Markus 6
1 Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
Anih loe hae ahmuen hoiah tacawt moe, angmah vang bangah a caeh; a hnukbang kaminawk loe anih hnukah caeh o.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
Sabbath ni phak naah loe, anih mah Sineko thungah kaminawk to patuk: anih mah patuk ih lok thaih paroeai kaminawk loe dawnrai o, Hae kami loe naa hoi ih maw hae baktih hmuennawk hae a hnuk? Naa ih palunghahaih maw a hnuk moe, to baktih dawnrai hmuennawk to a sak?
3 Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
Hae kami loe thing toksah kami na ai maw? Meri capa, Jakob, Jose, Judah hoi Simon ih amya na ai maw? A tanuhnawk doeh aicae khaeah oh o na ai maw? tiah a thuih o. Nihcae mah anih to palungphui o thuih.
4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
Jesu mah nihcae khaeah, Tahmaa loe angmah prae, angmah acaeng hoi angmah imthung takoh tasa bangah ni pakoehhaih to hnuk, tiah a naa.
5 Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
Ngantui ai kami zetta nuiah ban to a koeng moe, ngantuisak khue ai ah loe, anih mah to ahmuen ah dawnrai koi kaom hmuen to sah thai ai.
6 og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
Nihcae tanghaih tawn o ai pongah, anih loe dawnrai. Anih loe a taengah kaom avangnawk ah caeh moe, kaminawk to patuk.
7 Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
Anih mah kami hatlai hnettonawk angmah khaeah kawk, kami long hnetto amyoksak moe, patoeh; nihcae khaeah kaciim ai taqawk sae haek thaihaih to a paek.
8 Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
Kholong a caeh o naah, cunghet khue ai ah loe, takaw, pasah, phoisa tabu thungah tangka to sin o hmah;
9 men ha sko på, og ikke to kjortler.
toe khokpanai loe abuen oh, laihaw kathah hnetto sin o hmah, tiah a naa.
10 Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
Anih mah nihcae khaeah, Im maeto ah na kun o naah, to avang na tacawt o taak ai karoek to to im ah om oh.
11 Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
Mi kawbaktih doeh nangcae talawk ai, lok tahngai ai kami loe, to ahmuen hoi na tacawt o naah, nihcae koeh ai ih amtuengsak hanah, nangmacae khokpadae ih maiphu to takhoek oh. Loktang kang thuih o, Lokcaekhaih niah to vangpui loe, Sodom hoi Komorah pongah kamtlai ah raihaih tong o tih, tiah a naa.
12 Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
Kaminawk mah zaehaih dawnpakhuem o thai hanah, nihcae loe caeh o moe, lok to taphong o.
13 og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Pop parai taqawknawk to nihcae mah haek o, nganna paroeai kaminawk to situi bawh o moe, ngantui o sak.
14 Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
(Anih ih ahmin to amthang pongah, ) Herod siangpahrang mah thaih: to naah anih mah, Tuinuemhaih paekkung Johan loe duekhaih thung hoiah angthawk let boeh, to pongah ni anih khaeah dawnrai hmuen to amtueng, tiah thuih.
15 Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
Thoemto kaminawk mah loe, Elijah ni, tiah thuih o. Thoemto kaminawk mah loe, Anih loe tahmaa maeto maw, to tih ai boeh loe canghnii ih tahmaanawk thungah kaom tahmaa maeto ah oh, tiah a thuih o.
16 Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
Toe Herod mah thaih naah, Kai mah tahnong takroek ih Johan ni, duekhaih thung hoiah angthawk let boeh, tiah a thuih.
17 For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
Herod loe amnawk Philip ih zu, Herodias to zu ah a lak, to kawng pongah angmah khaeh mah Johan to naehsak moe, taoengh pacoengah, thongim thungah pakhrak.
18 Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
Johan mah Herod khaeah, Daan ai ah nam nawk ih zu to na lomh pae, tiah a naa.
19 Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
To pongah Herodias mah Johan to hnukma, anih to hum hanah koeh; toe anih mah hum thai ai:
20 For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
Herod mah Johan loe toeng moe, kaciim kami ah oh, tito panoek, to pongah Johan to zit moe, anih to a khetzawn; Johan mah sak ih paroeai hmuennawk to Herod mah thaih, toe anih ih lok to oephaih hoiah tahngaih pae.
21 Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
Atue karaem phak naah, Herod mah angmah tapenhaih niah angmah ih angraengnawk, misatuh angraengnawk hoi Kalili prae ukkungnawk hanah, buh raenghaih poih to a sak pae;
22 og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
to naah Herodias ih canu to angzoh moe, a hnawh, Herod hoi a taengah anghnu kaminawk to poek nawmsak, to naah siangpahrang mah nongpata khaeah, na koeh ih hmuen kawbaktih doeh na hni ah, kang paek han, tiah a naa.
23 Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
Anih mah nongpata ta khaeah, Kawbaktih hmuen doeh nang hnik nahaeloe, to hmuen to kang paek han, ka prae ahap mataeng doeh kang paek han, tiah lokkamhaih to a sak.
24 Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
To naah nongpata mah amno khaeah caeh moe, Timaw ka hnik han, tiah a naa. To naah Amno mah, tuinuemhaih paekkung Johan ih lu to hni ah, tiah a naa.
25 Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
Nongpata loe siangpahrang khaeah karangah caeh moe, Tuinuemhaih paekkung Johan ih lu to sabae nuiah vaihi nang paek hanah ka koeh, tiah a naa.
26 Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
Siangpahrang loe palungset parai; toe angmah hoi kaom kaminawk hma ah, lokkamhaih a sak boeh pongah, nongpata mah hnik ih hmuen to aek pae ai.
