bhene.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
Lakini bhabhabhuene bhibhomba ni bhingi bhakabhamanya kwa pamonga bhajumbili kwa magolo kuh'omela miji ghioha, nabhu bhakafika kabla jha bhene.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
Bho bhafikili pwani, abhubhuene bhumati mbaha na akabhahurumila kwa ndabha bha jhele kama ng'osi syasidulili n'dimaji. Na akajhanda kubhafundisya mambo mingi.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
Muda bho bhulotili sana, bhanafunzi bhakan'hidila bhakan'jobhela, “Apa ndo mahali pa faragha ni muda ghulotili.
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
Ubhalaghajhi bhalotajhi miji ghya jirani ni fijiji ili bhakih'emelilayi kya kulya.”
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
Lakini akabhajibu akajobha,”Mubhapelayi muenga kyakulya.” Bhakan'jobhela, “Twibhwesya kulota kubhahemelela kyakulya ni mikate ghuaghejhe ni thamani jha dinari mia mbili ni kubhapela bhaliajhi?”
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
Akabhajobhela,” Mujhele ni mikate milenga? Mulotajhi mukalangayi, “bhobhakabhili bhakan'jobhela, “Mikate mihanu ni somba sibhele.”
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
Akabhaamuru bhanu bhatamajhi mu makundi mu mat'ondo mabhesi.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
Bhakabhatamika mu makundi; makundi gha mamia kwa hamsini.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
Kisha akalota mikate mihanu ni somba sibhele, ni kulanga kunani, akaghibariki kisha akabhapela bhanafunzi bha muene bhabhakajhi mbele jha bhumati. Kisha aghabhili somba sibhele kwa bhanu bhoha.
42 Og de åt alle og blev mette;
Bhalili bhoha hadi bhatoshiki.
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
Bhabhongeniyi fipandi fya mikate ghyaghibakiri, fyamemili fikapu kumi ni fibhele ni pia fipandi fya somba.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
Na bhajhele bhagosi elfu tano bhabhalili mikate.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
Mara akabhajobhela bhakwelayi mu mashua bhalotayi sehemu jh'enge, hadi Bethsaida, bhwakati muene akabhalagha makutano.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
Bhobhamalili kubhoka, akalota kukid'onda kus'oma.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
Bhojhifikili kimihi ni mashua gha bhene bhwakati obhu jhajhele katikati jha bahari nu muene ajhele muene pa ndema.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
Na abhabhuene bhitaabika kufigha ngafi kwa ndabha mp'ongo ghwabhazuili. Bhojhikalibili lukhela, akabhalotela, akajhaigenda panani pa masi na alondeghe kubhap'eta.
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
Lakini bho bhambwene igenda panani pa masi, bhakajhingibhwa ni bhuogha bhakidhanila ndo lijhogijhogi hata bhakajhanda kujhwegha njwegho.
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
Kwa ndabha bhambwene bhakajhingibhwa ni hofu. Mara akajobha nu muene akabhajobhela, “Mujhelayi bhajasiri! ndo nene! Musijhi ni bhuogha.”
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
Akajhingila mu mashua ni mp'ongo ukalekaghwa gudeme ni bhene bhakan'shangala kabisa.
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
Kabhele bhajhelibhu lepi maana jhajhele mikate. Maana akili sya bhene syajhele ni bhuelebhwa bhudebe.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
Na bhene bho bhalobhwiki kwiselya, bhafikili nchi jha Genesareti mashua jhasopili nanga.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
Bhobhah'omili mu mashua, mara bhakammanya.
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
Bhakajumba kutangasya mu mkoa bhuoha na bhakajhanda kubhaleta bhatamu mu machela, khila bhobhip'eleka ihida.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Popoha pa ajhingili mu fijiji; au mjini, au mu nchi, bhabhabhekili bhabhine mahali pa soko, na bhakan'sihi abharuhusiajhi kun'kamula pindo lya liguanda lya muene. Na bhoha bhabhan'kamuili bhaponyisibhu.
