Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Yesu na vawuliwa vaki vakahika kumwambu ya nyanja ya Galilaya, pamulima wa Vagelasi.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
Bahapo Yesu peahulwiki muwatu mula akakonganeka na mundu mweavi na mzuka mweahumili kumatinda.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
Mundu mwenuyo atamayi kumbugu la litinda. Kawaka mundu mweahotwili kumkunga kavili hati kwa minyololo.
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
Pamahele valingi kumkunga pingu na minyololo mumagendelu na mu mawoko, nambu pamahele adaulini pingu na minyololo. Avi lepi mundu mweavi na makakala gakumhotola.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Kilu na muhi atamayi ku matinda na muvidunda aywangayi na kujidumulana na maganga.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
Mundu mwenuyo paamuweni Yesu cha kutali, akamjumbalila, na kumfugamila.
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
Akajova kwa lwami luvaha, “Yesu, Mwana wa Chapanga mweavi Kunani Neju, una kyani na nene? Kwa liina la Chapanga, nikuyupa kotoka kuning'aha!”
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Ajovili genago ndava Yesu amali kumjovela, “Mzuka, muwuka mundu uyu!”
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
Kangi Yesu akamkota, “Liina laku yani?” Mwene akayangula, “Liina langu ‘Msambi’ Ndava tivii tavamahele!”
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
Kangi akamuyupa Yesu neju akotoka kuvavinga pamulima pala.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Papipi na mhelelu wa chitumbi, kwavi na maguluvi gamahele gegalyayi.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
Hinu mizuka yila yikamuyupa Yesu yikajova, “Utiyidakilayi tikagayingila maguluvi gala.”
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
Akagayidakila. Ndi mizuka yila yikawuka na kuyingila mumaguluvi gala. Na msambi woha wa maguluvi wavi ngati elufu zivili, ukajumba pamhelelu wa chitumbi na kudumbukila mumanji na kufwa.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Hinu vadimaji va maguluvi vala vakajumba, kuvadandaulila vandu mambu genago kumuji na kumigunda. Vandu vakavya kubwelenela penapo kugalola mambu genago.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
Vakahika mbaka pala peavi Yesu, vakamlola mundu mweatalaliwi na msambi wa mizuka yula. Atamili pahi na awalili nyula na luhala lwaki lumuwuyili, ndi vakayogopa.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Vandu voha vevaloli lijambu lenilo vakavajovela vayavi mambu gala gegamkolili mundu yula na kugavala maguluvi gala.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Hinu, vakamuyupa Yesu awuka pamulima wavi.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
Yesu paayingila muwatu, mundu mweatalaliwi na mizuka yula akamuyupa neju vahamba voha.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
Nambu Yesu akambelelela mundu yula akamjovela, “Uhambayi ukavajovela vandu va kunyumba yaku Bambu gabwina geakukitili na cheakuhengili lipyana.”
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Kangi mundu yula akahamba ku Dekapoli kwoha ndi miji kumi, akavadandaulila vandu va mambu goha geahengiwi na Yesu. Na vandu voha vakakangasa.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Yesu akakupuka kavili kumwambu ya nyanja. Peavili kwenuko msambi wa vandu ukambwelenela, mwene avili pamuhana ya nyanja.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
Akabwela chilongosi mmonga wa nyumba ya kukonganekela Vayawudi liina laki Yailusi, hinu paamuwene Yesu, akamfugamila pamagendelu gaki,
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
akamuyupa neju akamjovela, “Pepayi msikana wangu mdebe avi mulung'olelu. Chondi tihambi ukamuvikila mawoko gaku, muni ihotola kulama na kuvya mumi.”
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
Yesu pamonga na mundu yula vakalongosana kuhamba. Msambi wa vandu ukamulanda na kumuhinya pandi zoha.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Pagati yavi kwavili na mdala mmonga, mwealwalayi utamu wa kuhuma ngasi mulukumbi lwa miyaka kumi na yivili.
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
Mdala mwenuyo amali kung'ahika neju na kumala mashonga gaki goha, kwa valamisa vamahele ndava ya kulonda kulama, nambu utamu waki wayonjokisiki neju.
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
Mau yula peayuwini kuvya Yesu akuvalamisa vandu ndi akaholota mumbela ya msambi wa vandu wula na kuhamba kupamisa nyula ya Yesu.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
Akitili chenicho, muni aholalili kuvya, “Nakahotola kupamisa nyula ya Yesu yati nilama.”
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Peampamisi bahapo akamanya kuvya alamili, muni ngasi yeyahuma yila yikaleka.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
Yesu akamanya ngati makakala gaki zimulamisi mundu. Akang'anamuka, akakota, “Yani mweanipamisi nyula yangu?”
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
Vawuliwa vaki vakamyangula, “Ndava kyani wikota yani mweakupamisi? Wu, ukuvalola lepi vandu chevakuhinya?”
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
Nambu Yesu akayendelela akalolokesa pandi zoha mundu mweampamisi nyula yaki.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Mdala yula kuni imanya gegamkolili akavya na wogohi, akahegelela peavi Yesu kuni ivagaya, ndi akamfugamilila Yesu akamjovela goha kwa uchakaka.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Yesu akamjovela, “Msikana wangu, sadika yaku yikulamisi, uhambayi na uteke, utamu waku ulamili.”
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Yesu palongelayi na mundu yula, lukumbi lulalula vakabwela vajumbi kuhuma kunyumba ya Yailo chilongosi wa nyumba ya kukonganekela Vayawudi akamjovela. “Msikana waku afwili, kyani kumung'aha Muwula?”
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Yesu agayuwini malovi gala, nambu agavevisi akamjovela mkulu wa nyumba ya kukonganekela Vayawudi yula, “Kotoka kuvya na wogohi, yendelela kusadika.”
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Yesu ayidakili lepi kulongosana na mundu yoyoha nambu Petili na Yakobo na Yohani muhaja wa Yakobo.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Pavahikili kunyumba ya Yailo, Yesu avayuwini vandu vivembeneka neju ndava ya malilu.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
Akayingila mugati akavajovela, “Ndava kyani mwiywanga na kuvemba? Msikana uyu afwili lepi, pena agonili ndu.”
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
Nambu vene vakamuheka. Akavahumisa kuvala vandu voha vevavi mugati mula, akavatola dadi na nyina wa msikana yula, pamonga na vawuliwa vaki vadatu, ndi vakayingila muchumba cheavili msikana yula.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
Akamkamula chiwoko, akamjovela, “Talita, kumu,” Mana yaki, “Wamsikana, nikujovela yimuka!”
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Bahapo msikana yula akayimuka na kutumbula kugenda, vandu voha vakakangasa neju. Msikana mwenuyo avi na miyaka kumi na yivili.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Nambu Yesu akavabesa vakotoka kumjovela mundu yoyoha yula. Akavajovela vampela chakulya alyayi.