27 Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
Siangpahrang mah kami humkung to karangah patoeh moe, Johan ih lu to sin hanah lok a paek: to kami loe thongim thungah caeh moe, Johan ih tahnong to takroek pacoengah,
28 Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
anih ih lu to sabae nuiah a sin moe, nongpata hanah paek: nongpata mah amno khaeah paek.
29 Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
To lok to a hnukbang kaminawk mah thaih o naah, angzoh o moe, anih ih qok to lak o pacoengah, aphum o.
30 Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
Patoeh ih kaminawk Jesu khaeah amkhueng o moe, a sak o ih hmuennawk hoi anih mah patuk o ih hmuennawk boih anih khaeah thuih pae o.
31 Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
Angzo kami hoi amlaem kami paroeai pop pongah, buhcaakhaih atue mataeng doeh tawn o ai, to pongah anih mah a hnukbang kaminawk khaeah, Nangmacae bueng ka hnukah angzo o ah, kami amdingruehaih ahmuen ah nawnetta thung anghak o rae si, tiah a naa.
32 Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
To pongah kami amdingruehaih ahmuen ah palong hoi angmacae bueng ah caeh o.
33 Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
Nihcae caeh o boeh, tito pop parai kaminawk mah panoek o, anih to hnuk o naah, avang thung ih kaminawk boih khok hoiah cawnh o, nihcae hma ah phak o hmaloe moe, anih khaeah nawnto amkhueng o.
34 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
Jesu to ah phak naah pop parai kaminawk to hnuk, nihcae loe toepkung tawn ai tuunawk baktiah oh o pongah, nihcae nuiah paroeai tahmenhaih a tawnh: anih mah to kaminawk hanah paroeai hmuen kawng to patuk pae.
35 Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
Niduem naah a hnukbang kaminawk anih khaeah angzoh o moe, Hae ahmuen loe praezaek ah oh moe, kho doeh ving boeh:
36 la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
nihcae to caehsak lai ah, nihcae loe caak han tidoeh tawn o ai pongah, a taengah kaom avangnawk ah a caeh o moe, angmacae caak hanah takaw a qan o han oh, tiah a thuih pae o.
37 Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
Anih mah nihcae khaeah, Nihcae caak hanah buh paek o khae, tiah a naa. To naah nihcae mah anih khaeah, Ka caeh o moe, cumvai hnetto atho takaw qan pacoengah, nihcae caak hanah ka paek o han maw? tiah a naa o.
38 Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
Anih mah nihcae khaeah, Takaw nazetto maw na tawnh o? Caeh oh loe khen oh, tiah a naa. Nihcae mah khet o pacoengah, takaw kae pangato hoi tanga hnetto oh, tiah a naa o.
39 Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
To naah anih mah nihcae khaeah pop parai kaminawk to phroh kahing nuiah abu abu ah anghnut hanah a hnukbang kaminawk to thuisak.
40 Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
To tiah kaminawk to cumvaito, quipangato ah anghnut o sak.
41 Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
Anih mah takaw kae pangato hoi tanga hnetto to a lak, van bangah a doeng tahang moe, tahamhoihaih paek pacoengah, takaw to a aeh, kaminawk pazet hanah a hnukbang kaminawk to a paek; tanga hnetto doeh nihcae boih hanah pazetsak.
42 Og de åt alle og blev mette;
Nihcae loe caak o moe, zok amhah o boih.
43 og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
Kamtlai takaw hoi tanga caaknoi to a phrom o naah, benthang hatlai hnetto koi.
44 Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
To ih buhcaa kaminawk loe sang pangato phak duih.
45 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
Jesu mah a hnukbang kaminawk palong thungah akunsak roep moe, Bethsaida avang bangah caeh o hmaloe hanah patoeh.
46 Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
Nihcae patoeh pacoengah, lawkthuih hanah mae nuiah a caeh.
47 Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
Duembang phak naah, palong loe tuipui um ah oh, anih loe angmah bueng tuicing ah oh.
48 Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
Nihcae bangah takhi song pongah, a hnukbang kaminawk palong mong o thai ai, tito a hnuk: qum atue khethaih palito phak tom naah, nihcae ohhaih ahmuen ah tuipui nuiah a caeh moe, nihcae khaeah phak duih boeh.
49 Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
Tuipui nuiah kacaeh Anih to a hnukbang kaminawk mah hnuk o naah, pakhra mue, tiah a poek o pongah a hangh o:
50 for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
nihcae boih mah Anih to hnuk o naah, angpae o. Akra ai ah nihcae khaeah, Kamongah om oh: Kai ni; zii o hmah, tiah a naa.
51 Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
To pacoengah palong nuiah nihcae khaeah a dawh tahang; to naah takhi to dip: nihcae loe thui laek ai khoek to dawnrai o.
52 For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
Nihcae loe palungthah o pongah, takaw kawng pongah a sak ih dawnrai hmuen to panoek o ai boeh.
53 Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
Nihcae loe tuipui yaeh ah caeh o, Genesaret prae thungah akun o moe, to ah anghak o.
54 Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
Palong thung hoi anghum o naah, to ahmuen ah kaom kaminawk mah anih to maat o.
55 og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
To prae thung ih kaminawk boih cawnh o moe, a thaih o ih Anih ohhaih ahmuen ah nganna kaminawk to phak hoiah angzawn o.
56 Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
Vangta ah maw, to tih ai boeh loe vangpui ah maw, to tih ai boeh loe prae thungah maw, Anih caehhaih ahmuen kruekah nganna kaminawk to loklam ah a suek o moe, Anih ih kahni atom to sui duem han ih Anih khaeah tahmenhaih hnik o: sui kaminawk loe ngantuihaih hnuk o boih.
