< Markus 5 >

1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Fueron a la otra orilla del mar, a la región de los gerasenos.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
Cuando [Jesús] salió de la barca, un hombre que tenía un espíritu impuro fue a Él desde los sepulcros.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
Éste vivía en las tumbas. Nadie podía atarlo, ni siquiera con cadena,
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
porque muchas veces lo ataban con grillos y cadenas, y los rompía. Nadie podía someterlo.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Continuamente, de noche y de día, estaba en los sepulcros y las montañas. Daba alaridos y se hería con piedras.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
Cuando vio de lejos a Jesús, corrió, cayó delante de Él
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
y clamó a gran voz: ¿Qué [nos pasa] a mí y a Ti, Jesús, Hijo del Dios Altísimo? ¡Te imploro por Dios que no me atormentes!
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Pues [Jesús] le decía: ¡Sal del hombre, espíritu impuro!
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
Y le preguntó: ¿Cómo te llamas? Le respondió: Me llamo Legión, porque somos muchos.
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
Le rogaba mucho que no lo enviara fuera de la región.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Cerca de la montaña había una gran piara de cerdos.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
Le rogaron: Envíanos a los cerdos para que entremos en ellos.
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
[Jesús] les permitió. Al salir los espíritus impuros, entraron en los cerdos. La piara, que era como 2.000, corrió por el acantilado al mar y se ahogaron.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Los que apacentaban los cerdos huyeron e informaron en la ciudad y en los campos. Y [la gente] fue a ver lo sucedido.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
Llegaron ante Jesús y contemplaron al endemoniado que tuvo la legión, sentado, vestido y en su juicio cabal, y tuvieron miedo.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Los que lo vieron relataron qué hizo [Jesús] al endemoniado, y [lo ]de los cerdos.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Entonces le rogaron que saliera de su región.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
Al entrar [Jesús] en la barca, el que estuvo endemoniado le rogaba que le permitiera estar con Él.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
Pero no lo dejó, sino le dijo: Vé a tu casa, a tu familia. Cuéntales cuán grandes cosas te hizo el Señor, y cómo tuvo misericordia de ti.
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Así que él fue y comenzó a proclamar en Decápolis cuán grandes cosas Jesús hizo por él, y todos se maravillaban.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Cuando Jesús regresó a la otra orilla, se reunió una gran multitud alrededor de Él, y estaba junto al mar.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
Se acercó Jairo, uno de los oficiales de la congregación de los judíos. Cuando lo vio se postró a sus pies
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
y le suplicaba: Mi hijita está cerca de la muerte. Vé, pon las manos sobre ella para que sane.
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
Fue con él, y lo seguía una gran multitud que lo apretujaban.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Una mujer había estado con flujo de sangre por 12 años.
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
Había sufrido mucho en manos de los médicos y gastado cuanto tenía y de nada le había servido. Al contrario, había empeorado.
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
Cuando escuchó con respecto a Jesús, llegó por detrás entre la multitud y tocó su ropa.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
Porque decía: si toco su ropa, seré sanada.
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Al instante el flujo de sangre se secó y notó que fue sanada.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
De inmediato Jesús, al entender que un poder salió de Él, dio la vuelta hacia la multitud y preguntó: ¿Quién tocó mi ropa?
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
Sus discípulos le dijeron: Ves que la multitud te apretuja y preguntas ¿quién me tocó?
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
Y miró alrededor para ver quién hizo esto.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Entonces la mujer, temerosa y temblorosa, pues entendía lo que le sucedió, se postró ante Él y le dijo toda la verdad.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Él le dijo: Hija, tu fe te sanó. Vé en paz. Queda sana de tu azote.
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Mientras aún hablaba, llegaron algunos de parte del jefe de la congregación y dijeron: Tu hija murió. ¿Para qué aún molestas al Maestro?
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Pero Jesús oyó lo que se hablaba y le dijo al jefe de la congregación: No temas, solo cree.
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Solo permitió que lo acompañaran Pedro, Jacobo y Juan, el hermano de Jacobo.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Al llegar a la casa [de Jairo], el jefe de la congregación, observó un alboroto: unos lloraban y daban grandes alaridos.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
Cuando [Jesús] entró, les preguntó: ¿Por qué están atribulados y lloran? La niña no murió, sino duerme.
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
Y se burlaban de Él. Entonces Jesús sacó a todos de la casa. Tomó con Él a los padres de la niña y a los discípulos que lo acompañaban, y entró donde estaba la niña.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
[Jesús] tomó la mano de la niña y dijo: Talita cum, que significa: Niña, levántate.
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Al instante la niña [se] levantó y andaba, pues tenía 12 años. Y los que observaban quedaron grandemente asombrados.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Les encargó mucho que nadie supiera esto, y dijo que se le diera de comer.

< Markus 5 >