Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Novamente ele começou a ensinar à beira-mar. Uma grande multidão foi reunida a ele, de modo que ele entrou em um barco no mar e se sentou. Toda a multidão estava em terra, à beira-mar.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
Ele lhes ensinou muitas coisas em parábolas, e lhes disse em seu ensinamento,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
“Escutem! Eis que o fazendeiro saiu para semear.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
Enquanto semeava, alguma semente caiu na estrada, e os pássaros vieram e a devoraram.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Outras caíram no solo rochoso, onde tinha pouca terra, e imediatamente brotou, porque não tinha profundidade de solo.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
Quando o sol nasceu, ele foi queimado; e porque não tinha raiz, ele murchou.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Outros caíram entre os espinhos, e os espinhos cresceram e a sufocaram, e ela não produziu frutos.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Outros caíram no bom terreno e deram frutos, crescendo e aumentando. Alguns produziram trinta vezes, uns sessenta vezes, e outros cem vezes mais”.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Ele disse: “Quem tem ouvidos para ouvir, que ouça”.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
Quando ele estava sozinho, aqueles que estavam ao seu redor com os doze lhe perguntaram sobre as parábolas.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
Ele lhes disse: “A vocês é dado o mistério do Reino de Deus, mas àqueles que estão fora, todas as coisas são feitas em parábolas,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
que 'vendo eles podem ver e não perceber, e ouvindo eles podem ouvir e não entender, para que talvez eles se voltem novamente, e seus pecados sejam perdoados'”.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Ele disse a eles: “Você não entende esta parábola? Como vocês entenderão todas as parábolas?
14 Såmannen sår ordet.
O fazendeiro semeia a palavra.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Os que estão na estrada são aqueles onde a palavra é semeada; e quando eles ouviram, imediatamente Satanás vem e tira a palavra que foi semeada neles.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Estes, da mesma forma, são aqueles que são semeados nos lugares rochosos, que, quando ouviram a palavra, imediatamente a recebem com alegria.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
Eles não têm raiz em si mesmos, mas são de curta duração. Quando a opressão ou perseguição surge por causa da palavra, imediatamente tropeçam.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Outros são aqueles que são semeados entre os espinhos. Estes são aqueles que ouviram a palavra,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
e os cuidados desta época, e o engano das riquezas, e a luxúria de outras coisas que entram em sufocar a palavra, e esta se torna infrutífera. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Aqueles que foram semeados no bom terreno são aqueles que ouvem a palavra, a aceitam e dão fruto, umas trinta vezes, umas sessenta vezes, e umas cem vezes”.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
Ele lhes disse: “Uma lâmpada é trazida para ser colocada debaixo de uma cesta ou debaixo de uma cama? Não é colocada em um suporte?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Pois não há nada escondido, a não ser que deveria ser dado a conhecer, nem nada foi tornado secreto, a não ser que deveria vir à tona.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Se algum homem tem ouvidos para ouvir, que o ouça”.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
Ele disse a eles: “Prestem atenção ao que ouvem”. Com qualquer medida que vocês medirem, ela será medida para vocês; e mais será dada a vocês que ouvirem.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Pois quem tiver, a ele será dado mais; e quem não tiver, até mesmo o que tiver, lhe será tirado”.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
Ele disse: “O Reino de Deus é como se um homem devesse lançar sementes na terra,
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
e deveria dormir e levantar-se noite e dia, e a semente deveria brotar e crescer, embora ele não saiba como.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Pois a terra dá frutos por si só: primeiro a lâmina, depois a espiga, depois o grão cheio na espiga.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
Mas quando o fruto está maduro, imediatamente ele coloca a foice, porque a colheita chegou”.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Ele disse: “Como vamos comparar o Reino de Deus? Ou com que parábola vamos ilustrá-lo?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
É como um grão de mostarda, que, quando é semeado na terra, embora seja menor que todas as sementes que estão sobre a terra,
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
ainda quando é semeado, cresce e se torna maior que todas as ervas, e coloca grandes ramos, para que as aves do céu possam se alojar sob sua sombra”.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
Com muitas dessas parábolas ele disse a palavra a eles, pois eles puderam ouvi-la.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
Sem uma parábola ele não falou com eles; mas em particular aos seus próprios discípulos, ele explicou tudo.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
Naquele dia, quando chegou a noite, ele lhes disse: “Vamos para o outro lado”.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
Deixando a multidão, eles o levaram com eles, mesmo quando ele estava, no barco. Outros pequenos barcos também estavam com ele.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Uma grande tempestade de vento surgiu, e as ondas bateram no barco, tanto que o barco já estava cheio.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
Ele mesmo estava na popa, dormindo na almofada; e o acordaram e lhe perguntaram: “Professor, você não se importa que estejamos morrendo?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Ele acordou e repreendeu o vento, e disse para o mar: “Paz! Fique quieto”! O vento cessou e houve uma grande calma.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
Ele disse a eles: “Por que vocês têm tanto medo? Como é que vocês não têm fé?”
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
Eles tinham muito medo e disseram um para o outro: “Quem é este, que até o vento e o mar lhe obedecem?
