Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And He began to teach again by the sea-side, and there was gathered unto Him a great multitude; so that He went into a ship, and sat on board, and all the people were by the sea, upon the shore.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And He taught them many things by similitudes, and said to them in his instruction,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
hearken, Behold a sower went out to sow:
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
and in sowing, some fell by the way-side, and the birds came and ate it up:
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
and some fell on stony ground, where it had not much earth, and it sprang up immediately, because it had not depth of earth;
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
but when the sun rose, it was burnt up, and withered because it had no root:
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
and some fell among thorns, and the thorns grew up and choked it, and it yielded no fruit:
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
and other fell on good ground, and yielded fruit springing up and increasing; and produced some thirty, and some sixty, and some an hundred-fold.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And He said unto them, He that hath ears to hear, let him hear.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And when He was apart from the multitude, those that were about Him with the twelve asked Him concerning the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he said unto them, To you it is granted to know the mystery of the kingdom of God; but unto them that are without all things are delivered in parables:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
that in seeing they may see and not perceive, and in hearing they may hear and not understand, least they should be converted, and their sins be forgiven them.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Then saith He unto them, Do ye not understand this parable? how then will ye understand all my other parables.
14 Såmannen sår ordet.
The sower is he that soweth the word. And these are they by the way-side:
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
where the word is sown; but when they have heard it, Satan cometh immediately, and taketh away the word that was sown in their hearts.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And in like manner, they that are sown as on stony grounds are such, as when they hear the word,
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
immediately receive it with joy, but have no root in themselves, and so continue but for a short season: and then, when affliction cometh, or persecution on account of the word, they are as soon offended.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And those that are sown as among thorns, are these: such as hear the word indeed,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
but the cares of this world, and the deceitfulness of riches, and inordinate desires after other things entering in choke the word, and so it becometh unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And these are they who are like seed sown on good ground: such as hear the word, and receive it; and bring forth fruit, some thirty-fold, and some sixty, and some an hundred.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And He said unto them, Is a candle brought to be put under a bushel, or a bed, and not to be set on a candlestick?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
for there is nothing hidden, which may not be revealed; nor was there any thing concealed, but in order to become manifest.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If any one hath ears to hear, let him hear.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And mind what ye hear: for with what measure ye mete, it shall be measured to you; and more shall be imparted to you that are observant:
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
for whosoever hath, to him more shall be given; and he that hath not, even what he hath, or seemeth to have, shall be taken from him.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And He said, The kingdom of God is as if a man should cast seed into the ground,
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
and sleep, and rise night and day, and the seed should spring up, and increase; he knows not how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For the earth produces fruit of itself, first the blade, then the ear, then the full corn in the ear:
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
but when the fruit is ripe, he immediately puts in the sickle, because the harvest is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And He said, To what shall we compare the kingdom of God, or by what similitude shall we represent it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like to a grain of mustard-seed, which when it is sown in the ground, is one of the lest of all the seeds on the earth:
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
but after it is sown, it grows up, and becomes greater than all herbs, and produces large branches, so that the birds of the air may lodge under it's shadow.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And in many such parables spake He the word to them, as they had ability to hear it: but spake not to them without a parable.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
And He explained all to his disciples in private.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And the same day, in the evening, He saith to them, Let us go over to the other side.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
So they dismissed the multitude, and took Him as He was in the ship. But there were other small vessels likewise with Him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now almost full.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And He was in the stern asleep on a pillow: and they awake Him, and say unto Him, Master, art thou under no concern that we are perishing?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And He rose and rebuked the wind, and said unto the sea, Peace, be still; and the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And He said unto them, Why are ye so fearful? how! have ye no faith?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they were exceedingly afraid, and said to one another, Who is this? that even the wind and the sea obey Him?
