< Markus 5 >

1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Aru Jisu aru chela khan Galilee Nodi laga dusra phale, Gerasenes jagate ahise.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
Aru jitia Jisu naw pora ulai ahise, ekjon junke dusto atma pora dhorise, joldi kobor pora ulai ahi kene Taike lok paise.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
Tai kobor te he thake, aru kunbi taike rukhabole manu thaka nai, luha rusi pora bhi bandhi rakhibole napara hoise.
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
Kelemane taike bar-bar theng te luha rusi pora bandhi rakhise, kintu tai bhangai di thake. Aru ta te kun bhi taike dhori kene rakhibo paribole takot thaka nai.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Tai rati din hoile bhi hodai pahar te aru kobor te he thake, aru kandi kene tai dhar pathor pora nijorke jokhom kori thake.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
Jitia tai dur pora Jisu ke dikhise, tai Jisu phale polaikene jaise aru salam korise.
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
Aru tai jor pora kandi kene koise, “Jisu, Porom Prodhan Isor laga Putro? Apuni ami logote ki kaam ase? Ami Isor naam pora Apuni ke anurodh kori ase, amike dukh nadibi.”
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Kelemane poila pora Jisu eneka koidisele, “O dusto atma, etu manu pora ulai jabi.”
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
Titia Tai taike hudise, “Tumi laga ki naam ase?” Aru tai koise, “Ami laga naam Legion ase, kelemane amikhan bisi ase.”
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
Aru tai Jisu ke anurodh korise taikhan ke etu jaga pora bahar napothabo nimite.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Aru ta te pahar te gahori khan kiba khai thakisele,
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
aru biya atma khan Tai logote binti korise, “Amikhan ke gahori laga bhitor te ghusi jabo dibi.”
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
Karone Tai taikhan ke jabole koi dise, titia dusto atma to ulaikene gahori te ghusi jaise, etu sob dui-hajar nisena gahori thakise, rang-khang pora polai ahi kene nodi te giri dubi jaise.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Titia jun manu gahori ke khilai thakisele, taikhan polai ahi kene sheher te aru bosti te thaka sobke koi dise, aru ki hoise koi kene manu khan sabole ulai ahise.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
Titia taikhan Jisu logote ahise, aru jun logote Legion thakisele, bhal hoi kene kapra lagai thaka dikhi kene taikhan bhoi khaise.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Aru etu dusto atma thaka manu logot ki hoise aru gahori khan ke ki hoise etu laga kotha bhi sob manu ke koi dise.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Titia taikhan Jisu ke etu desh pora jai jabole koise.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
Aru jitia Jisu naw te uthijaise, jun manu logote biya atma thakisele, tai Jisu logote jabole binti korise.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
Hoile bhi Jisu taike Tai logote jabo diya nai kintu koise, “Tumi nijor ghor te jabi, aru tumi laga sathi khan ke kineka tumi laga Probhu pora morom korise aru dangor kaam kori dise etu sob koi dibi.”
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Aru etu manu Decapolis te jai kene ta te Jisu pora tai nimite ki kori dise etu sobke koise, aru jiman manu hunise, taikhan sob asurit hoise.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Aru jitia Jisu naw pora etu pahar hoi kene jaise, titia dangor bhir Tai logote joma hoi jaise, aru Tai nodi kinar te thakise.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
Aru sabi, Jairus naam mondoli laga cholawta ekjon ahi Jisu laga theng te giri jaise.
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
Aru Tai logote binti kori koise, “Ami laga chutu swali mori bole ase. Tai bhal hoi kene jinda thaki bole Apuni ahibi aru tai uporte Apuni laga hath dibi.”
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
Titia Jisu tai logote jaise, aru bisi joma thaka khan Tai logote ahise, aru dhaka-dhaki kori kene jai thakise.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Aru ekjon mahila baroh saal pora khun jai thaka ta te thakise.
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
Aru bhal kora manu khan logote bisi dukh kori toka poisa sob kharcha kori saise, hoile bhi bhal nohoi, kintu aru bisi biya hoi thakise.
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
Jitia tai Jisu ki korise etu laga kotha khan hunise, bhir thaka majot pora ahi kene Jisu laga kapra chuise.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
Kelemane tai bhabise, “Jodi moi Tai laga kapra khali chubo parise koile, moi bhal hoi jabo.”
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Titia tai khun jai thaka rukhi jaise, aru tai laga gaw pora janibo parise bemar bhal hoi jaise.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
Aru loge-loge te, Jisu bhi Tai pora hokti ulai ja jani loise. Aru Tai ghuri kene ephale-uphale manu khan ke saikene hudise, “Kun pora Ami laga kapra chuise?”
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
Kintu Tai chela khan Taike koise, “Sabi manu bisi Apuni ke dhaka-dhaki kori jai ase etu dikhi kene bhi, Apuni koise, ‘Kun Moike chuise?”
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
Aru kun he Taike chuishe koi kene Tai ghuri kene saise.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Aru etu mahila jani loise tai laga bemar bhal hoi jaise aru bisi bhoi hoi kene Jisu laga theng te giri kene Tai logote ki-ki hoise sob hosa koi dise.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Aru Tai taike koise, “Chukri, tumi laga biswas he tumike bhal korise, shanti pora jabi, aru etu bemari pora bhal hoi jabi.”
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Jitia Tai etu kotha koise, kunba manu khan Yehudi cholawta laga ghor pora ahi kene koise, “Tumi laga swali mori jaise. Etiya sikha manu ke kele aru dukh dibo?”
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Kintu taikhan ki koi thakise, etu Jisu huni kene Tai mondoli laga cholawta ke koise, “Bhoi nokoribi. Biswas he rakhibi.”
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Aru Tai Peter aru James aru James laga bhai John eitu khan ke chari kunke bhi Tai logote jabo diya nai.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Aru titia Tai mondoli laga cholawta laga ghor te ahise, ta te manu khan jor pora hala kori kandi thaka dikhise.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
Titia Tai bhitor te ahise, aru Tai taikhan ke koise, “Tumikhan kele dukh hoi kene kandi ase? Swali to mora nohoi, kintu tai khali ghumai ase.”
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
Aru taikhan Taike hasi dise, kintu Tai taikhan ke bahar te ulai dikene swali laga baba aru ama aru jun manu Tai logote thakise, taikhan ke loi kene bhitor te swali thaka jagate jaise.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
Titia Tai swali laga hath dhori kene koise, “Talitha Koum!” Etu motlob ase: Chutu swali, Moi tumike koi ase, uthibi.”
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Aru loge-loge etu swali uthi kene bera bole hoise, - kelemane tai laga umor baroh saal thakise.- Aru taikhan sob bisi asurit hoi jaise.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Kintu Tai kun manu ke bhi janibo nadibi koi kene swali laga baba ama khan ke mana korise aru taike kiba khabole dibi koise.

< Markus 5 >