Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Kahchu tyigha tane ootatech tu chok tghamweh: kahchu natlone yinkhadesha, kahchu tachin ela ehkyiya, kahchu tu chok tih ali; kahchu atghe tane natlone tike wohzon.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
Kahchu yachioteh ooli natlon yughotyeh, kahchu toowe ehti otsiootihi,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Oochu atahtsuk; Oochu hadesha otles alihi tane anihyihi niyilihi gha:
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
Kahchu intyizon achunihyehti, tahkine yainkhyi tinkuzze, kahchu chua etye yaghatehtyetllon.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Kahchu tahke nooghinklit tsyetgha, atu oonchadi tike ooliite; kahchu kwete ghanaghiyu, atu tike tatghoe:
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
Ahwole chelon sa niniya, maziche ninihklitlon; aha oona maghaye toontooeyi, ayi ihe taihtsutii.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Kahchu tahke nooghinklit ghoos chine chok tgha, kahchu ghoos chine chok ghanaghiyu, kahchu klighatanityetUon, kahchu atuli machiche oolilon.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Kahchu achu nooghinklitlon tike oochu ti, kahchu machiche ooghilyelon ghanaghiyu yu kahchu tainyezho; kahchu yahlonihyu tahke taoketyi tahke chu edzetaiti ketyi, tahke chu keoneti ketyi.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Koohchu yehti, Yaghi matsaghe ooli, inkai ootootsuke yehti.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
Kootoo chlatyo ayi yehkatyelichi yaghi chu keneti onketi matgha tawotya yehti kawotzutne gha.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
Kalichu toewela ooli yehti, Naghunni aghaoochuneoh aoontye atawohtihiglia tyewotye hai koosti Nagha Tgha kyeyi: ahwole ayine tsehtsi natihne, atghe ooli keowaahch yehe achatih:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
Wai oochui, kahchu atu hlyenahotihi gha; kahchu ooghatitsukooh ooghatootsukassi lon, kahchu atu klaghatootsukassilon; koohchu oolita ghooghanetyela, koometselihi kooya oone oochatulel akhe.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Kahchu toowela ooli yehti, Tiyeghakehe atawahtiha ooli kehe yaghaghahtai kehe? koohchu yeghateh atawahtiha atghe otech?
14 Såmannen sår ordet.
Oonehyene oonehyoh sa.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Kahchu aghatane tinkuzze tatihne sa chunihyehti; ahwole kootoo ooghatitsukassi kooh ghaghatai metseli kwoto otsidesha, kahchu yazake yuhniyatiooh yadzye ta otsi.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Kahchu aghatane chunihye ine tsye tgha; kootoo sa ooghatitsuk, kwete neooatiooh soochanetye;
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
Kahchu atu ghai ighutaklilon aghatane hahte, kwa tiootsi zon ghaghatalon, ootlwe kootoo sookhaootaya kootoo hlachatatane niwoya sa tachi kwete chahte intighatesah.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Kahchu aghatane ayi yachunihyene ghoos chok chine tgha; ayi sa ooghatitsuh,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
Kooh tidi tike indi, kahchu mihe atsunnetahe yu mihe tatintlon yu, kahchu machachintye achu ooli kwenachaghila otcho ooli sa, kahchu atu machiche ooli. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Kahchu ayi mehoochunihyehe tike oochute; ayi ootitsukne sa, kahchu niooatioone, kahchu machiche ooli, tahke taoketyi enetyi, tahke chu edzetaitiketyi, tahke chu keonetiketyi.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
Kahchu toowela yehti, Nachila takooche nichualli ghotwetghulle yue take ustyi koole? koohchu atu nichiooite takoochechine?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Agha atuli nachunehi atu mewotuti; kahchu atuli tanetcha maghuchata iyu aoontye, ahwole atachuteassi.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Koole matsaghe oolyetane inkai ootootsukassi.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
Kahchu toowela ooli yehti, Tyeke ayi ootahtsukki: ayi ihe tikeghaklyeli, ayieh nagha tsi tiketsalelassi: kahchu naghai ootaghahtsukki, ootehchi nahachuallassi.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Yaghi ayehi, machuallassi: kahchu yaghi atu ayehi, mehwayachutallassi koole ayi ayehi.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
Kahchu toowela ooli yehti, Koohia ootye oontye Nagha Tgha kyeyi, hletye teze oochunehyehti oodihyitl keoontye;
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
Kahchu satyi, kahchu niiya hatleke chu dzine chu, kahchu achunehyehti ghanaghihu, atu ataoti noontye sikooh.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Ghoo yaghi tike atai hahte otsi ghanaghihu; hatse kloke eli, kahchu hachaghinaghiyu, kahchu otlweh ootles.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
Kahchu yaghi chiche ghanaghihuta, kwete atataz, khoo chotazze dzine eli.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Towehchu yehtilon, Tyechi otsi gha Nagha Tgha kehchi niwowotal aoontye manatake? koole hletyi indi nighaootal aoontye?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
Hleoontye oochuniliyehti ehlatye yutanikluchi machiche, kwa nichalesta oonahyehe tike, eyi zon natsutli anetye oochu ihyehe tike tih:
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
Kwa aochelesta, oochu nichulesta ayi zon otehchi yaincha anetye nichulihchassi, kahchu matatse natlon; kahchu ayiti chua yayue sacha iyue tehtsi.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
Kahchu ayi etye akyehchi oochatihi ihe ehyatatilon, ghanawesittih oohasoohtsoo gha.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
Ahwole atu ya-i-ti-tyes ate atu yachiwotyehlon: kahchu sahta aghatinta, yaotatichne atghe yatatilon.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
Kahchu ayi dzinee, kahkachi aocha, toowehchu yehti, Onka nataghokye taityechi.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
Kahchu yite kitehalon tane natlone, nighatila aoontye sikooh. Kahchu kooyeh testyetlon tachin ela ihe.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Kahchu intsi chok niya, kahchu tuyune nachalon tachin ela kooyeghe tiketlalon, kwa hlilon tadesmanooh.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
Ahwole atai haiseuhi, satyi tsiatakyeh: kahchu tsikiyaniha, toowehchu kiyehti Metihi, atu aghaititawoala tghataozitassi?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Kahchu niiya, kahchu intsi tsiwoti, toowehchu yehti tu chok, Tyeke tahtsi. Kahchu intsi atyehzut, kahchu ohtye tyesghutl.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
Kahchu toowela ooli yehti, Yehoogha onenatyetl aoontye? yehoogha atu a kootahti aoontye?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
Kahchu ohtye onighanintyetl, kahchu toowela klaghatati, Ye teze alontye koole intsi ateate chu tu chok yuzehtso?
