Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
At another time, when He went to the synagogue, there was a man there with one arm shrivelled up.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
They closely watched Him to see whether He would cure him on the Sabbath--so as to have a charge to bring against Him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
"Come forward," said He to the man with the shrivelled arm.
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
Then He asked them, "Are we allowed to do good on the Sabbath, or to do evil? to save a life, or to destroy one?" They remained silent.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
Grieved and indignant at the hardening of their hearts, He looked round on them with anger, and said to the man, "Stretch out your arm." He stretched it out, and the arm was completely restored.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
But no sooner had the Pharisees left the synagogue than they held a consultation with the Herodians against Jesus, to devise some means of destroying Him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
Accordingly Jesus withdrew with His disciples to the Lake, and a vast crowd of people from Galilee followed Him;
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
and from Judaea and Jerusalem and Idumaea and from beyond the Jordan and from the district of Tyre and Sidon there came to Him a vast crowd, hearing of all that He was doing.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
So He gave directions to His disciples to keep a small boat in constant attendance on Him because of the throng--to prevent their crushing Him.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
For He had cured many of the people, so that all who had any ailments pressed upon Him, to touch Him.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
And the foul spirits, whenever they saw Him, threw themselves down at His feet, screaming out: "You are the Son of God."
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
But He many a time checked them, forbidding them to say who He was.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
Then He went up the hill; and those whom He Himself chose He called, and they came to Him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
He appointed twelve of them, that they might be with Him, and that He might also send them to proclaim His Message,
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
with authority to expel the demons.
16 og han gav Simon navnet Peter,
These twelve were Simon (to whom He gave the surname of Peter),
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
James the son of Zabdi and John the brother of James (these two He surnamed Boanerges, that is 'Sons of Thunder'),
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
Andrew, Philip, Bartholomew, Matthew, Thomas, James the son of Alphaeus, Thaddaeus, Simon the Cananaean,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
and Judas Iscariot, the man who also betrayed Him.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
And He went into a house. But again the crowd assembled, so that there was no opportunity for them even to snatch a meal.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
Hearing of this, His relatives came to seize Him by force, for they said, "He is out of his mind."
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
The Scribes, too, who had come down from Jerusalem said, "He has Baal-zebul in him; and it is by the power of the Prince of the demons that he expels the demons."
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
So He called them to Him, and using figurative language He appealed to them, saying, "How is it possible for Satan to expel Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
For if civil war breaks out in a kingdom, nothing can make that kingdom last;
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
and if a family splits into parties, that family cannot continue.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
So if Satan has risen in arms and has made war upon himself, stand he cannot, but meets his end.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
Nay, no one can go into a strong man's house and carry off his property, unless he first binds the strong man, and then he will plunder his house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
In solemn truth I tell you that all their sins may be pardoned to the sons of men, and all their blasphemies, however they may have blasphemed;
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
This was because they said, "He is possessed by a foul spirit."
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
By this time His mother and His brothers arrive, and standing outside they send a message to Him to call Him.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
Now a crowd was sitting round Him; so they tell Him, "Your mother and your brothers and sisters are outside, inquiring for you."
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
"Who are my mother and my brothers?" He replied.
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
And, fixing His eyes on the people who were sitting round Him in a circle, He said,
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
"Here are my mother and my brothers. For wherever there is one who has been obedient to God, there is my brother--my sister--and my mother."
