Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And again he began to teach by the sea side. And there is gathered unto him a very great multitude, so that he entered into a boat, and sat in the sea; and all the multitude were by the sea on the land.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And he taught them many things in parables, and said unto them in his teaching,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Hearken: Behold, the sower went forth to sow:
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
and it came to pass, as he sowed, some [seed] fell by the way side, and the birds came and devoured it.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
And other fell on the rocky [ground], where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
and when the sun was risen, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
And other fell among the thorns, and the thorns grew up, and choked it, and it yielded no fruit.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And others fell into the good ground, and yielded fruit, growing up and increasing; and brought forth, thirtyfold, and sixtyfold, and a hundredfold.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And he said, Who hath ears to hear, let him hear.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And when he was alone, they that were about him with the twelve asked of him the parables.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he said unto them, Unto you is given the mystery of the kingdom of God: but unto them that are without, all things are done in parables:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
that seeing they may see, and not perceive; and hearing they may hear, and not understand; lest haply they should turn again, and it should be forgiven them.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
And he saith unto them, Know ye not this parable? and how shall ye know all the parables?
14 Såmannen sår ordet.
The sower soweth the word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
And these are they by the way side, where the word is sown; and when they have heard, straightway cometh Satan, and taketh away the word which hath been sown in them.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And these in like manner are they that are sown upon the rocky [places], who, when they have heard the word, straightway receive it with joy;
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And others are they that are sown among the thorns; these are they that have heard the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
and the cares of the world, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in, choke the word, and it becometh unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And those are they that were sown upon the good ground; such as hear the word, and accept it, and bear fruit, thirtyfold, and sixtyfold, and a hundredfold.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And he said unto them, Is the lamp brought to be put under the bushel, or under the bed, [and] not to be put on the stand?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothing hid, save that it should be manifested; neither was [anything] made secret, but that it should come to light.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If any man hath ears to hear, let him hear.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he said unto them, Take heed what ye hear: with what measure ye mete it shall be measured unto you: and more shall be given unto you.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For he that hath, to him shall be given: and he that hath not, from him shall be taken away even that which he hath.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And he said, So is the kingdom of God, as if a man should cast seed upon the earth;
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, he knoweth not how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
The earth beareth fruit of herself; first the blade, then the ear, then the full corn in the ear.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
But when the fruit is ripe, straightway he putteth forth the sickle, because the harvest is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And he said, How shall we liken the kingdom of God? or in what parable shall we set it forth?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown upon the earth, though it be less than all the seeds that are upon the earth,
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
yet when it is sown, groweth up, and becometh greater than all the herbs, and putteth out great branches; so that the birds of the heaven can lodge under the shadow thereof.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And with many such parables spake he the word unto them, as they were able to hear it:
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
and without a parable spake he not unto them: but privately to his own disciples he expounded all things.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And on that day, when even was come, he saith unto them, Let us go over unto the other side.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
And leaving the multitude, they take him with them, even as he was, in the boat. And other boats were with him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And there ariseth a great storm of wind, and the waves beat into the boat, insomuch that the boat was now filling.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And he himself was in the stern, asleep on the cushion: and they awake him, and say unto him, Master, carest thou not that we perish?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And he awoke, and rebuked the wind, and said unto the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And he said unto them, Why are ye fearful? have ye not yet faith?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
