Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Afterwards Jesus began to teach by the seaside, and a vast multitude of people gathered about him, so that he went on board a boat on the sea, and sat there, while all the people stayed on shore, at the water’s edge.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
Then he began teaching them in parables many things. In his teaching he said to them.
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
"Listen! the Sower once went out to sow,
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
and as he sowed, it happened that some seed fell on the road, and birds came and picked it up;
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
some other seed fell on stony soil, where it had not much earth; and it sprang up quickly because it had no depth of soil,
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
but when the sun rose it was scorched and withered away because it had no root.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Other seed fell among the thorns, and the thorns sprang up and choked it, so that it yielded no crop.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
But some seed fell into good soil and yielded a crop that sprang up and increased, yielding thirty, sixty, or a hundredfold.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
"Any one who has ears to hear," he added, "let him listen to this."
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
When he was alone his followers and the Twelve began asking about the parables.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
He went on to say to them. "The secret truth concerning the kingdom of God has been given to you, but to those outside everything is told in parables,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
so that, "for all their looking they may not see, and for all their hearing, they may not understand, lest perchance they should turn and be pardoned.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
"You do not understand this parable," said Jesus. "Then how will you understand the other parables?
14 Såmannen sår ordet.
"What the Sower sows is the Word. There are those ‘on the wayside’ where the Word is sown.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
As soon as they hear it, Satan immediately comes and snatches away the Word which has been sown in them.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And like the sowing upon ‘stony ground’ are those who, whenever they hear the Word, at once receive it with joy,
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
but because they have no root in themselves they last for a time; but when suffering or persecution ensues because of the Word, they at once fall away.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
There are others who are ‘sown among thorns.’
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
When they have heard the Word, the anxieties of life and the snares of wealth, and all sorts of other ambitions, come in to choke the Word, so that it proves unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
But those, on the other hand, who were sown on that good soil, are those who listen to the Word, and welcome it, and bear fruit, thirty, sixty, or a hundredfold."
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
He went on to say. "Is the lamp brought in to be put under the bushel or the bed? Is it not rather to be put on the lamp-stand?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
There is nothing hidden except what is to be disclosed, and nothing concealed except what is to be revealed.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If any man has ears to hear, let him hear."
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he said to them. "Take heed what you hear. With what measure you measure it will be measured to you, and more will be given to you.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For he who holds, to him will more be given, and he who holds not, from him will be taken even what he holds."
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
"It is with the kingdom of God," he continued, "as if a man should have sown seed in the earth;
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
night and day he sleeps and wakes while the seed is sprouting and growing tall, he knows not how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Of its own accord the earth bears its crops; first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
Then as soon as the crop is ready the man has the sickle put in at once, because harvest-time is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
"To what shall we compare the kingdom of God?" he said again. "in what parable shall we set it forth?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a mustard-seed, which, when sown in the soil, is the smallest seed in the world;
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
yet when sown shoots up and becomes larger than any plant, sending out such branches that the wild birds build their nests under its shadow."
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
With many such illustrations Jesus used to tell his message to people as far as they were able to receive it;
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
and to them it was his practice never to speak except in parables. But he used to explain everything in private to his disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
On the evening of that same day Jesus said to them, "Let us go across to the other side."
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
So, leaving the crowd behind, they took him with them just as he was in the boat; and the other boats were with him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
But a great gale of wind came up, and the waves were dashing into the boat so that it began to fill.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
Now he himself was sleeping on the cushion in the stern, so they woke him up, saying, "Master, do you not care if we perish?"
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And he awoke, rebuked the wind, and said to the sea, "Peace, be still!"
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
The wind fell, and there ensued a great calm. Then he said to them. "Why are you so afraid? Have you still no faith?"
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
Then they were awestruck, and said one to another, "Who can this be, that even the wind and the sea obey him!"
