Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
[Jesus] começou outra vez a ensinar junto ao mar, e uma grande multidão se ajuntou a ele, de maneira que ele entrou num barco e ficou sentado no mar; e toda a multidão estava em terra junto ao mar.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
E ensinava-lhes muitas coisas por parábolas; e dizia-lhes em seu ensinamento:
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Ouvi: eis que o semeador saiu a semear;
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
E aconteceu que, enquanto semeava, uma [parte das sementes] caiu junto ao caminho, e os pássaros vieram, e a comeram.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
E outra caiu em pedregulhos, onde não havia muita terra; e logo nasceu, porque não tinha terra profunda.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
Mas, quando saiu o sol, queimou-se; e porque não tinha raiz, secou-se.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
E outra caiu entre espinhos; e os espinhos cresceram e a sufocaram, e não deu fruto.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Mas outra caiu em boa terra, e deu fruto, que subiu, e cresceu; e um deu trinta, outro sessenta, e outro cem.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
E disse: Quem tem ouvidos para ouvir, ouça.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
E quando [Jesus] esteve só, os que estavam junto dele, com os doze, perguntaram-lhe acerca das parábolas.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
E respondeu-lhes: A vós é concedido o mistério do Reino de Deus; mas aos que são de fora, todas estas coisas se fazem por meio de parábolas;
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
para que vendo, vejam, e não percebam; e ouvindo, ouçam, e não entendam; para não haver de se converterem, e sejam perdoados.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
E disse-lhes: Não sabeis o significado desta parábola? Como, pois, entendereis todas as parábolas?
14 Såmannen sår ordet.
O semeador semeia a palavra.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
E estes são os de junto ao caminho: nos quais a palavra é semeada; mas depois de a ouvirem, Satanás logo vem, e tira a palavra que foi semeada neles.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
E, semelhantemente, estes são os que se semeiam em pedregulhos: os que havendo ouvido a palavra, logo a recebem com alegria.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
Mas não têm raiz em si mesmos; em vez disso, são temporários. Depois, quando se levanta a tribulação ou a perseguição por causa da palavra, logo tropeçam na fé.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
E outros são os que se semeiam entre espinhos: os que ouvem a palavra;
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
mas as preocupações do mundo, a sedução das riquezas, e as cobiças por outras coisas, entram, sufocam a palavra, e ela fica sem gerar fruto. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
E estes são os que foram semeados em boa terra: os que ouvem a palavra, recebem-na, e dão fruto, um trinta, e outro sessenta, e outro cem.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
E ele lhes disse: Por acaso a lâmpada vem a ser posta debaixo de uma caixa ou sob da cama? Não deve ela ser posta na luminária?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Pois não há nada encoberto que não haja de ser revelado; e nada se faz [para ficar] encoberto, mas sim, para ser vir à luz.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Se alguém tem ouvidos para ouvir, ouça.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
E disse-lhes: Prestai atenção ao que ouvis: com a medida que medirdes a vós mesmos se medirá, e será acrescentado a vós mesmos.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Pois ao que tem, lhe será dado; e ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
E dizia: Assim é o Reino de Deus, como se um homem lançasse semente na terra;
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
e dormisse, e se levantasse, de noite e de dia, e a semente brotasse, e crescesse, sem que ele saiba como.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
A terra de si mesma frutifica, primeiro a erva, depois a espiga, depois o grão cheio na espiga.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
E quando o fruto se mostra pronto, logo mete a foice, pois a colheita chegou.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
E dizia: A que assemelharemos o Reino de Deus? Ou com que parábola o compararemos?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
Com um grão da mostarda que, quando semeado na terra, é a menor de todas as sementes na terra.
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
Mas, depois de semeado, cresce, e se torna a maior de todas as hortaliças, e cria grandes ramos, de maneira que os pássaros do céu podem fazer ninhos sob a sua sombra.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
E com muitas parábolas como essas [Jesus ] lhes falava a palavra, conforme o que podiam ouvir.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
E não lhes falava sem parábola; mas aos seus discípulos explicava tudo em particular.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
Naquele dia, chegando o entardecer, disse-lhes: Passemos para o outro lado.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
Então despediram a multidão, e o levaram consigo assim como estava no barco; mas havia também outros barcos com ele.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
E levantou-se uma grande tempestade de vento; as ondas atingiam por cima do barco, de maneira que já se enchia.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
[Jesus] estava na popa dormindo sobre uma almofada. Então despertaram-no, e disseram-lhe: Mestre, não te importas que pereçamos?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Então ele se levantou, repreendeu o vento, e disse ao mar: Cala-te, aquieta-te! E o vento se aquietou, e fez-se grande bonança.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
E perguntou-lhes: Por que sois tão covardes? Como não tendes fé?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
E ficaram muito atemorizados, e diziam uns aos outros: Quem é este, que até o vento e o mar lhe obedecem?
