Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
And he began again to teach by the sea side: and there was gathered to him a great multitude, so that he entered into a ship, and sat in the sea; and the whole multitude was by the sea on the land.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
And he taught them many things by parables, and said to them in his doctrine,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Listen; Behold, there went out a sower to sow:
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
And it came to pass, as he sowed, some fell by the way side, and the fowls of the air came and devoured it up.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
But when the sun was up, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
And some fell among thorns, and the thorns grew up, and choked it, and it yielded no fruit.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And other fell on good ground, and did yield fruit that sprang up and increased; and brought forth, some thirty, and some sixty, and some an hundred.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
And he said to them, He that has ears to hear, let him hear.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
And when he was alone, they that were about him with the twelve asked of him the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
And he said to them, To you it is given to know the mystery of the kingdom of God: but to them that are without, all these things are done in parables:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
That seeing they may see, and not perceive; and hearing they may hear, and not understand; lest at any time they should be converted, and their sins should be forgiven them.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
And he said to them, Know you not this parable? and how then will you know all parables?
14 Såmannen sår ordet.
The sower sows the word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
And these are they by the way side, where the word is sown; but when they have heard, Satan comes immediately, and takes away the word that was sown in their hearts.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
And these are they likewise which are sown on stony ground; who, when they have heard the word, immediately receive it with gladness;
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution rises for the word’s sake, immediately they are offended.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
And these are they which are sown among thorns; such as hear the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
And the cares of this world, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in, choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
And these are they which are sown on good ground; such as hear the word, and receive it, and bring forth fruit, some thirty times, some sixty, and some an hundred.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
And he said to them, Is a candle brought to be put under a bushel, or under a bed? and not to be set on a candlestick?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothing hid, which shall not be manifested; neither was any thing kept secret, but that it should come abroad.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If any man have ears to hear, let him hear.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
And he said to them, Take heed what you hear: with what measure you mete, it shall be measured to you: and to you that hear shall more be given.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For he that has, to him shall be given: and he that has not, from him shall be taken even that which he has.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
And he said, So is the kingdom of God, as if a man should cast seed into the ground;
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
And should sleep, and rise night and day, and the seed should spring and grow up, he knows not how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For the earth brings forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
But when the fruit is brought forth, immediately he puts in the sickle, because the harvest is come.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
And he said, To what shall we liken the kingdom of God? or with what comparison shall we compare it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown in the earth, is less than all the seeds that be in the earth:
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
But when it is sown, it grows up, and becomes greater than all herbs, and shoots out great branches; so that the fowls of the air may lodge under the shadow of it.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
And with many such parables spoke he the word to them, as they were able to hear it.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
But without a parable spoke he not to them: and when they were alone, he expounded all things to his disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
And the same day, when the even was come, he says to them, Let us pass over to the other side.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
And when they had sent away the multitude, they took him even as he was in the ship. And there were also with him other little ships.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
And he was in the hinder part of the ship, asleep on a pillow: and they awake him, and say to him, Master, care you not that we perish?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
And he arose, and rebuked the wind, and said to the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
And he said to them, Why are you so fearful? how is it that you have no faith?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
