Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
Jesus left and went home to Nazareth with his disciples.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
On Sabbath he began teaching in the synagogue, and many of those who were listening were surprised. “Where does he get these ideas?” they asked. “What's this wisdom he's been given? Where does he get the power to do miracles?
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
Isn't this the carpenter, Mary's son—the brother of James, Joseph, Judas and Simon? Don't his sisters live here among us?” They were offended and rejected him.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
“A prophet is treated with respect except in his home town, among his relatives, and within his own family,” Jesus told them.
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
The result was that Jesus could not do any miracles there, except to heal a few sick people.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
He was amazed at their lack of trust. Jesus traveled around the villages, teaching as he went.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
He called together the twelve disciples, and began sending them out two by two, giving them authority over evil spirits.
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
He told them not to take anything with them except a walking stick—no bread, no bag, and no money in their belts.
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
They could wear sandals, but they were not to take an extra shirt.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
“When you're invited into a home, stay there until you leave,” he told them.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
“If you're not welcomed and not listened to, then shake the dust from your feet as you leave as a sign you have given up on them.”
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
So they went around telling people to repent.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
They drove out many demons, and healed many who were sick by anointing them with oil.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
King Herod got to hear about Jesus since he had become well-known. Some said, “This is John the Baptist risen from the dead. That's why he has such miraculous powers.”
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
Others said, “It's Elijah.” Still others said, “He's a prophet, like one of the prophets of the past.”
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
But when Herod heard about it, he said, “It's John, the one I beheaded! He's come back from the dead!”
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
For Herod had given orders to arrest and imprison John because of Herodias, his brother Philip's wife, whom Herod had married.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
John had been saying to Herod, “It's against the law to marry your brother's wife.”
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
So Herodias had a grudge against John and wanted him killed. But she wasn't able to arrange it
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
because Herod knew John was a holy man who did what was right. Herod protected John and though what John said was very disturbing to him, he was still happy to hear what he had to say.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
Herodias had her opportunity on Herod's birthday. He gave a banquet for the nobles, military officers, and important leaders of Galilee.
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
Herodias' daughter came in and danced for them. Herod and those eating with him were delighted at her performance, so he told the girl,
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
“Ask me for whatever you like, and I'll give it to you.” He confirmed his promise with an oath, “I'll give you up to half my kingdom.”
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
She went out and asked her mother, “What should I ask for?” “The head of John the Baptist,” she replied.
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
The girl hurried back in and said to the king, “I want you to give me right now the head of John the Baptist on a plate.”
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
The king was very upset, but because of the oaths he'd made in front of his guests, he didn't want to refuse her.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
So he immediately sent an executioner to bring him John's head. After beheading him in the prison,
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
the executioner brought John's head on a plate and gave it to the girl, and the young girl handed it to her mother.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
When John's disciples heard what had happened they came and took his body and placed it in a tomb.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
The apostles returned and gathered around Jesus. They told him all they had done and what they had taught.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
“Come with me, just yourselves. We'll go to a quiet place, and rest for a while,” Jesus told them, because there was so much coming and going that they didn't even have time to eat.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
So they went by boat to a quiet place to be alone.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
But people saw them leaving and recognized them. So people from all the surrounding towns ran ahead and got there before them.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
When Jesus got off the boat he saw a huge crowd, and he felt pity for them, because they were like sheep without a shepherd. So he began to teach them about many things.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
It was getting late in the day and Jesus' disciples came to him. They told him, “We're miles from anywhere, and it's really late.
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
You should tell the people to go and buy themselves something to eat in the villages and countryside nearby.”
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
But Jesus replied, “You give them something to eat.” “What? We'd need more than six month's pay to buy bread to feed all these people,” the disciples replied.
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
“Well, how much bread do you have?” Jesus asked. “Go and see.” They went and checked, and told him, “Five loaves, and a couple of fish.”
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
Jesus told everyone to sit down in groups on the green grass.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
They sat in groups of hundreds and fifties.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
Then he took the five loaves and the two fish. Looking up to heaven he blessed the food and broke the bread into pieces. Then he handed the bread to the disciples to give to the people, and he divided the fish up between all of them.
42 Og de åt alle og blev mette;
Everyone ate until they were full.
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
Then they collected up the leftovers of the bread and fish—twelve basketfuls.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
A total of five thousand men plus their families ate the food.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
Immediately after this Jesus instructed his disciples to get back into the boat. They were to go on ahead to Bethsaida on the other side of the lake while he sent the people on their way.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
Once he'd said goodbye to them he went up into the hills to pray.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
Late that evening the boat was in the middle of the lake while Jesus was alone, still on land.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
He could see them being buffeted about as they rowed hard because the wind was blowing against them. In the early morning hours Jesus came to them, walking on the water. He would have passed them,
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
but when they saw him walking on the water they thought he was a ghost. They screamed out
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
because they could all see him and were absolutely terrified. Jesus told them right away: “Don't worry, it's me. Don't be afraid!”
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
He went over to them and climbed into the boat, and the wind died down. They were totally shocked,
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
for they hadn't understood the meaning of the feeding miracle due to their stubborn, hard-hearted attitude.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
After crossing the Sea they arrived at Gennesaret and moored the boat.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
As they climbed out, the people immediately recognized Jesus.
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
They ran everywhere around the whole area to bring in all the sick on their mats to where they'd heard Jesus was.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Wherever he went, in the villages, in the towns, or in the countryside, they put the sick in the marketplaces and begged Jesus to let the sick touch just the edge of his clothes. Everyone who touched him was healed.
