Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
And again Jesus entered into a synagogue. And there was a man there, whose hand was withered.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
And they watched him, that if he should heal on the sabbath, they might accuse him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
And he said to the man of the withered hand: Stand up in the midst.
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
And he said also to them: Is it lawful to do good on the sabbath, or to do evil? to give life to a person, or to destroy? But they were silent
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
And he looked on them with indignation, being grieved with the hardness of their heart. And he said to the man: Stretch forth thy hand. And he stretched forth, and his hand was restored.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
And the Pharisees went out, that very hour, with the domestics of Herod, and held a consultation against him, how they might destroy him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
And Jesus retired with his disciples to the sea. And many people joined him from Galilee, and from Judaea,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
and from Jerusalem, and from Idumaea, and from beyond Jordan, and from Tyre, and from Sidon: great multitudes, when they heard all that he did, came to him.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
And he told his disciples to bring him a ship, on account of the multitude, lest they should crowd upon him
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
For he had healed many, so that they rushed upon him, in order to touch him.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
And they who were afflicted with unclean spirits, when they saw him, fell down and cried out, and said: Thou art the Son of God.
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
And he charged them much, not to make him known.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
And he ascended a mountain, and called whom he pleased; and they came to him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
And he chose twelve to be with him, whom he would send out to preach,
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
and who would have power to heal the sick, and to cast out demons.
16 og han gav Simon navnet Peter,
And to Simon he gave the name of Cephas.
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
And to James the son of Zebedee and to John the brother of James, he gave the name of Boanerges, that is, Sons of thunder.
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
And he chose also Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Canaanite,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
And Judas Iscariot, who betrayed him. And they came to the house:
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
and the multitude assembled again, so that they could not eat bread.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
And his kinsmen heard, and went out to take him; for they said: He is out of his reason.
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
And those Scribes that had come down from Jerusalem, said: Beelzebub is in him; and by the prince of demons he expelleth demons.
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
And Jesus called them, and said to them, by similitudes: How can Satan cast out Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
For if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
And if a house be divided against itself, that house cannot stand.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
And if Satan rise up against himself and be divided, he cannot stand, but is at an end.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
No one can enter the house of a strong man, and plunder his goods, unless he first bind the strong man; and then he may rob his house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
Verily I say to you: All sins, and the blasphemies that men may utter, may be forgiven them:
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
Because they had said: An unclean spirit is in him.
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
And his mother and his brothers came, and, standing without, sent to call him to them.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
And the multitude were sitting around him, and they said to him: Lo, thy mother and thy brothers, without, call for thee.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
He replied, and said to them: Who is my mother? and who are my brothers?
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
And he looked upon those who sat by him, and said: Behold my mother! and, behold my brothers!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
For whoever shall do the pleasure of God, he is my brother, and my sister, and my mother.
