Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
And he came to the other side of the sea, to the country of the Gadarenes.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
And as he went out of the ship, there met him from the place of sepulchres a man in whom was an unclean spirit.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
And he dwelt in the place of sepulchres; and no one could confine him with chains:
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
because, as often as he had been confined with fetters and chains, he had broken the chains and burst the fetters: and no one could subdue him.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
And continually, by night and by day, he was in the place of sepulchres, and cried and wounded himself with stones.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
And when he saw Jesus at a distance, he ran and worshipped him;
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
and cried with a loud voice, and said: What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the High God? I adjure thee by God, that thou torment me not.
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
For he had said to him: Come out of the man, thou unclean spirit.
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
And he demanded of him: What is thy name? And he replied to him: Our name is Legion; for we are many.
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
And he besought him much, that he would not send him out of the country.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
And there was there by the mountain, a great herd of swine grazing.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
And the demons besought him, and said: Send us upon those swine, that we may enter them.
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
And he permitted them. And those unclean spirits went out, and entered the swine: and the herd, of about two thousand, ran to a precipice, and fell into the sea, and were strangled in the waters.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
And they who tended them, fled and told it in the city and in the villages: and they came out to see what had occurred.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
And: they came to Jesus, and saw him in whom the demons had been, him in whom had been the legion, clothed, and sober, and sitting; and they were afraid.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
And those who had seen it told them how it occurred to him who had the demons, and also concerning the swine.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
And they began to request him, that he would go from their border.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
And as he ascended the ship, the late demoniac requested that he might continue with him.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
And he suffered him not, but said to him: Go home to thy people, and tell them what the Lord hath done for thee, and hath compassionated thee.
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
And he went, and began to publish in Decapolis, what Jesus had done for him. And they were all amazed.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
And when Jesus had passed by ship to the other side, great multitudes again assembled about him as he was on the shore of the sea.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
And one of the rulers of the synagogue, whose name was Jairus, came, and, on seeing him, fell at his feet,
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
and besought him much, and said to him: My daughter is very sick; but come and lay thy hand on her, and she will be cured, and will live.
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
And Jesus went with him; and a great company attended him, and pressed upon him.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
And a woman who had had a defluxion of blood twelve years,
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
and who had suffered much from many physicians, and had expended all she possessed, and was not profited, but was even the more afflicted;
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
when she heard of Jesus, came behind him in the press of the crowd, and touched his garment
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
For she said: If I but touch his garment, I shall live.
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
And immediately the fountain of her blood dried up; and she felt in her body that she was healed of her plague.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
And Jesus at once knew in himself, that virtue had issued from him: and he turned to the throng, and said: Who touched my clothes?
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
And his disciples said to him: Thou seest the throngs that press upon thee; and sayest thou, Who touched me?
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
And he looked around, to see who had done this.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
And the woman, fearing and trembling, for she knew what had taken place in her, came and fell down before him, and told him all the truth.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
And he said to her: My daughter, thy faith hath made thee live: go in peace; and be thou healed of thy plague.
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
And while he was speaking, some domestics of the ruler of the synagogue came, and said: Thy daughter is dead: why therefore troublest thou the teacher?
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
But Jesus heard the word they spoke, and said to the ruler of the synagogue: Fear not; only believe.
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
And he suffered no one to go with him, except Simon Cephas, and James, and John the brother of James.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
And they came to the house of the ruler of the synagogue; and he saw, that they were in a tumult, and weeping, and howling.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
And he entered in and said to them: Why are ye in a tumult, and weep? The maid is not dead, but is asleep.
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
And they laughed at him. But Jesus put them all out. And he took the maids father, and her mother, and those that accompanied him, and entered into where the maid lay.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
And he took the maid's hand, and said to her: Maiden, arise.
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
And immediately the maid arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with a great astonishment.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
And he enjoined it upon them much, that no one should know of it. And he directed, that they should give her to eat.
