Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Mari aje ino bezizi anome tize ta Asere ani winme, ma ribee Ujerusalem ma chukuno anabu uwara nikyerainge maniwii.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
Mare aje tibe yau, maze inu buu maguwe itilem tilem maguwe ana.
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Kunna nii u na tibira masuri atibira?
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
Samabira ire esana iresa una ignyin eyitingi.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Ire isaname yarizo adezi upanbara inka uwui wa tusa idusa iwa.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
Sa uwi watusa idusa awa.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Ire ya rizi, ire kana ikame ahiri inpime daki yawuna uhoba.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Ire ya rizi adizi ariri inya biho akuro atataru ire akuro ta tasi ire aino aino.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Anu ati anatitui tu kunna me na wa kunna wa wuzi katuma neinni imumume sawa kunna.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
Uganiya sa Yesu ma ciki nana a hana kadura ka meme anu kirau in kare ukasume wa iki me nyanini imumu ibiyau bi sa mazi ni bo iru.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
Shime ma hiri shi iboke shi imumbesa ira Asesere i sa wa zome nan shi ba sa dai ma buka.
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
Wa di hiri a wada ira ini? wadi kunna e wa wadi caki imumbesa wa kunna
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Ma gwawe indaki ya kunna imumbesa mabuka shi ba ide wa aneni iri Asere.
14 Såmannen sår ordet.
Unu cobo isana igenneme tize ta Asere tini barki ini mumbesa abeziwe inime.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Aye wazi kasi i sana ya rinzo una barki wakunna tize ta Asere dibe wazowe ina bangu iveteme niba.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Anabu wazi kaniya isanasa ya rizo upambara inka uwui wa tusa inki we vati.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
Wazi kasi andebesa wa kaba tize ta Asere wenno iri mumu ya hira ibiyau wa zome inna bangu zetiminiba.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Isanasa ya rizi ikanu ineini anabu sa wakunna tize ta Asereme.
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
Adezusa a cere anu ine eni ya unni geme na nu una urunta wa kati anabu ukunna u tize ta Asereme. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Kasi andebesa wa kabi tize ta Asere we wani kasi isana sa yarizo adizariri wa niza iburi irir ire kuro ataru ire aguro utasi ire mi ino.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
Yesu ma bukiwe innu guna adatawu ura upitila a inpi ine gira nani aka a inpi ini so ene a masama e.
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Indaki ire imumu irani sa izi mubunzi sa daki inki tasi ini ba anu haze ushi tire tize.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Vati anatitui tu unna na makuna da besa daki ma kunna ba ade ame.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
Mkuri mabukawe inoguna imu dusa wa guta me une uni, uni adegutuwen harma atinkuweni.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Desa mazini adi kinkimeni da sa ma zo mani ade kabi a cheki enime.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
Yesu ma reje ini gusa tize ta Asere tize kaniya unu wuza otibira uru umeme.
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
Amori ahiri unu ugenome mada urusame indabesa aru uru uzi ba har asani usanna ahira.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Adizi ata anya bisana biriri gusi iriri ma e inyanice iriri sa adi irin nini me merun.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
Uganiya sa ya hina maka ma imumu uwesi maka barki ya hina.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Yesu ma buki madi bezuwe anabu aneni barki watinka nani ma bezuwe uya anu rusa sa wada rusa ba.
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
Wazi kasi isana icicinci sa una tibira ma ha maka bira uru uwu iriri.
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
Akabiri ini iki isuri hari iwu ure memerun ulambume.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
Yesu ma reje inu bo uwe tasi timumu gbardan sa ma bezuzu we tene barki kati wa perkeme ba.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
Madaki beziziwe inka mazi nan na hana akatuma ka meme wa daki wa cukuno wa zi vati ani gino makama ma bukuwe vati imumbesa ize.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
Uru uwui ma gu ahana akatuma kameme tarini ti kafani uhuru utekume.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
Wa dusa wa hiri wa dibe ugirgime wadusa uhana uhuru ugino nan mare ma jirgi.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Ukpebu udandang wa uhiri udari ukeme u e mei u winca u jirgi me ama rari wa gwame buka tize ma dusa ma buki tize na nu kpebu me utonno.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
Yesu mararume imumu ime unu nyetike ihori u urdu uceki duru tiwui.
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Sama zuma ma barka ukpebu me magu a une tunno ukpebu udusa utonno rik.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
Ma gwewe nyanini yawuna izindiyau inda ki ya kaba tize ta Asere ba?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
Ahana akatuma ta meme aveni ma bari uguna ma karti me ma nyanga ma gene.
