Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And he began agayne to teache by the seesyde. And there gadered to gedder vnto him moche people so greatly yt he entred into a ship and sate in the see and all the people was by the seeside on the shoore.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And he taught them many thynges in similitudes and sayde vnto them in his doctrine:
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Herken to. Beholde There wet out a sower to sowe.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
And it fortuned as he sowed that some fell by the waye syde and the fowles of the ayre came and devoured it vp.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Some fell on stony grounde where it had not moche erth: and by and by sprange vp because it had not deepth of erth:
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
but as sone as the sunne was vp it caught heet and because it had not rotynge wyddred awaye.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
And some fell amonge the thornes and the thornes grewe vp and choked it so that it gave no frute.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And some fell vpon good grounde and dyd yelde frute that sproge and grewe and brought forthe: some thirty folde some sixtie folde and some an hundred folde.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And he sayde vnto them: he that hath eares to heare let him heare.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And when he was alone they yt were aboute him with ye. xii. axed him of ye similitude.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he sayde vnto the. To you it is geve to knowe the mistery of the kyngdome of God. But vnto them that are wt out shall all thinges be done in similitudes:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
yt when they se they shall se and not discerne: and when they heare they shall heare and not vnderstonde: leste at any tyme they shulde tourne and their synnes shuld be forgeve the.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
And he sayde vnto the: Perceave ye not this similitude? how then shulde ye vnderstonde all other similitudes?
14 Såmannen sår ordet.
The sower soweth ye worde.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
And they that are by the wayes syde where the worde is sowen are they to whom assone as they have herde it Satha cometh immediatly and takith awaye the worde that was sowe in their hertes.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And likewise they that are sowen on the stonye groude are they: which when they have harde the worde at once receave it wt gladnes
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
yet have no rotes in them selves and so endure but a tyme: and anone as trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake they fall immediatly.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And they that are sowe amoge the thornes are soche as heare ye worde:
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
and ye care of this worlde and ye disseytfulnes of ryches and the lustes of other thinges entre in and choocke ye worde and it is made vnfrutfull. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And those that weare sowe in good grounde are they that heare the worde and receave it and bringe forth frute some thirty folde some sixty folde some an hundred folde.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And he sayde vnto them: is ye candle lighted to be put vnder a busshell or vnder ye table and not rather to be put on a cadelstick?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothinge so prevy that shall not be opened: nether so secreet but that it shall come abroade.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Yf eny man have eares to heare let him heare.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he sayde vnto them: take hede what ye heare. With what measure ye mete with the same shall it be measured vnto you agayne. And vnto you that heare shall more be geve.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For vnto him yt hath shall it be geven: and from him that hath not shalbe taken awaye even that he hath.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And he sayde: so is the kyngdome of God even as yf a man shuld sowe seed in ye groude
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
and shulde slepe and ryse vp night and daye: and the seede shuld springe and growe vp he not ware.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For ye erth bringeth forthe frute of her silfe: fyrst the blade then the eares after that full corne in the eares.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
And as sone as the frute is brought forth anone he throusteth in ye sykell because the hervest is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And he sayde: where vnto shall we lyke the kyngdome of God? or with what copareson shall we copare it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is lyke a grayne of mustard seed which when it is sowe in the erth is the leest of all seedes that be in the erth:
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
but after that it is sowen it groweth vp and is greatest of all yerbes: and bereth greate brauches so that ye fowles of the ayre maye dwell vnder the shadowe of it.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And with many soche similitudes he preached the worde vnto the after as they myght heare it.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
And with out similitude spake he no thinge vnto them. But when they were aparte he expounded all thinges to his disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And the same daye when even was come he sayde vnto them: let vs passe over vnto the other syde.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
And they lefte the people and toke him even as he was in the shyp. And ther were also with him other shippes.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And ther arose a great storme of wynde and dasshed ye waves into the ship so that it was full.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And he was in the sterne a slepe on a pelowe. And they awoke him and sayde to him: Master carest thou not yt we perisshe?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And he rose vp and rebuked the wynde and sayde vnto the see: peace and be still. And the winde alayed and ther folowed a greate calme.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And he sayde vnto them: why are ye so fearfull? How is it that ye have no fayth?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they feared excedingly and sayde one to another: what felowe is this? For booth winde and see obey him.
