Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
And he went out from there and came into his own country, and his disciples followed him.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
And when the Sabbath had come, he began to teach in the synagogue, and many hearing him were astonished, saying, "Where did this man get these things?" and, "What is the wisdom that is given to this man, that such mighty works come about by his hands?
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
Is not this the carpenter, the son of Miriam, and brother of Jacob, Josi, Judah, and Shim'on? Are not his sisters here with us?" They were offended at him.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
Yeshua said to them, "A prophet is not without honor, except in his own country, and among his own relatives, and in his own house."
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
And he could do no mighty work there, except that he laid his hands on a few sick people, and healed them.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
And he was amazed because of their unbelief. And he went around the villages teaching.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
And he called to himself the twelve, and began to send them out two by two; and he gave them authority over the unclean spirits.
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
And he commanded them that they should take nothing for their journey, except a staff only: no bread, no pack, no money in their belts,
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
but to wear sandals, and not to put on two tunics.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
And he said to them, "Wherever you enter into a house, stay there until you depart from there.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
And if any place will not receive you or listen to you, as you depart from there, shake off the dust that is under your feet for a testimony against them."
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
So they went out and proclaimed that all should repent.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
They cast out many demons, and anointed many with oil who were sick, and healed them.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
King Herod heard this, for his name had become known, and he said, "John the Immerser has risen from the dead, and therefore these powers are at work in him."
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
But others said, "He is Elijah." Others said, "He is a prophet, like one of the prophets."
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
But Herod, when he heard this, said, "This is John, whom I beheaded. He has risen."
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
For Herod himself had sent out and arrested John, and bound him in prison for the sake of Herodias, his brother Philip's wife, for he had married her.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
For John said to Herod, "It is not lawful for you to have your brother's wife."
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
So Herodias set herself against him, and desired to kill him, but she could not,
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
for Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and kept him safe. And when he heard him, he was very perplexed, but he heard him gladly.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
And then a convenient day came, that Herod on his birthday gave a supper for his nobles, the high officers, and the leaders of Galil.
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
And when the daughter of Herodias herself came in and danced, she pleased Herod and those sitting with him. The king said to the young woman, "Ask me whatever you want, and I will give it to you."
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
And he swore to her, "Whatever you ask me, I will give you, up to half of my kingdom."
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
So she went out, and said to her mother, "What should I ask?" And she said, "The head of John, the one immersing."
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
And she came in immediately with haste to the king, and asked, "I want you to give me right now the head of John the Immerser on a platter."
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
And the king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he did not wish to refuse her.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
So immediately the king sent out a soldier of his guard, and commanded to bring John's head, and he went and beheaded him in the prison,
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
and brought his head on a platter, and gave it to the young woman; and the young woman gave it to her mother.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
And when his talmidim heard this, they came and took up his corpse, and placed it in a tomb.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
Then the emissaries gathered themselves together to Yeshua, and they told him all things, whatever they had done, and whatever they had taught.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
And he said to them, "Come away by yourselves to an isolated place, and rest awhile." For there were many coming and going, and they had no leisure so much as to eat.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
So they went away in the boat to an isolated place by themselves.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
But they saw them going, and many recognized him and ran there on foot from all the cities and they arrived before them.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
And he came out, saw a large crowd, and he had compassion on them, because they were like sheep without a shepherd, and he began to teach them many things.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
And when it was late in the day, his talmidim came to him, and said, "This place is desolate, and it is late in the day.
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
Send them away, that they may go into the surrounding country and villages, and buy themselves something to eat."
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
But he answered them, "You give them something to eat." They asked him, "Are we to go and buy two hundred denarii worth of bread, and give them something to eat?"
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
He said to them, "How many loaves do you have? Go see." When they knew, they said, "Five, and two fish."
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
He commanded them that everyone should sit down in groups on the green grass.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
They sat down in ranks, by hundreds and by fifties.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
He took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven, he blessed and broke the loaves, and he gave to his talmidim to set before them, and he divided the two fish among them all.
42 Og de åt alle og blev mette;
They all ate, and were filled.
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
They took up twelve baskets full of broken pieces and also of the fish.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
Those who ate the loaves were five thousand men.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
And immediately he made his talmidim get into the boat, and to go ahead to the other side, to Beit Tzaidah, while he himself sent the crowd away.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
After he had taken leave of them, he went up the mountain to pray.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
When evening had come, the boat was in the midst of the lake, and he was alone on the land.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
He saw them distressed in rowing, for the wind was against them. In the watch between three and six in the morning he came to them, walking on the lake, and he would have passed by them,
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
but they, when they saw him walking on the lake, supposed that it was a ghost, and began to scream;
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
for they all saw him, and were troubled. But he immediately spoke with them, and said to them, "Cheer up. It is I. Do not be afraid."
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
And he got into the boat with them, and the wind ceased. And they were completely profusely astonished among themselves;
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
for they had not understood about the loaves, but their hearts were hardened.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
When they had crossed over, they came to land at Gennesaret, and moored to the shore.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
When they had come out of the boat, immediately the people recognized him,
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
and ran around that whole region, and began to bring those who were sick, on their mats, to where they heard he was.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Wherever he entered, into villages, or into cities, or into the country, they placed the sick in the marketplaces, and begged him that they might touch just the fringe of his garment; and everyone who touched him were made well.
