Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And eft Jhesus bigan to teche at the see; and myche puple was gaderid to hym, so that he wente in to a boot, and sat in the see, and al the puple was aboute the see on the loond.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And he tauyte hem in parablis many thingis. And he seide to hem in his techyng,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Here ye. Lo! a man sowynge goith out to sowe.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
And the while he sowith, summe seed felde aboute the weie, and briddis of heuene camen, and eeten it.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Othere felde doun on stony places, where it had not myche erthe; and anoon it spronge vp, for it had not depnesse of erthe.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
And whanne the sunne roos vp, it welewide for heete, and it driede vp, for it hadde no roote.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
And othere felde doun in to thornes, and thornes sprongen vp, and strangliden it, and it yaf not fruyt.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And other felde doun in to good loond, and yaf fruyt, springynge vp, and wexynge; and oon brouyte thretti foold, and oon sixti fold, and oon an hundrid fold.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And he seide, He that hath eeris of heryng, here he.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And whanne he was bi hym silf, tho twelue that weren with hym axiden hym to expowne the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he seide to hem, To you it is youun to knowe the priuete of the kyngdom of God. But to hem that ben with outforth, alle thingis be maad in parablis, that thei seynge se,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
and se not, and thei herynge here and vnderstonde not; lest sum tyme thei be conuertid, and synnes be foryouun to hem.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
And he seide to hem, Knowe not ye this parable? and hou ye schulen knowe alle parablis?
14 Såmannen sår ordet.
He that sowith, sowith a word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
But these it ben that ben aboute the weie, where the word is sowun; and whanne thei han herd, anoon cometh Satanas, and takith awei the word that is sowun in her hertis.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And in lijk maner ben these that ben sowun on stony placis, whiche whanne thei han herd the word, anoon thei taken it with ioye;
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
and thei han not roote in hem silf, but thei ben lastynge a litil tyme; aftirward whanne tribulacioun risith, and persecucioun for the word, anoon thei ben sclaundrid.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And ther ben othir that ben sowun in thornes; these it ben that heren the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
and disese of the world, and disseit of ritchessis, and othir charge of coueytise entrith, and stranglith the word, and it is maad with out fruyt. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And these it ben that ben sowun on good lond, whiche heren the word, and taken, and maken fruyt, oon thritti fold, oon sixti fold, and oon an hundrid fold.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And he seide to hem, Wher a lanterne cometh, that it be put vndur a buschel, or vndur a bed? nay, but that it be put on a candilstike?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Ther is no thing hid, that schal not be maad opyn; nethir ony thing is pryuey, that schal not come in to opyn.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If ony man haue eeris of heryng, here he.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he seide to hem, Se ye what ye heren. In what mesure ye meten, it schal be metun to you ayen, and be cast to you.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For it schal be youun to hym that hath, and it schal be takun awei fro him that hath not, also that that he hath.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And he seide, So the kingdom of God is, as if a man caste seede in to the erthe,
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
and he sleepe, and it rise up niyt and dai, and brynge forth seede, and wexe faste, while he woot not.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For the erthe makith fruyt, first the gras, aftirward the ere, and aftir ful fruyt in the ere.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
And whanne of it silf it hath brouyt forth fruyt, anoon he sendith a sikil, for repyng tyme is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And he seide, To what thing schulen we likne the kyngdom of God? or to what parable schulen we comparisoun it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
As a corne of seneuei, which whanne it is sowun in the erthe, is lesse than alle seedis that ben in the erthe;
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
and whanne it is sprongun up, it waxith in to a tre, and is maad gretter than alle erbis; and it makith grete braunchis, so that briddis of heuene moun dwelle vndur the schadewe therof.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And in many suche parablis he spak to hem the word, as thei myyten here;
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
and he spak not to hem with out parable. But he expownede to hise disciplis alle thingis bi hemsilf.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And he seide to hem in that dai, whanne euenyng was come, Passe we ayenward.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
And thei leften the puple, and token hym, so that he was in a boot; and othere bootys weren with hym.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And a greet storm of wynde was maad, and keste wawis in to the boot, so that the boot was ful.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And he was in the hyndir part of the boot, and slepte on a pilewe. And thei reisen hym, and seien to hym, Maistir, perteyneth it not to thee, that we perischen?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And he roos vp, and manasside the wynde, and seide to the see, Be stille, wexe doumbe. And the wynde ceesside, and greet pesiblenesse was maad.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And he seide to hem, What dreden ye? `Ye han no feith yit?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And thei dredden with greet drede, and seiden `ech to other, Who, gessist thou, is this? for the wynde and the see obeschen to hym.
