Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
And they came to the other side of the Sea — the country of the Gerasenes;
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
and, as soon as Jesus had got out of the boat, he met a man coming out of the tombs, who was under the power of a foul spirit,
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
and who made his home in the tombs. No one had ever been able to secure him, even with a chain;
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
for, though he had many times been left secured with fetters and chains, he had snapped the chains and broken the fetters to pieces, and no one could master him.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Night and day alike, he was continually shrieking in the tombs and among the hills, and cutting himself with stones.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
Catching sight of Jesus from a distance, he ran and bowed to the ground before him,
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
shrieking out in a loud voice: “What do you want with me, Jesus, Son of the Most High God? For God’s sake do not torment me!”
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
For Jesus had said: “Come out from the man, you foul spirit.”
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
And he asked him: “What is your name?” “My name,” he said, “is Legion, for there are many of us;”
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
and he begged Jesus again and again not to send them away out of that country.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
There was a large drove of pigs close by, feeding on the hillside.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
And the spirits begged Jesus: “Send us into the pigs, that we may take possession of them.”
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
Jesus gave them leave. They came out, and entered into the pigs; and the drove — about two thousand in number — rushed down the steep slope into the Sea and were drowned in the Sea.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
On this the men who tended them ran away, and carried the news to the town, and to the country round; and the people went to see what had happened.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
When they came to Jesus, they found the possessed man sitting there, clothed and in his right mind — the very man who had had the ‘Legion’ in him — and they were awe-struck.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Then those who had seen it related to them all that had happened to the possessed man, as well as about the pigs;
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
upon which they began to beg Jesus to leave their neighbourhood.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
As Jesus was getting into the boat, the possessed man begged him to let him stay with him.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
But Jesus refused. “Go back to your home, to your own people,” he said, “and tell them of all that the Lord has done for you, and how he took pity on you.”
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
So the man went, and began to proclaim in the district of the Ten Towns all that Jesus had done for him; and every one was amazed.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
By the time Jesus had re-crossed in the boat to the opposite shore, a great number of people had gathered to meet him, and were standing by the Sea.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
And one of the Presidents of the Synagogue, whose name was Jaeirus, came and, as soon as he saw Jesus, threw himself at his feet with repeated entreaties.
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
“My little daughter,” he said, “is at the point of death; I beg you to come and place your hands on her, that her life may be spared.”
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
So Jesus went with him. A great number of People followed Jesus, and kept pressing round him.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Meanwhile a woman who for twelve years had suffered from haemorrhage,
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
and undergone much at the hands of many doctors, (spending all she had without obtaining any relief, but, on the contrary, growing worse),
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
heard about Jesus, came behind in the crowd, and touched his cloak.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
“If I can only touch his clothes,” she said, “I shall get well!”
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
At once the mischief was stopped, and she felt in herself that she was cured of her complaint.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
Jesus at once became aware of the power that had gone out from him, and, turning round in the crowd, he said: “Who touched my clothes?”
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
“You see the people pressing round you,” exclaimed his disciples, “and yet you say ‘Who touched me?’”
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
But Jesus looked about to see who had done it.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Then the woman, in fear and trembling, knowing what had happened to her, came and threw herself down before him, and told him the whole truth.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
“Daughter,” he said, “your faith has delivered you. Go, and peace be with you; be free from your complaint.”
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Before he had finished speaking, some people from the house of the President of the Synagogue came and said: “Your daughter is dead! Why should you trouble the Teacher further?”
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
But Jesus, overhearing what they were saying, said to the President of the Synagogue: “Do not be afraid; only have faith.”
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
And he allowed no one to accompany him, except Peter, James, and John, the brother of James.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Presently they reached the President’s house, where Jesus saw a scene of confusion — people weeping and wailing incessantly.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
“Why this confusion and weeping?” he said on entering. “The little child is not dead; she is asleep.”
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
They began to laugh at him; but he sent them all out, and then, with the child’s father and mother and his companions, went into the room where she was lying.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
Taking her hand, Jesus said to her: “Taleitha, koum!” — which means ‘little girl, I am speaking to you — Rise!’
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
The little girl stood up at once, and began to walk about; for she was twelve years old. And, as soon as they saw it, they were overwhelmed with amazement;
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
but Jesus repeatedly cautioned them not to let any one know of it, and told them to give her something to eat.
